«Herrens bønn inneholder store hemmeligheter, den er kort i sine ord og uttrykk, men umåtelig rik på ånd og kraft. Den er et kort sammendrag av Den himmelske lære, og glemmer ikke en eneste ting som kan føres fram i våre bønner." - Slik innleder biskop Cyprian (ca. 200-260) i Kartago sine tanker om Herrens bønn. - Ordene her kan bringe noe nytt inn i bønneteksten; for løsning på det jeg mener er et lite tydeliggjort problem i kirkesamfunn og fra teologer, og som ser ut til å ha vært der fra første utgave på gresk for omtrent 1980 år siden. Dette handler om temaene "Guds allmektighet" og "fristelse" og har i seg en rekke store problemstillinger: Her møtes teologi, filosofi og psykologi, og i sistnevnte med bl.a. motivasjon og impulskontroll. Dette har i seg store spørsmål som; menneskets frihet til å velge i forhold til Guds allmektighet. Hvorfor? - med Guds allmektighet; er det så mye vanskeligheter for mennesket på jorden? Spørsmålet er om hvordan det onde i verden kan forståes med troen på en allmektig gud; «det ondes problem» i teologien. Dette er om problemstillinger knyttet til ord i den såkalte 6. (av de 7) bønnen i Herrens bønn; i Evangeliet etter Matteus 6;13 og Lukas 11;4. Det er samme ord på gresk der for 6. bønnen i de to evangelier, som i norsk oversettelse har vært nær grunnteksten som en såkalt konkordant (ord-for-ord) oversettelse med; «Led oss ikke inn i fristelse". Ordet for "fristelse" på gresk (med latinske bokstaver); "peirasmos" kan også bety «prøvelse», men uansett er det en uforståelig teologi med at Gud bes om å "ikke gjøre". Det er særdeles vanskelig å tenke seg; Gud er det gode! Det vi i ordene ber om at Gud ikke skal gjøre er det meget viktige Gud kan gjøre for oss; lede oss! - «Led oss ikke" er derfor uforståelige, dårlige ord i en bønn til Gud! - Og hva kan vel «Led oss ikke» ha virket for tenkning om ledelse fra Gud, når ordene kan ha blitt "sittende i ryggmargen" for de troende i denne sentrale bønn; som et midtpunkt i troen i to tusener av år - 2 meget store uforståeligheter i 6. bønnen ved at også rollene er også «byttet om» i denne del av Herrens Bønn; Gud er byttet ut med Fristeren: «Lede inn i fristelse» er forbeholdt «Fristeren» (og mennesket kan bli fristet til å friste seg selv og andre...). Jesus møter fristelsen etter at Gud har ledet han til de tre fristelser i ørkenen (Matt 4;1-11), som avslutter med at Jesus svarte Fristeren, som ville lede han inn i fristelse, med hvorfor han ikke falt for den tredje fristelsen; «Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve». - Menneskets frihet til å velge
kan sies å være et besværlig tankeproblem: Hvorfor er vi skapt slik da det bare
ser ut til å volde oss problemer? Jeg tenker
at det kan dypere forstås som at mennesket har fått en storhet av Gud; i
frihet og ansvar for sine valg. Den
russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) formulerte et svar i en av
sine romaner: "Bare det er godt som springer ut av vårt frie valg
mellom det gode og det onde". Da må vi akseptere at vi også har frihet
til å velge det som er noe annet enn det gode. Mer om dette i foredrag av Geir Kjetsaa (1937-2008) ved Universitetet i Oslo, som var en verdensressurs i kunnskap om Fjodor Dostojevskij (1821-1881), og oversetter av hans bøker. I det første foredraget er Dostojevskis roman; «Brødrene Karamasov» spesielt belyst, og fra den er "Legenden om Storinkvisitoren" sentral om tema "lidelsen" ved "menneskets frihet til å velge. - Den vei jeg har funnet er kjærlighetens vei. Dere skal elske Guds Skapning, både hele Guds Verden og hvert lille sandkorn, hvert lille blad, hver solstråle skal dere elske - elsk dyrene, elsk plantene, elsk hver ting. For hvis du elsker hver ting, skal du få komme