Filosofi betyr "kjærlighet til visdom". "Betegnelsen stammer fra antikkens greske filosofer og omfattet opprinnelig ethvert forsøk på å forstå og forklare verden eller naturen og dens prosesser samt å utlede og begrunne forskrifter for livsførsel." (Snl). Åndelighet kan sies å være en søken etter noe som er større enn oss selv; utenfor det materielle, og som avgjørende kan virke til utvikling av mennesket. Finnes det en bro melom filosofi og åndelighet?
- som Platon (427-347 f.Kr.) hadde i tankene da han skrev om Erkjenn deg selv - med det åndelige som en forutsetning for å mer og mer kjenne seg selv -
- Salongen "Et redaksjonelt uavhengig nettidsskrift for filosofi og idéhistorie, der målet er å skape landets viktigste møteplass for filosofer, idéhistorikere og alle som er interesserte i disse fagene."
Astrofysikere har observert at jorden befinner seg i et underlig riktig; "finstemt" solsystem der liv på jorda avhenger av denne finstemthet:
- Hvis jorda var 10% nærmere sola ville den økte varmen umuliggjort liv, og hvis jorden hadde vært 10% lenger unna vil det vært en intens kulde som heller ikke hadde muliggjort vann i flytende tilstand på jorda.
- Hvis jorda hadde rotert 10% raskere er det beregnet at det kunne resultert i vindstyrker opp i 300-400km/t.
- Hvis den hadde rotert 10% saktere kunne den økte solstrålingen virke til temperaturer opp i 60-80 grader og tilsvarende meget lavere nattetemperaturer som også hadde gjort liv meget mindre sannsynlig i den avanserte form vi finner på Jorden.
- Det at vi har månen som roterer rundt jorden stabiliserer jordens akse og er meget gunstig for å virke til livgivende havstrømmer forårsaket av månens tyngdekraft.
- Videre har vi solsystemets største planet Jupiter som virker som et gigantisk skjold for jorden mot asteroider, meteorer og kometer som ellers kunne vært fatalt utslettende for livet på jorden. Det at den er en gassplanet, men likevel har en gravitasjon på 2,5 ganger av pga. en masse som er 318 ganger større enn jordens er en del av dette. Den er meget effektiv til å tiltrekke seg det som kunne skade jorden og det blir bare sugd inn i den uten å la deler av det «spretter» ut igjen mot jorden.
- Hvis Jupiter hadde vært 10% nærmere jorden hadde den bare vært et skjold for Venus - og hadde den vært 10% lenger vekk hadde den bare vært et skjold for Mars.
Det er i denne finstemthet at Homo Sapiens; «Det tenkende mennesket», dukket opp for omtrent 300.000 år siden.
Hvis man tenker at tid er knyttet til en rekkefølge av årsak - virkning, blir dette uten mening "bakenfor" der tiden startet og således umuligjør en fysisk årsak til "The big bang" før dette skjedde; med utgangspunkt i tid 0: Det var ikke noe tid dette kunne skje i! Det kan løses med eksistens av "åndelig dimensjon" - ubundet av tid, men med mulighet for virkning til "å sette tid i gang".
- og ordet "tro" kan være et "farlig ord" for troen! Dette ordet med bare 3 bokstaver kan virke for lite i innhold fordi det ofte koples til en begrenset "jordisk" mening av ordet, og dermed medvirke til å holde de ikke-troende på avstand fra "tro" og Gud. Jeg tenker at "åndelig tro" kan sies å være "tillit og innsikt"- som en innsikt utover menneskets "vanlige evner"
- Ramses 2. som farao i Egypt 1279-1213 som bl.a. utmerket seg med historiens første fredsavtaler
- Moses rundt 1200 (?) - Tok han med seg storheten fra Egypt til et annet folk?
- Zarathustra (før 700 f.Kr.) - Religionsstifter som innførte monoteisme Han profeterte også om kommende "åndelige lærere" - om Jesus (vismennene i Matt 2,1 påfallende mulige som prester og "stjernetydere")
- Lao Tze (5 - 6. århundre f.Kr. ) - tenker, skribent og arkivar - "Tao Te Ching" som på norsk kan bety "Veien og dens kraft".
