Led oss ut av fristelse i en fristelsens tid
- om løsning for et langvarig tekstproblem

Som kronikk i avisen Dagen, med tilhørende artikkel;
"Mener Jesu bønn er oversatt feil – foreslår denne endringen"
(her som en utvidet versjon)

 

«Herrens bønn inneholder store hemmeligheter, den er kort i sine ord og uttrykk, men umåtelig rik på ånd og kraft. Den er et kort sammendrag av Den himmelske lære, og glemmer ikke en eneste ting som kan føres fram i våre bønner."

- Slik innleder biskop Cyprian (ca. 200-260) i Kartago sine tanker om Herrens bønn.

-

Ordene her kan bringe noe nytt inn i bønneteksten; for løsning på det jeg mener er et lite tydeliggjort problem i kirkesamfunn og fra teologer, og som ser ut til å ha vært der fra første utgave på gresk for omtrent 1980 år siden.

Dette handler om temaene "Guds allmektighet" og "fristelse" og har i seg en rekke store problemstillinger: Her møtes teologi, filosofi og psykologi, og i sistnevnte med bl.a. motivasjon og impulskontroll. Dette har i seg store spørsmål som; menneskets frihet til å velge i forhold til Guds allmektighet. Hvorfor? - med Guds allmektighet; er det så mye vanskeligheter for mennesket på jorden? Spørsmålet er om hvordan det onde i verden kan forståes med troen på en allmektig gud; «det ondes problem» i teologien.

Dette er om problemstillinger knyttet til ord i den såkalte 6. (av de 7) bønnen i Herrens bønn; i Evangeliet etter Matteus 6;13 og Lukas 11;4. Det er samme ord på gresk der for 6. bønnen i de to evangelier, som i norsk oversettelse har vært nær grunnteksten som en såkalt konkordant (ord-for-ord) oversettelse med; «Led oss ikke inn i fristelse".

Ordet for "fristelse" på gresk (med latinske bokstaver); "peirasmos" kan også bety «prøvelse», men uansett er det en uforståelig teologi med at Gud bes om å "ikke gjøre". Det er særdeles vanskelig å tenke seg; Gud er det gode! Det vi i ordene ber om at Gud ikke skal gjøre er det meget viktige Gud kan gjøre for oss; lede oss! - «Led oss ikke" er derfor merkelig dårlig å be Gud om - Rollene er «byttet om» i denne del av Herrens Bønn; Gud er byttet ut med Fristeren!

- og hva kan vel «Led oss ikke» ha virket for tenkning om ledelse fra Gud, når ordene kan ha blitt "sittende i ryggmargen" for de troende i denne sentrale bønn; som et midtpunkt i troen, i 2 tusener av år?

-

Menneskets frihet til å velge kan sies å være et besværlig tankeproblem: Hvorfor er vi skapt slik da det bare ser ut til å volde oss problemer? Jeg tenker at det kan dypere forstås som at mennesket har fått en storhet av Gud; i frihet og ansvar for sine valg. Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) formulerte et svar i en av sine romaner: "Bare det er godt som springer ut av vårt frie valg mellom det gode og det onde". Da må vi akseptere at vi også har frihet til å velge det som er noe annet enn det gode.

Mer om dette i  foredrag med Geir Kjetsaa (1937-2008) ved Universitetet i Oslo, som var en verdensressurs i kunnskap om Dostojevskij og oversetter av hans bøker. I det første foredraget er Dostojevskis roman; «Brødrene Karamasov» spesielt belyst, og fra den er "Legenden om Storinkvisitoren" sentral om tema "lidelsen" ved "menneskets frihet til å velge": www.sv.uio.no/tjenester/kunnskap/videoopptak-lydoptak-med-podcastmulighet/foredrag-geir-kjetsaa-dostojevskij-tolstoj.html

-

«Lede inn i fristelse» er forbeholdt «Fristeren» (og mennesket kan bli fristet til å friste seg selv og andre...). Jesus møter fristelsen etter at Ånden har ledet han til de tre fristelser i ørkenen (Matt 4;1-11), som avslutter med at Jesus svarte Fristeren, som ville lede han inn i fristelse, med hvorfor han ikke falt for den tredje fristelsen; «Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve».

-

 I Jakobs brev 1;13 kan en som har sett denne merkelighet i 6. bønnen på gresk ha skrevet: "Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen"

Var det mangel på kommunikasjon (som splittelse) som gjorde at "Jerusalem-kretsen" ikke fikk tatt opp problemet med 6. bønnen med "Paulus-kretsen"?

-

«Led oss ikke inn i fristelse» kan ha blitt en betydelig årsak til et dårligere "tenkeklima" rundt tema fristelse, og til innvirkning også i andre deler av tenkningen, med ord som ikke var til å forstå i forhold til det guds- og ikke minst menneskebildet Jesus viste oss i ord og gjerninger.