til Guds mysterium i tingene. Og har du først kommet til dette Mysterium, vil du mer og mer lære det å kjenne. Og til slutt vil ditt sinn åpne seg for en altomfattende erkjennelse av kjærligheten og dens styrke. Brødre; kjærligheten er vår beste lærer. Men den kommer ikke til oss av seg selv. Den er dyrekjøpt. Det kreves ofte et hardt og mangeårig arbeid før et menneske kommer så langt at er i stand til å elske, ikke bare for et øyeblikk, men for alltid. Fra Fjodor Dostojevskij: "Brødrene Karamsov" - I Jakobs brev 1;13 kan en som har sett denne merkelighet i 6. bønnen på gresk ha skrevet: "Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen" Var det mangel på kommunikasjon (som splittelse) som gjorde at "Jerusalem-kretsen" ikke fikk tatt opp problemet med 6. Bønnen med "Paulus-kretsen"? - og kan det ha gjort fristelsen mindre synlig for å legge til og endre tekstene av kopiskriverne den gang?:
Om endringer av tekstene i tider der teksten i 6. Bønnen ikke var til stor hjelp: Kristendommen, eller "Veien" (se "Paulus' forsvarstale": Apg 24;10) som den nye åndelige bevegelsen het den gang i første århundre, var en revolusjon for kvinners frihet! Paulus sa det slik i Brevet til Galaterne (Gal 3,28): "Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus." Det var store muligheter for dem til å delta i menighetene med like oppgaver som menn - Men så begynte ting å gå i gal retning: Paulus´ brev kan se ut til å ha fått et kvinnefientlig tillegg i 1. Kor 14; 34-35 der logikken brytes ved at kvinner får lov og ikke lov til å tale i forsamlingen i samme brevet. Forskere mener at tillegget kan ha vært en kommentar i margen fra en kvinnefientlig kopiskriver, som senere ble tatt inn i selve brevet ved nye avskrifter av denne kopien. Dette støttes ved at tillegget er plassert på forskjellige steder i de eldste funnede kopier; det har ikke noe logisk plassering der, og kan tyde på at dette ikke er fra Paulus.
En annen forfalskning av Bibelen som jeg vil jeg trekke frem; den såkalte
«Junia-saken»:
Men: På slutten av 1200-tallet mente en pave at Junia som kvinne og apostel var en vanskelig kombinasjon for kirken, og som "fremragende apostel" ble dette altfor vanskelig å forholde seg til: I 1298 fikk Bonifatius VIII byttet navnet Junia med et angivelig mannsnavn; "Junias". Denne omskrivning til et mannsnavn kan dessverre også sees i Martin Luthers oversettelse av Bibelen i 1522. Et stort logisk problem med «Junias» var forøvrig at ingen het det som mann på den tiden... Denne omskrivning av Junia til Junias er i ferd med å rettes opp, og rettet opp i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet. Den er likevel ikke helt rettet opp i 2011-oversettelsen, da "De" (Junia og Andronikos) bare "har et godt navn blant apostlene". "fremragende blant apostlene" skal det nok få bli til slutt! Med "et godt navn blant apostlene" er det ikke engang klart at de var apostler. I 2024 -oversettelsen står det "utmerker seg blant apostlene" - så er det vel greit. Den amerikanske teologen Eldon Jay Epp skrev om hva som er mest riktig i forhold til eldste kopier av grunnteksten i boken som blir betegnet som "punktumet" for svaret på spørsmålet om Junia var apostel; "Junia: The First Woman Apostl" - Eldon Jay Epp, professor - (Fortress Press, 2005): Han skriver også at "Junia-saken" har vært til skam for teologer verden over i mange år, og spesielt i vår tid da falskneriet også kom med i det som regnes som en standard faglig referanse for NT på gresk for teologer; "Nestle-Aland: Novum Testamentum Graece". Videre - fra en kvinnediskriminerende strid, til en sak i den store striden på 300-tallet; «om hvem Jesus var/er». Her er forfalskningen av 1 Joh 5;7-8 , det såkalte «Comma Johanneum», et eksempel