- Confucius (551-479 f.Kr.) - en av de store profeter og visdomslærere
Den unge Maria vandret
engang til Betlehem by
forteller den gamle legende
som alltid er like ny.
Det var ikke rom i herberget.
Men stallen var lun og varm.
Så fødte hun der sin sønn
støttet av Josefs arm.
Stjernesoler og vismenn.
Hyrder og englekor.
Hva tenkte den mørke Josef
som aldri mælte et ord?
Gjennomstrålet av himmelsk glans
lyste de hellige to.
Hva tenkte den mørke Josef
som bare var trofast og god?
Kanhende han svøpte sin kappe
litt bedre om barnet og moren.
Slik vernet han ordløs menneskets drøm,
den hellige Josef av jorden.
Inger Hagerup (1905-1985)
"Menneskesønnen"
Christian Skredsvig (1854-1924)
- "Fremragende" Junia - en kvinnelig apostel - og som mulig "latinisert" utgave av Johanna som kan se ut til å ha også vært en disippel (hvis man tenker at det var kvinner som kunne være det - og det synes jeg vi skal begynne å tenke!) som her i Lukas 8.3. Der ser det også ut som hun i sin sosiale stilling kunne være en betydelig økonokisk bidragsyter for at Jesus kunne gjennomføre sine disippelvandringer. Junia er bare nevt et (spesielt viktig) sted i Bibelen: i Romerbrevet 16,7 og i eldste kopier av grunnteksten kan benevnes som "fremragende blant apostlene", sammen med sin mann Andronikos, som også var apostel i Roma.
Hva som hadde gjort at hun kom i fengsel for sin "trosaktivitet" sammen med sin mann har vi dessverre ikke noe om, men vi kan anta at det kan ha vært av en "beste provoserende" grunn for romernes "gudelære".
Den gode greske biskop og kirkefader Johannes Khrysostomos (347-407) kommenterte hennes tittel slik:
Det å være apostel er noe utmerket. Men å være «fremragende blant apostlene» er en fantastisk lovprisning. De var fremragende på grunn av deres arbeid og dydige handlinger. Hvor stor visdom må denne kvinnen ha hatt siden hun ble ansett verdig tittelen «apostel».
Men så: På slutten av 1200-tallet begynte noen å tenke at Junia som kvinne og apostel var en dårlig kombinasjon for kirkens lære, og så dukker "Junias" skriftlig opp som et angivelig mannsnavn . Den første fremstillingen av Junia som mann, ved den mannlige navnformen Junias, ser ut til å ha kommer fra Aegidius av Roma (1243-1316) som omtalte Andronikos og Junia som "disse ærefulle mennene" i en kommentar uten noen forklaring. Det at paven på den tiden var "verstingpaven"... Bonifatius 8. (1235-1303) og pave (1294-1303) som han arbeidet for, hjalp vel heller ikke meget for å beholde "Junia".
Hun ble, på meget overtid, "Junia" først i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet, og fullt restituert i 2024-oversettelsen (som en underkommunisert stor begivenhet!) som apostel og noe spesielt positivt blant dem. Jeg er forøvrig eneste som har holdt foredrag om "Junia-saken" i Norge; i Helgerud kirke i 2025.
En bok faglig sterk bok om dette: "Junia: The First Woman Apostl"av den amerikanske professor Eldon Jay Epp (Fortress Press, 2005). Han skriver at Junia-saken har vært til skam for teologer verden over i mange år, og spesielt i vår tid da falskneriet også kom med i det som
regnes som en standard faglig referanse for NT på gresk for teologer;
"Nestle-Aland: Novum Testamentum Graece" - og jeg skrev første den første wikipedia-artikkel om Eldon - og det var jo en del merkelig med først på norsk om han.
"Johannas Evangelium" - et manglende skrift
Kristendommen, eller "Veien" som den nye åndelige bevegelsen het den gang i første århundre, var en revolusjon for kvinners frihet!. Paulus sier det slik i Brevet til Galaterne (Gal 3,28): "Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus." Det var store muligheter for dem til å delta i menighetene med like oppgaver som menn. De mistet sin frihet tidlig bl.a. med forfalskninger av Bibelen fra kopiskriverne og en kirke som laget en maktstruktur der kvinner ikke ble nok verdsatt.