Et eksempel på dårlig tenkning er en av forfalskningene av Bibelen som jeg vil jeg trekke frem; den såkalte «Junia-saken»: Paulus hilser til Junia og hennes mann Andronikos i Rom 16;7 . De har vært medfanger i fengselet, og han betegner de som «fremragende blant apostlene». I følge forskerne Richard Bauckham og Ben Witherington kan "Junia" ha vært en latinisert utgave av Johanna; en av Jesu nærmeste kvinner i Luk 8;3, og slik kan dette være en enda større sak. margmowczko.com/junia-jewish-woman-imprisoned


Den greske biskop Johannes Khrysostomos (347-407) kommenterte hennes tittel slik: 

«Det å være apostel er noe utmerket. Men å være «fremragende blant apostlene» er en fantastisk lovprisning. De var fremragende på grunn av deres arbeid og dydige handlinger. Hvor stor visdom må denne kvinnen ha hatt siden hun ble ansett verdig tittelen «apostel»."

Men: På slutten av 1200-tallet "tenkte" en pave at Junia som kvinne og apostel var en meget vanskelig kombinasjon for kirken, og som "fremragende apostel" ble dette for vanskelig å forholde seg til: I 1298 fikk Bonifatius VIII byttet navnet Junia med et angivelig mannsnavn; "Junias". Denne omskrivning til et mannsnavn kan dessverre også sees i Martin Luthers oversettelse av Bibelen i 1522. Et stort logisk problem med «Junias» var forøvrig at ingen het det som mann på den tiden...

Denne omskrivning av Junia til Junias er i ferd med å rettes opp, og rettet opp i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet. Den er likevel ikke helt rettet opp i 2011-oversettelsen, da "De" (Junia og Andronikos) bare "har et godt navn blant apostlene". "fremragende blant apostlene" skal det nok få bli til slutt! Med "et godt navn blant apostlene" er det ikke engang klart at de var apostler.

Den amerikanske teologen Eldon Jay Epp skrev om hva som er mest riktig i forhold til eldste kopier av grunnteksten i boken som blir betegnet som "punktumet" for svaret på spørsmålet om Junia var apostel; "Junia: The First Woman Apostl" - Eldon Jay Epp, professor - (Fortress Press, 2005): Han skriver også at "Junia-saken" har vært til skam for teologer verden over i mange år, og spesielt i vår tid da falskneriet også kom med i det som regnes som en standard faglig referanse for NT på gresk for teologer; "Nestle-Aland: Novum Testamentum Graece".

Videre - fra en kvinnediskriminerende strid, til en sak i den store striden på 300-tallet; «om hvem Jesus er». Her er forfalskningen av 1 Joh 5;7-8 , det såkalte «Comma Johanneum», et eksempel på dette. Isaac Newton (1642-1727) fant at dette var en forfalskning ved å se i eldre kopier. Han var klar over den fare han utsatte seg for med å publisere sitt funn, som konsekvenser av striden, så han skrev i sitt "testamente" at det først måtte publiseres 10 år etter hans død.  Han er ellers kjent som en av verdens mest fremragende tenkere som matematiker, fysiker, astronom og mere til.

-

Ordet "fristelse" trenger nærmere belysning: Det kan defineres slik fra "temptation" i engelske del av Wikipedia med min oversettelse: "Ytre og indre impulser til kortsiktig nytelse og glede som kommer i konflikt med langsiktige mål av høyere etisk og moralsk verdi." I den norske del er det forøvrig ingen som har skrevet om «fristelse». Den "kortsiktige nytelse og glede" kan også være respons på sider ved oss som vi vanligvis ikke har særlig bevissthet om. Ved å følge disse impulser, kan det skade det oss på flere måter: Det er med på å drive oss til overforbruk av jordas ressurser og er kilde til et utall av andre synlige og mindre synlige problemer i vår tilværelse. Med vår tids store utfordringer, særlig i å ta vare på skaperverket, trenger vi mer fristelsesbestandig tenkeevne!

-

 Det kan virke klargjørende å dele opp forløpet av en fristelse i 5 stadier:

1. stadiet er der hvor vi blir utsatt for ytre eller indre impulser, som kan være i form av sanseinntrykk og tanker som dukker opp, mer eller mindre forutsigelig. Så vil det eventuelt få en reaksjon i oss;

2. stadiet der en kjenner en "behagelig forlokkelse" i disse impulser.

3. stadiet er en mer eller mindre bevisst valgsituasjon, som har med hvordan vi velger å forholde oss til denne "behagelige forlokkelse". Det er her "slaget" om fristelsen utspiller seg. Det er her man eventuelt "velger å ikke velge" som kan være som en slapphet i sinnet til å "velge" en minste motstands vei.