på dette. Isaac Newton (1642-1727) fant at dette var en forfalskning ved å se i eldre kopier. Han var klar over den fare han utsatte seg for med å publisere sitt funn, som konsekvenser av striden, så han skrev i sitt "testamente" at det først måtte publiseres 10 år etter hans død. - smart! - Han er ellers kjent som en av verdens mest fremragende tenkere som matematiker, fysiker og astronom. - Ordet "fristelse" trenger definisjon (fra "temptation" i engelske Wikipedia, og oversatt av meg): "Ytre og indre impulser til kortsiktig nytelse og glede som kommer i konflikt med langsiktige mål av høyere etisk og moralsk verdi." På den norske delen av Wikipedia eller i Store noirske leksikon ser det forøvrig ut som vi ikke trenger noe særlig tenkning om "fristelse" i Norge... Den "kortsiktige nytelse og glede" kan også være respons på sider ved oss som vi vanligvis ikke har særlig bevissthet om. Ved å følge disse impulser, kan det skade det oss på flere måter: Det er med på å drive oss til overforbruk av jordas ressurser og er kilde til et utall av andre synlige og mindre synlige problemer i vår tilværelse. Med vår tids store utfordringer, særlig i å ta vare på skaperverket, trenger vi mer fristelsesbestandig tenkeevne! - Det kan virke klargjørende å dele opp forløpet av en fristelse i 5 stadier: 1. stadiet er der hvor vi blir utsatt for ytre eller indre "impulser", som kan være i form av sanseinntrykk og tanker som dukker opp, mer eller mindre forutsigelig. Så får dette en reaksjon i oss; 2. stadiet der en kjenner en "behagelig forlokkelse" i slike impulser. 3. stadiet er en valgsituasjon, som har
med hvordan vi velger å forholde oss til denne "behagelige
forlokkelse". Det er her "slaget" om fristelsen utspiller seg.
Det er her man eventuelt "velger å ikke velge" som kan være som en
slapphet i sinnet til å "velge" en minste motstands vei. Det som kan være uoversiktlig å forholde seg til: Et "mørke" kan her få grep på menneskesinnet! Det er etter våre valg er tatt, også i det å «velge å ikke velge» dette kan få inngrep i menneskesinnet, og "forsterke det dårlige i våre dårlige valg". "Den ondes" navn er
på gresk "Diabolos"; som betyr "den som splitter" (og «anklager»
og «grenseforskyver» og meget mere til). Det er noe å tenke på hvis "splittende
idéer" kan komme til oss etter våre mer eller mindre oppfattede
valgsituasjoner. Ved å prøve å se seg selv "utenfra" i fristelsen kan man få et dypere blikk til en bevisstgjørende prosess: Man kan følge med på en fristelse som en boble som stenger sinnet inne - helt til den "sprekker" av en indre (ledet) kamp mot den, og et større utsyn på det hele tar over. I dette er det en mulig lærevei, for en opplevende, dypere innsikt i menneskesinnet. Cherokee-urfolket har fortellingen: «Kampen mellom de to ulver i mennesket»:
Den kinesiske tenkeren Lao Tse (500-600 f.Kr) tenkte det slik:
Viktor Emil Frankl (1905-1997) professor i nevrologi og psykiatri ved Medizinische Universität Wien, og grunnleggeren av logoterapi og eksistensiell psykoterapi:
Filosof Arne Johan Vetlesen: "Ondskapen er ikke banal". Et ord for det motsatte av en fristelse kan virke til mer bevissthet om dette. Jeg har ikke funnet det ordet på noe språk (mulig det er på polsk - skal undersøke videre), men Hanna Winsnes (1789 -1872) lyriker, forfatter, oversetter og skribent, sa det slik:
5. stadium; og det største alvor i fristelsen - Døden - Med avslutning av vår jordiske tid og valgene våre i fristelsen. Her har jeg beskrevet en generell gjennomgang av forløpet av en fristelse. Jeg kunne dele opp fristelser i "alvorligshetsgrader", men det får bli opp til den enkelte å mene noe om dette. Det er forskjell på å kjøpe seg en sjokolade for mye (som det likevel kan være viktig nok å motså fristelsen av), enn de mye mer alvorlige fristelser. Det man f.eks. gjør i fristelser mot barn, er i følge Jesus spesielt alvorlig. - En vesentlig årsak til at denne meningsløshet er blitt fastholdt gjennom 2 tusener av år ser ut til å være det at teologer tidlig begynte å "forklare" ordene med «forklaringer» som var meningsløse i forhold til meningen i ordene, slik de står i grunnteksten. Dette ser ut til ha bidratt til å ha øket avstanden mellom folket og de "lærde". «Den første store teolog»; Tertullian (ca. 160-220), rundt år 200 i byen Kartago i Nord-Afrika fikk «æren» av å være den første «forklarer» av 6. bønnen: Han var kyndig i både gresk og latin, men valgte å skrive på latin, og er regnet som «latinens far» i kristendommen. Men latin var et administrasjonsspråk - og ikke minst et maktspråk! Det kan ha blitt fatalt medvirkende til at han ikke hadde disse ordene i sitt «latinske tenkerom»: «Dette forstår jeg ikke!» Han skrev heller det som også kan ha blitt fatalt; som en norm til å gjenta den mulighet han ga seg selv for «forklaring» av det uforklarlige, for også "lærde" etter han: ««Led oss ikke inn i fristelse»; det betyr: ikke la oss bli ledet av fristeren.» (oversatt av meg fra boken "The Lord´s Prayer in the Early Church: The Pearl of Great Price" - Roy Hammerling, professor Concordia College - (Palgrave MacMillan - 2010 )) Tertullian skrev også kvinne- og jødefientlige skrifter. Hans skrift mot kvinners bekledning, kan alvorlig ha svekket kvinnens stilling i kristenheten. Her står det bl.a. at kvinner bør gå i sørgeklær fordi det var en kvinne som hadde fristet Adam. Han er også kjent for nye ord på latin for åndelige temaer, der ordet "trinitas"; på norsk "treenighet", var sentralt i tema for de såkalte "synoder" (kirkemøter) i de kommende århundre. - En annen viktig begrensning for tenkningen i Europa, var at romernes tallsystem, er fatalt lite brukelig til matematiske beregninger (man tydde til et brettsystem når man skulle gjøre matematiske beregninger). Tallsystemet fulgte med i historien med Roma som et maktsentrum. Det sørgelige er at matematikk ble i en tidlig periode sett på med en dyp mistro hos store deler av kristenheten. Dette medvirket igjen til en mangel på vitenskapelig og kritisk, fornuftig tenkning innen kristendommen. Etter min mening må dette tas med som en av årsakene til at kristenheten gikk inn i sin "1000-års natt." Denne film om 1- og 0-tallet gir
innsikt om
tallenes bidrag for
kulturers utvikling. Det som forøvrig la begrensninger på tenkningen i Islam synes å ha vært vært da "Hanbal-skolen"; etter Ahmad ibn Hanbal (780–855), fikk stoppet tolkning av Koranen og at Al-Ghazali (1058-1111) mente at Gud forandret naturlovene hele tiden, slik at det hadde lite verdi å finne lovmessighet i skaperverket. Verdt å legge merke til er at i "Åpningsbønnen" i islam, som ser ut til å være inspirert av "Herrens bønn", har "Led oss på den rette vei" akkurat der de kristne hadde "Led oss ikke inn i fristelse". Muhammed (?) kan ha sett noe der om hva de kristne hadde å streve med i en tekst! - Hvor kommer så de merkelige ordene «Led oss ikke inn i fristelse» fra? Det kan vises at alle bønneleddene i utgangspunktet er satt sammen fra jødiske bønner. Slike bønner kunne formes slik at de "forsterket bønnen" i først å takke for eller bekrefte det Gud ikke gjør, for så å be om det som Gud gjør. Det kan se ut som at «Led oss ikke inn fristelse» har sitt opphav i denne bønnetype. - I den nyeste oversettelsen fra Bibelselskapet; "Og la oss ikke komme i fristelse", synes det som at «pendelen har svingt til den andre siden»: Gud er ikke lenger aktivt med for at vi skal bli fristet, men er den som ser ut til å kunne gjøre det slik at vi ikke skal velge de frie valg til å gå inn i fristelsen. Dessuten gir ikke denne oversettelse mening når man allerede er i en fristelse i et senere stadium. Vi trenger dypeste ord for en vei ut av fristelsen. En løsning for 6. Bønnen som bruker viktige "led oss" sammen med "fristelse":