Hvis kvinnene hadde fått beholde sin frihet fra Veien kunne verden ha blitt et bedre sted!
- Johannes Tauler (ca.1300-1361) (den tyske Wikipediasiden er spesielt dyp) - "Mesterboken" (Agape forlag, 1978)
- Hildegard av Bingen (1098-1179) - Et lysende renessansemenneske på forskudd! Kort foredrag om Hildegard i NRK-"Mytekalenderen" (håper det er passe greit for NRK):
- Giovanni Pico della Mirandola (ca.1463-1494) holdt i 1486 en berømt offentlig tale; "Om menneskets verdighet", som regnes som den italienske renessanses «manifest».
- Guru Nanak (1469-1539) var en indisk åndelig lærer, mystiker og poet, som regnes som grunnleggeren av sikhismen. Han forkastet hinduismens ritualer og kastesystemer og i stedet la vekt på et liv preget av forestillingen om en enhetlig, altomfattende guddom. Flertallet av befolkningen i Punjab og rundt 2 prosent av Indias befolkning er sikher. I Norge er det ca. 5000 sikher.
- Fjodor Dostojevskij (1821-1881) - og Geir Kjetsaa (1937-2008) - et menneske som gjorde meg stolt av å arbeide for Universitetet i Oslo! - Erik Jersenius: "Den stålhårde kämpen" - Dostojevskijs “Bröderna Karamazov” en illavarslande profetia om 1900-talet som nihilismens århundrade - På spaning efter "Människan inom människan"
- Egil A. Wyller (1925-2021) filosof, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo i et av sine usedvanlige foredrag som jeg fikk tatt opp i "Henologisk forum" ved UiO; "Platon på norsk":
Her er et annet foredag i Henologisk forum "Tårene fra Himmelen - Mozarts musikk i lys av lyrikk":
Før pausen:
Etter pausen:
- Anne-Lise Strøm (1940–2025) - Hun var en meget god støtte for arbeidet med Fadervår, og ba resultatet av dette arbeide internt i klosteret.
- og fra de andre fra urfolk rundt omkring på jorden - som dessverre er mindre kjente i ettertid -
-
Om islam
Jesus er en profet i Koranen, men mangler en del innhold som må leses i Bibelen: Her er ikke hans lignelser. Hans dype
solidaritet med de foraktede utgruppene; spedalske. samaritanerne osv., som var en provoserende radikal
måte å være
på for mange den gang, er ikke der.
"Åpningsbønnen" i Koranen, som ser ut til å være inspirert av Fadervår, synes jeg har noe spesielt å legge merke til: De kristne strevde med et meget problematisk 6. ledd i Fadervår, der Koranen har en meget bedre tekst akkurat der, også det 6. ledd; "Led oss på den rette vei". Den greske grunnteksten i Bibelen av 6. bønnen; oversatt i en såkalt "konkordant" (ord-for-ord-) oversettelse er slik; "Led oss ikke inn i fristelse"- og slik har det stått i verdens Bibler siden 300-tallet. En løsning på dette problemet kan sees under på siden.
Etter Muhammeds død
ble det en splittelse i hva som skulle gi bakgrunnen til å velge øverste
leder etter han, da han ikke fikk sønner, selv om han hadde 11(?) koner, som han fikk mange døtre med. Dette
resulterte i sunni- og sjiaislam.
Da "Hanbali-skolen", etter Ahmad ibn Hanbal (780–855), mente at tolkning av Koranen ikke er mulig (bare på en måte), fikk det dårlig virkning på tenkningen.
Al-Ghazali (1058-1111) ser også ut til å ha hatt en dårlig virkning på tenkningen: Han mente at Gud forandret naturlovene hele tiden, slik at det ikke var verdt et strev å finne ut av disse. Det ser ut til å fått en meget innsnevrende virkning på tenkningen, også utover det åndelige.
I Oman har de nå en mer tolerant utgave av Islam; som har utviklet seg til å fungere på en annen måte enn sunni- og sjiaislam. Fordi sunni og sjia ofte har vært "i tottene på hverandre" har det dessverre resultert i en gjensidig forsterkning av fundamentalisme.
Koranen har problematiske tekster i likhet med tekster i Det gamle testamentet i Bibelen. Er det en økende forståelse for det innen islam? Det som kan sees for oversettelser av "Kvinnene": 4;34 kan tyde på at noe skjer.