Jesu ord for kjærlighetens mangesidige virke, kan lyse opp en vei ut av fristelsen for oss. «Den gyldne regel»; "Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem." (Matt 7;12) er en lang tanke verdt.

Så det som mer uoversiktlig å forholde seg til: "Mørket" kan her få grep på menneskesinnet! Det er etter våre valg er tatt, også i det å «velge å ikke velge» dette kan få inngrep i menneskesinnet, og forsterke det dårlige i våre dårlige valg.

Den ondes navn er på gresk "Diabolos"; som betyr "den som splitter" (og «anklager» og «grenseforskyver» og mere til). Det er noe å tenke på hvis "splittende idéer" kan komme til oss etter våre mer eller mindre oppfattede valgsituasjoner.

Cherokee-folket har en fortelling om dette: «Kampen mellom de to ulver i mennesket»; en bestefar fortalte barnebarnet:

Gutten min, det foregår en kamp mellom to ulver inni oss alle: 

Den ene ulven er ond. Den representerer sinne, misunnelse, sjalusi, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, bitterhet, mindreverdighet, løgner, falsk stolthet og ego. 

Den andre ulven er er god. Den representerer glede, fred, kjærlighet, håp, ro,ydmykhet, godhet, velvilje, empati, generøsitet, sannhet, medlidenhet og tro. 

Barnebarnet tenkte på dette i noen minutter før han spurte bestefaren:
Hvilken av ulvene vinner kampen?

Den gamle så alvorlig på barnebarnet og svarte: 

Den du mater...

Fra www.sidetmedord.no/Erfaringer-og-dikt/Dikt/Erfaringer-og-livsvisdom/De-to-ulvene

De kinesiske tenkeren Lao Tse (500-600 f.Kr) tenkte det slik:

Sterk er den som overvinner andre, men veldig er den som overvinner seg selv. 

Viktor Emil Frankl (1905-1997) professor i nevrologi og psykiatri ved Medizinische Universität Wien, og grunnleggeren av logoterapi og eksistensiell psykoterapi:

Mellom stimulus og respons er det et rom.
I det rommet er vår makt til å velge vårt svar.
I vårt svar ligger vår vekst og vår frihet

Et ord for det motsatte av en fristelse kan virke til mer bevissthet om dette. Jeg har ikke funnet det ordet på noe språk, men Hanna Winsnes (1789 -1872) lyriker, forfatter, oversetter og skribent, sa det slik:

Følg alltid din innskytelse når det gjelder å glede andre!


 I 4. stadiet er valget tatt (mer eller mindre raskt gjennom 3. stadiet) og man begynner en kreativ planlegging, i en vedvarende "behagelig forlokkelse" for fristelsenes gjerninger. Når man befinner seg i det som kan kalles et 4. stadium, kan fornuft og samvittighet blitt sløret, og viljestyrken til det gode blitt redusert. Det mennesket man trodde man kjente er blitt mer ukjent. I en rekkefølge av tanke - vilje - handling kan et resultatet av fristelsen bli et nytt, langvarig tankesett som kan være basert på "flytting av grensestener" (Ordsp 22;28). Moralske grenser fra en eldre og dypere forståelse er utsatt. Det er spesielt farlig å ubevisst flytte disse, slik at de blir flyttet varig til en ny "normaltilstand".

5. stadium; og det største alvor i fristelsen; døden - med avslutning av vår jordiske tid og avsluttede valgmuligheter i fristelsen.

Her har jeg beskrevet en generell gjennomgang av forløpet av en fristelse. Jeg kunne dele opp fristelser i "alvorligshetsgrader", men det får bli opp til den enkelte å mene noe om dette. Det er forskjell på å kjøpe seg en sjokolade for mye (som det likevel kan være viktig nok å motså fristelsen av), enn de mye mer alvorlige fristelser. Det man f.eks. gjør i fristelser mot barn, er i følge Jesus spesielt alvorlig.  

-

En vesentlig årsak til at denne meningsløshet er blitt fastholdt gjennom 2 tusener av år ser ut til å være det at teologer tidlig begynte å "forklare" ordene med «forklaringer» som var meningsløse i forhold til meningen i ordene, slik de står i grunnteksten. Dette ser ut til ha bidratt til å ha øket avstanden mellom folket og de "lærde".