Paulus skrev om å "ledes ut av fristelse" i 1 kor 10;13: "når dere blir fristet, vil han vise en utvei," "Led oss ut av fristelse" synliggjør den frihet mennesket har til å gå inn i fristelsen. "Led oss ut av fristelse" har mulighet i seg til å styrke oss når vi merker at vi trenger det; i en situasjon der en fristelse er krevende å stå i mot. I det 4. stadiet av fristelsen; etter at valgene er gjort, er "Led oss ut av fristelse" spesielt riktig: Dette er fristelser som i senere stadier kan ha blitt til varige holdninger, som har opphav i for lite bevisste valgsituasjoner. Dette kan bl.a. ha med hvordan vårt samfunn har påvirket til en "konsumrettet livsinnstilling". Fristelser er opphavet til at vi lager oss meninger om mennesker som begrenser dem for oss. Å følge en fristelse til å sette mennesker i «båser» ser ut som et stort problem i vår tid. Hvor ble det av lyden ute fra de lekende barna? Voksne, og derfor barn, bruker mye tid på det som skjer på skjermer i mange størrelser. Avhengighetsskapende "skjerm-fristelser" ser ut til å være et meget stort problem. Barna er avhengig av de voksne for å ledes ut av slike fristelser. "Led oss ut av fristelse" er ord til å finne veien ut av noe som ser (og høres) ut som en fatalt dårlig situasjon for barna i vår tid. Barn trenger mulighet for å leke og lære for å utvikle seg videre fra tidligste; meget viktige leveår! - Gud leder oss på en måte som ikke gjør oss passive; på en måte som er til vekst i oss, og kan være på en måte som vi ofte kan se klarere i ettertid. Å gå en "kjærlighetens lærevei" - ved å verdsette vår tid - i en "letende og lærenysgjerrig livsinnstilling" - for dagenes gyldne muligheter - med Jesu ord om å bruke våre talenter og evner (Matt 25;14). Vi har en begrenset gjestetid på denne jord som vi kan bruke i beste mening ved "å bruke tiden vel". Hvis ordet "snill" og "klok" settes sammen til "snillklok"; er det å være snill på en klok måte og klok på en snill måte. Med en "snillklok væremåte" vil det snille og kloke sammen kunne forsterke hverandre. Å gå en "kjærlighetens lærevei" er derfor å utvikle snillklokhet, hver for oss og sammenvirkende - med en Høyere Styrelse; i tro løftet opp til Visdom. Ordet "tro" kan være et farlig ord for troen! Dette ordet med bare 3 bokstaver kan dessverre virke for lite i innhold fordi det ofte forbindes til en begrenset "jordisk" mening av ordet. Jeg tenker at "åndelig tro" kan sies å bestå av "tillit og innsikt" - innsikt også "utover vanlige evner" til innsikt. "Led oss ut av fristelse" er ord til mottagelighet for å ledes til en stadig større bevissthet om fristelse; om hvordan vårt sinn virker, og vi velger å la det virke. Gud leder oss på utallige måter - og med ord som virker for denne mottagelighet: - 6. og 7. Bønnen i virkende sammenheng:
Led oss ut av fristelse til friheten fra det onde.
Dette for å ta til oss urfolkets ord som er så viktige i være dager: Vi arver ikke jorden av våre foreldre, men låner den av våre barn! og Jorden blir et paradis hvis alle ser at den er et paradis. Fjodor Dostojevskij (1821-1881) fra "Brødrene Karamasov"
I en tid der fristelsene ser ut til å være større og mer komplekse enn i tidligere tider i menneskets historie, er Bønnen som er «umåtelig rik på ånd og kraft" sentral for Veien ut av fristelsen; til friheten fra det onde - frelsen - foreningen av Himmel og jord i mennesket -
Noen kunnskapstekster - Nettside med et arbeid på hele bønnen - Lasse Moer 2024
|