Det store spørsmålet: "Var det noen bakenforliggende, dypere "årsak" til at islam dukket opp på 600-tallet?" Ble islam et "symptom" på noe som hadde utviklet seg i kristendommen? - Hvorfor islam - med en "allmektig Gud"? Kan ordene om Jesus på "det riktigste sted i verden for akkurat de ordene"; på innerveggen av en åttekantet helligdom i Jesusalem, der kong Salomo fikk bygget jødenes tempel for 3000 år siden, ha noe med det å gjøre?
- Let's Talk Religion synes jeg er en interessant Youtube-kanal for dypere åndelighet.
- Fra Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1792) og tekstforfatteren Emanuel Schikaneder (1751-1812) opera "Tryllefløyten": "Nattens dronnings arie" - og når Tamino der i første akt spør Papageno om han har sett Nattens dronning noen gang, svarer han: "Er du ikke riktig klok? Tror du hun går rundt og viser seg for hvem som helst?"...
- Cherokee-urfolket i Nord-Amerika har fortellingen: «Kampen mellom de to ulver i mennesket»:
En bestefar fortalte barnebarnet:
Gutten min, det foregår en kamp mellom to ulver inni oss alle:
Den ene ulven er ond. Den representerer sinne, misunnelse, sjalusi, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, bitterhet, mindreverdighet, løgner, falsk stolthet og ego.
Den andre ulven er er god. Den representerer glede, fred, kjærlighet, håp, ro,ydmykhet, godhet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro.
Barnebarnet tenkte på dette i noen minutter før han spurte bestefaren:
Hvilken av ulvene vinner kampen?
Den gamle så alvorlig på barnebarnet og svarte:
Den du mater!
- og spørsmålet er også: Hvem var alle de tilsynelatende referenter på de mange merkelig-for-slikt-steder i evangeliene? Hvor mye friheter tok evangelieforfatterne seg i sine historier om Jesus? I motsatt referentvirke: Apostlenes gjerninger 1; 3: "Etter å ha lidd døden sto han levende fram for dem med mange klare bevis på at han levde: I førti dager viste han seg for dem og talte om det som hører Guds rike til." Merkelig lite er referert fra de førti dagers tale fra Jesus. Hva han sa som oppstått fra de døde burde vel vært spesielt viktig å få med -
En vei gjennom Bibelen - og det nødvendige med å kunne ha flere tanker i hodet samtidig... - og finner du en Vei?
"Langt, langt borte saa han noget lyse og glitre"
Theodor Kittelsen (1857-1914)
Det gamle testamentet (GT) om jødenes historie er preget av jødenes historieforteller-tradisjon, med de metoder for gjengivelse av de gamle historier som var vanlige den gang. Dette som et utgangspunkt for lesningen. GT kan se ut til å ha i seg en åndelighet fra gamle Egypt, der Moses kan tatt med seg "åndelig kunnskap" til jødene fra en kultur som var noe helt spesielt i to tusener av år, og med Ramses 2. som et høydepunkt.
Det var 3 hovedgrener av åndelighet i Israel: fariseere, saddukeere og de jeg synes er de spesielt interessante; esseerne. Sistnevnte er vanskelig å få øye på i Bibelen. Man kan å se spor av dem i NT, og den jødiske hstorieskiver Philo (ca. 20 f,vt. ca.50) ("Filon" på norsk) er en av kildene for kunnskap om dem. .
Skriftene i Det nye testamentet (NT) er også fra skrevne kopier, av kopier og kopier igjen i flere ledd fra orginaltekstene. Disse kopiene til NT ble skrevet på ark laget av papyrus, og takket være den tørre sanden i Egypt ble de mer eller mindre bevart for oss i ettertid. Lite fra det som var det gamle Israel er funnet av skriftlige kilder for NT. Andre kilder er også mulig å spore opp.