«Den første store teolog»; Tertullian (ca. 160-220), rundt år 200 i byen Kartago i Nord-Afrika fikk «æren» av å være den første «forklarer» av 6. bønnen. Han var forøvrig kjent som spesielt dyktig i sarkasme... Han var kyndig i både gresk og latin, men valgte å skrive på latin, og er regnet som «latinens far» i kristendommen. Men latin var et administrasjonsspråk - og ikke minst et maktspråk! Det kan ha blitt fatalt medvirkende til at han ikke hadde disse ordene i sitt «latinske tenkerom»: «Dette forstår jeg ikke!»

Han skrev heller det som også kan ha blitt fatalt; som en norm til å gjenta den mulighet han ga seg selv for «forklaring» av det uforklarlige, for også "lærde" etter han: ««Led oss ikke inn i fristelse»; det betyr: ikke la oss bli ledet av fristeren.»  (oversatt av meg fra boken "The Lord´s Prayer in the Early Church: The Pearl of Great Price" - Roy Hammerling, professor Concordia College - (Palgrave MacMillan - 2010 - ))

Tertullian skrev også kvinne- og jødefientlige tekster, og en del annet fanteri...

-

Hvor kommer så de merkelige ordene «Led oss ikke inn i fristelse» fra? Det kan vises at alle bønneleddene i utgangspunktet er satt sammen fra jødiske bønner. Slike bønner kunne også formes slik at en "forsterket meningen" i først å takke for eller bekrefte det  Gud ikke gjør, for så å be om det som Gud gjør. Det kan derfor se ut til at «Led oss ikke inn fristelse» kan ha blitt til ved en misforståelse av en slik bønn.

-

I den nyeste oversettelsen fra Bibelselskapet; "Og la oss ikke komme i fristelse", mener jeg at «pendelen har svingt til den andre siden»: Gud er ikke lenger aktivt med for at vi skal bli fristet, men er den som ser ut til å kunne gjøre det slik at vi ikke skal velge de frie valg til å gå inn i fristelsen. Dessuten gir ikke denne oversettelse mening når man allerede er i en fristelse i et senere stadium.

Vi trenger ord i Lys for en vei ut av fristelsen. En løsning for 6. bønnen som bruker viktige "led oss" sammen med "fristelse":


Led oss ut av fristelse


Paulus skrev om å "ledes ut av fristelse" i 1 kor 10;13: "når dere blir fristet, vil han vise en utvei," 

"Led oss ut av fristelse" synliggjør den frihet mennesket har til å gå inn i fristelsen.

"Led oss ut av fristelse" har mulighet i seg til å gi oss styrke når vi merker at vi trenger det i en situasjon der en fristelse er krevende å stå i mot.

I det 4. stadiet av fristelsen; etter at valgene er gjort, er "Led oss ut av fristelse" spesielt riktig: Dette er fristelser som i senere stadier kan ha blitt til varige holdninger og tankemønstre, som har opphav i for lite bevisste valgsituasjoner. Dette kan bl.a. ha med hvordan vårt samfunn har påvirket til en "konsumrettet livsinnstilling".

Fristelser er opphavet til at vi lager oss meninger om mennesker som begrenser dem for oss. Å følge en fristelse til å sette mennesker i «båser» ser ut være et stort problem i vår tid.

Hvor ble det av lyden ute fra de lekende barna? Voksne, og derfor barn, bruker mye mer eller mindre "god tid" på det som skjer på skjermer i mange størrelser. Avhengighetsskapende "skjerm-fristelser" til mindre god tid ser ut til å være et økende problem. Barna er avhengig av de voksne for å ledes ut av slike fristelser. "Led oss ut av fristelse" er ord til å finne veien ut av noe som ser (og høres) ut som en meget dårlig situasjon for barna nå. Barn trenger å få leke til å lære for å utvikle medfødte sosiale, kreative og utforskende evner.

"Led oss ut av fristelse" er ord til mottagelighet for å ledes til en stadig større bevissthet om fristelse; om hvordan vårt sinn virker, og vi velger å la det virke. Gud kan lede oss på Guds utallige, underfulle måter - og med ord som virker for denne mottagelighet.

-

Med «Led oss ut av fristelse» kan 6. og 7. bønnen skrives i sammenheng slik:

 

Led oss ut av fristelse til friheten fra det onde.  

Oversatt til tysk:

Führe uns aus Versuchung zur Freihet von dem Bösen.

og engelsk:

Lead us out of temptation to the freedom from the evil. 

 

Dette for også å ta til oss urfolkets ord: 

Vi arver ikke jorden av våre foreldre, men låner den av våre barn!

Bønnen er til virke for dette som «umåtelig rik på ånd og kraft" - til mening i "dybde og bredde og høyde" - for ledelse fra Gud i en tid der fristelsene ser ut til å være mer komplekse og påtrengende i forhold til tidligere tider i menneskets historie.

 

 

Engelsk (auto)oversettelse - Lasse Moer - oppdatert 13.12.2023