Himmelske Du som er!
Må navnet ditt være hellig.
Må riket ditt komme.
Må viljen din skje på jorden
slik som i Himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik vi kan tilgi våre skyldnere.
Led oss ut av fristelse til frihet fra det onde.
For Riket er ditt
og Lyset og Skjønnheten i evigheten.


Dette er et resultat av et arbeide med utgangspunkt i en løsning for oversettelse av 6. Bønnen i Fadervår, som har en merkelig og dypt meningsløs (koiné)gresk grunntekst der, som på norsk i en ord-for-ord- oversettelse har vært: "Led oss ikke inn i fristelse". Ordene kan ha forstyrret meget viktig tenkning i to tusener av år for det å være et menneske. Dette er om hvorfor og hvordan vi tenker som vi tenker og gjør som vi gjør. Mer om det på nettsiden: "Fadervår og 6. Bønnens mysterium"

Bønnen er ikke funnet skriftlig på arameisk; som Jesus talte, fra før gresk oversettelse. Det er heller ikke funnet noe navn på Bønnen fra tidlige tider. Den er bevart i tidligste (funnede) skriftlige utgaver i Evangeliet etter Matteus; Matt 6:9-13 og en annen utgave i Evangeliet etter Lukas; Luk 11:2-4.

-

"Du" er for "Den nære Gud", som er "nærmere oss enn oss selv". Med stor "D" er det for Guds storhet over fatteevnen. "Du" virker også til en ikke-begrensende tenkning om "kjønn" knyttet til Gud. Man kan selvfølgelig også sette inn "Far" der

"som er" for sammenheng med "navnet" Gud brukte på seg selv; "Jeg er" på hebraisk: "Jahve", "Jehova" (vokaler ble ikke skrevet på hebraisk på den tiden), gitt oss fra fortellingen i 2 Mos 3:14 om "den brennende busk"; der Moses fikk "navnet" til Gud.

Navnet skulle sies kun på et sted og en gang i året; bare av ypperstepresten da han var i "Det Aller Helligste"; det innerste rommet i Tabernakelet «telthelligdommen» og senere tilsvarende i tempelet kong Salomo fikk bygget som jødenes tempel for 3000 år siden. Dette pga. en meget stor respekt for dette navnet - i innsikt for å unngå banalisering av Det hellige. I det daglige brukte de derfor "Adonai"; på norsk; "Den opphøyede)" (og for dette kunne vel de/vi funnet et bedre ord enn "Herren"?...).

3,14 er forholdet mellom omkretsen og diameteren for en sirkel. Sirkelen kan sees som symbol på Guds egenskaper; uten begynnelse og ende, og omslutter skaperverket i altomfattende kjærlighet.

 

3 bønneledd begynner med "må" for å ivareta verbformen "imperativ 3. person" på gresk som ikke finnes på norsk. Konjuktivformen (ønskeformen) av verbet er mest nærliggende på norsk, men er ikke er så vanlig mer i bruk. Det er en oppfordring og et ønske i dette. Jeg synes "la det skje"-formen i Bibelselskapets oversettelse ikke har et så tydelig ønske i seg som "må det skje".

Det er også en tydeligere tosidighet, som den greske grunnteksten dekker i "må det skje". Dette kan virke til en større tanke for vår del til at "noe kan skje". Det er avgjørende å forstå for 3. Bønnen, der vi ber om at Guds vilje skal skje på jorden. Guds vilje på jorden skjer også gjennom at vår vilje blir mest mulig en vilje i forståelse og respekt for skaperverket. I en "la-det-skje"-form kan det bli en mer passiv tilnærming til valg (eller mangel på valg) som en Guds vilje i dette.

Vi har frihet til å velge med de rammer gitt oss for vår frihet. Det kan være vanskelig å forstå sammenheng i dette: Vi har frihet til å velge fordi Gud er allmektig - og det gode må velges i frihet til å velge for å være det gode.

"Frihet fra det onde" har i seg ord fra det gamle Egypt og det greske tempelet i Delfi: "Kjenn deg selv", som med Jesu ord har sammenheng med; (Matt 7:3) "Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror."

"Frihet fra det onde" har en høyeste betydning med menneskets store forvandlende mulighet i Den Himmelske Lære - En høyeste betydning i målet for Veien (ordet kan sees i "Paulus' forsvarstale for folket", også rett etter i "rådet") som var navnet på "bevegelsen" etter Jesus; før "kristendom" - Veien mot det Teresa av Ávila beskrev som "Den Indre Borgen" - og tankene fra Teresa inn i det norske folkeeventyret "Den syvende far i huset"(?). Teresa skrev også at de som vil komme inn i borgen må sikte høyt; «for Gud "liker best" at man ikke fastsetter grenser for Gud».

Veien fra Jesus i Matt 7;7:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.

Som i videre tenkning ble til til:

Renselse - Opplysning - Forening

og som tre sammenhengende ledd i en gudstjenste:

Syndbekjennelse - Tekstlesning med preken - Nattverden


I ordene i 6/7. Bønnen; "Led oss ut av fristelse til frihet fra det onde!" er det en Forvandlingens Vei. Dette kan symboliseres med en parallell i sommerfuglens utviklingsstadier; til en ny skjønnhet, med også en ny bevegelsesfrihet: Fra et bakkeplan som larve; til et høyere og friere utsyn i et fly-rom som sommerfugl, etter en så stor, gjennomgripende forvandling at "det gamle mennesket dør" for at Det nye mennesket skal "fødes" - og utvikle seg videre mot det ukjente store potensiale for mennesket -

Lovprisningsleddet er lagt til Bønnen i ettertid, og kan tidligst sees skriftlig fra rundt 100-tallet. I Tyskland brukes "die Kraft und die Herrlichkeit" i dette leddet. "Kraften" og "Herligheten" var ordene i norske (danske) Bibler frem til 1873.

"Kraften" er her "Lyset", og "herligheten" er her "Skjønnheten": Skjønnheten i det synlige og lovmessige i skaperverket; spesielt i barna - Skjønnheten i Guds Herlighet og Kjærlighet -

Bønnen som en indre vandring

Vandringen begynner i tiltaleleddet ved å la sinnet komme til ro - for å være i mottagelighet for nærhet til Gud. En sakte nok vandring med "hodet og hjertet" - i ønskelighet og mottagelighet - for å komme innenfor i ordene - med en letende og lærenysgjerrig livsinnstilling - for:

Må viljen din skje

 

 

For utskrift - Lasse Moer - 24.8.2025