Avskriftene kan også kan si noe om ideologiske og teologiske grep som ble tatt gjennom de som skrev nye kopier, og som kan se ut til å ha fått konsekvenser for bl.a. kvinnens stilling i kristendommen. En bok som jeg anbefaler, som har viktige bidrag til oppklaring i dette- "Jesus feilsitert - slik forandret de Bibelen" - Bart D. Ehrman, professor i religionsvitenskap ved University of North Carolina, oversatt av Tor Egge (Papp Forlag 2006)
Opprinnelig tittel "Misquoting Jesus: The Story Behind Who Changed the Bible and Why" (" Whose Word Is It?" i UK utgave) HarperCollins - 2005 -
Vigmostad & Bjørke kjøpte forlaget Tun Forlag, som kjøpte det opprinnelige; PAPP Forlag i 2007 - Vigmostad & Bjørke har vært underlig passiv i forhold til videre salg av denne tidløse boken!
En del av kritikken fra det ("konserrvative") teologiske fagmiljøet var at dette var gammelt nytt; allerede en del av grunnfagspensum i teologi (må undersøkes). Hvorfor er det da ikke kommet ut tydeligere før? Det slår jo tilbake på de som laget dette grunnfagstudiet!
Fordi denne boken ble behandlet såpass slett av fagmiljøet i Norge, og ikke lenger er i salg, legger jeg den ut (ikke helt "innenfor"...men ) her - og finn gjerne et eksemplar på et antikvariat til din bokhylle!
Den romerske keiser Diokletian (243-313) satte i gang en forfølgelse av de kristne i 303 og fikk en stor mengde skrifter brent. Det kan ha hatt betydning for at vi i dag ikke har de eldste mulige utgaver av skriftene.
Det eldste evangeliet; Evangeliet etter Markus (fra ca. år 70) har en spesiell tyngde som nærmest i tid for det som skjedde. De eldste funnede tekster, og de såkalte kirkefedres sitater fra en eldre utgaver, ender i at kvinnene flyktet redde fra den tomme graven. (16:8). Men - Så kom et og flere tillegg - da den "brå slutten" tok seg dårlig ut?... i forhold til beretningene der i slutten av de andre evangeliene. Den lengste av variantene brukes av Bibeselskapet. Den har en avvikende form fra resten Markus´s skrivestil (i følge forskere), og oppfordringen til å sette Gud på prøve er heller ikke "Markus-teologi".
Spesielt å legge merke til er at Evangeliet etter Lukas og fortsettelsen; Apostlenes gjerninger, har ikke Jesu død som et sonoffer; men sorg over hans død som fører menneskene inn i nærere forhold til Gud. Om dette (begynner 6;25): Megan Lewis i samtale med Bart D. Ehrman: The Surprising Reason Luke Removed Atonement from His Gospel
Jesus er "den rettferdige martyr" og det som fører mennesket nærmere Gud hos Lukas er ikke Jesu død som et sonoffer; men sorg over drapet på Jesus.
Det sist skrevne evangeliet; Evangeliet etter Johannes, har en betydelig annen fremstilling av Jesus i forhold til de 3 andre evangeliene. Er det noe problem? De mange samtaler gjengitt der er forøvrig ett logisk problem. Forfatteren(e) kunne ikke få disse samtalene overlevert i slike detaljer i det tidspennet det dreier seg om.
Før evangeliene og brevene til Paulus hadde de kristne, foruten den muntlige overlevering, Jesu lære bare samlet i en bønn han hadde laget og satt sammen med deler av jødiske bønner; en "universalbønn"; Fadervår - Herrens bønn. Navnet på bønnen er ikke overlevert/funnet skriftlig i ettertid. Jesus laget denne bønnen også med tanke på at bønner kunne bli for lange på den tiden.
Men så ble det en meget problematisk del der synlig i den greske oversettelsen etter Jesu død (den arameiske muntlige; "første utgave" er ikke funnet skriftlig i ettertid) i tema "fristelse" og Guds hjelp dertil - og dette kan ha blitt til en hel del som senere "årsakenes årsak" - og om det på nettsiden om Herrens bønn og 6. Bønnens mysterium"
Jesse Lyman Hurlbut i boken "The Story of the Christian Church: The Classic Guide to Christian History" (Ravenio Books - 2016):
"CHAPTER V - "The Age of Shadows - From the Martyrdom of St. Paul, 68 A. D. to the Death og St. John,100 A.D.
We name the last generation of the first century, from 68 to 100 A.D., "the Age of Shadows", partly because the gloom of persuction was over the church; but more especially because of all periods in the history, it is the one about which we know the least. We have no longer the clear light of the Book of Acts to guide us; and no author of that age has filled the blank in the history. We would like to read of the later work by such helpers of St. Paul as Timothy, Appolos and Titus, but all these and St. Paul´s other friends drop out of the record at his death. For fifty years after St. Pauls´s life a curtain hangs over the church, through which we strive vainly to look; and when at last it rises, about 120 A.D. with the writings of the earlest church-fathers, we find a church i many aspects very different from that in the days of St. Peter and St. Paul."
Det er her skriftene kan ha begynt å bli endret, med også det som for forskere ser som tilleggsbrev med angivelig Paulus som avsender, fra andre forfattere med bl.a. et meget dårligere syn på kvinners egenskaper. Den begynnende uenigheten rundt Jesu natur virket og meget splittende på kristenheten i tiden som fulgte.
"Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen, utenom Faderen og Sønnen."
Skrev Ireneus av Lyon (125-203) - Det kunne blitt en god tanke til å la dette "hvile i videre" -
-Justin fra Caeserea (100-165) Forfatter og martyr med bakgrunn i utdannelse innen retorikk, poesi og historie
- Tertullian (ca.160 - 220) benevnt som "den første store teolog" og en av de "fire store kirkefedrene" (hvor ble det av mødrene...?) og kom fra byen Karthago i Nord-Afrika. Hans skrift mot kvinners bekledning, kan ha svekket kvinnens stilling i kristendommen.
Hans skrift mot jødene kan ha forårsaket økende mistro mot jøder
Han var første som skrev teologiske skrifter på latin, som "Latinens far" i kristendommen, og det kan ha flyttet mye av definisjonsmakten innen teologien til Roma. Tenkning på andre språk kom i bakgrunnen, selv om det var en fordel av å ha det teologiske arbeidet på et fellesspråk. I Østkirken, med hovedsete i Konstantinopel, var det gresk og ellers landenes språk som ble brukt. Latin var et administarsjonsspråk, og ikke minst et maktspråk, som ikke egnet seg til dypere tenkning - og det ser ut til å ha blitt fatalt når han laget ordet "Trinitas" på latin! Det kan trekkes en linje fra dette til Det fjerde korstog - med voldelighet og ødeleggelse i Konstantinopel
Romertallene, koplet til dette, vanskeliggjorde matematisk- og ellers utvikling av vitenskapelig tenkning, og kan ha medvirket til et dårligere tenkemiljø generelt i Europa. Romertallene ble brukt urimelig lenge etter at islamsk kultur hadde fått de indiske tall, der spesielt 0-tallet var en revolusjon. I Europa mente en "teolog" at 0-tallet var blasfemi; noe tomt - uten selv Gud...
Jeg kom på sporet av Tertullian da jeg lette etter hvem som først "kvasiforklarte" den uforståelige teologien i 6. Bønnen i Herrens Bønn, og dermed bidro til å sementere en fatal meningsløshet videre i 1800 år.
Johan Helmich Roman (1694-1758): Then Svenska Messan - 13 deler
- Johannes Værge - "Det betroede menneske. Opgør med forvreden kristendom" (Forlaget ANIS 2015)
Jesus sa i Evangeliet etter Matteus (Matt 5;25): «Skynd deg å komme overens med motparten din mens du ennå er sammen med ham på veien.» Dette for en vei som kan sette oss på uanede prøvelser - og filmen «De to paver» fra 2019 er et godt eksempel på to som kom overens på veien.
Vår Herre, etter hva vi kan forstå,
han vil det stores vekst frem av det små.
Han skaper ånden som en liten gnist,
som kan bli en ånde-sol til sist,
med stadig klarere og større lue
og stadig likere ham selv å skue.
Personlighedens vekst i gjennem prøvelse,
ved hjertets lutring og ved viljens øvelse,
så felles lykke blir fra plikt til trang,
- det er fra trinn til trinn den skolegang,
som løfter dem, der er av ånde-ætt
til himmelsk myndighet og borgerrett.
Fra et dikt av Per Sivle (1857-1904)
Noen utvalgte kirker - med kirkerommet som et "hvile- og arbeidsrom for sjelen" - for tanker - oppover - innover - utover -
