Innføringen av DAB-radiosystemet i Norge

- Det meget store poltiske feilgrep

Lasse Moer - oppdatert 11.11.2023

 

2011 ble beslutningen om innføring av DAB-radio sendt til Stortinget for behandlling, med Stortingsmelding nr. 8 (2010–2011): "Digitalisering av radiomediet". Dette var mot flere faglige råd til daværende kulturminister Anniken Huitfeldt (og ikke minst statsminister Jens Stoltenberg) , som forklare hvorfor her, og innført på "denne norske måten" i 2017. Europa har ellers i ettertid avvist DAB som erstatning for FM.

Store problemer knyttet til innføringen av DAB-radiosystemet:

- Forsvaret bruker frekvensene slik at de ikke virker i en krigs/terror-situasjon (oppdaget under Nato-øvelse) og var en overraskelse for DAB-ansvarlige i ettertid. Flyalarm med "Viktig melding - lytt til radio" er derfor nå verdiløs pga. mulig uforutsigelig utfall av radiosendingen. Resten av Europa har FM i mobilen og det er uavhengig av datanettverk, og mye mer robust - og rimelig! Tekstmeldinger til lytterne kan også sendes på FM via det såkalt RDS-systemet i FM, slik at SMS-mulighet ellers ikke har noe spesielt fortrinn. NRK motarbeidet etter hvert RDS-systemet...

- Økologisk og økonomisk meget problematisk. 10 millioner radioer (Aftenposten) berørt. Mange av disse er kassert, som et stort minus i et miljø- og ressursregnskap.

- DAB-kanalene har et lavere demokratisk nivå på lokalradio. - Lokalradio som blir beholdt på FM er en del av dette.

- NRK tar mye av kapasiteten med alle sine kanaler, og kommersielle kanaler dominerer ellers

- Sendersystemet er finansiert av inntekter fra DAB-radio-tilbyderene med Teleno Infra som en del av dette Det er også en side av saken.

Det mest alvorlige er derfor:
Stortinget har satt liv og helse i fare, ikke bare for egen befolkningen, men også for turister som kommer hit og som ikke kan varsles kvalitetssikret. SMS-varslingen under ekstremværet "Hans" viste i 2023 at denne typen varsling ikke kan erstatte et langt mer robust FM-varslingssystem, som i fremtiden kan gis over FM-mottakere i mobiltelefoner (klargjort for det allerede), også med tekst til skjermen via RDS-systemet for FM.

 

SSBs mediebarometer for 2022 - Blir vi et folk; sittende hjemme og se på strømmetjenester? En del tyder på det.

-

Poltisk ser det ut til å ha startet i Norge under Gro Harlem Brundtlands 3. regjering (1990-1996), med det som kommer frem i stortingsmeldinger ved daværende kulturminister Åse Kleveland:

- St. melding 26 (1991) "Kringkastning og dagspresse 1990"

- St.melding 32 (1992-93): "Media i tida"

- St. melding 62 (1996-1997) "Kringkasting og dagspresse m.v."

Den sistnevnte stortingsmeldingen ser ut til å ha gitt det store handlingsrom til NRK for innføring av DAB i Norge [1].
Den gikk over til videre behandling til regjeringen Jagland et-års-regjering med Turid Birkelund som kulturminister. Siste behandling i Bondevik-regjeringen (fra 17.10.97) med Sps Anne Enger Lahnstein som kulturminister, før den ble sendt til Stortinget, men det var altså dette som indirekte satte i gang DAB-innføringen i Norge på den måten den skjedde; ved at NRK fikk et utvidet handlingsrom

Jeg mener at denne saken viser mye om hvordan den poltiske styringen har fungert med denne saken: Hvordan kunne en slik skjebnesvanger avgjørelse bli tatt av den daværende regjering med et nesten enstemmig Storting?

Det spesielle i denne saken er også om media ikke ser ut til å ta dette på alvor i ettertid, ved å belyse konsekvensene av innføring av DAB-radio i Norge. NRK som den store "fellesarena" for dekning av poltiske- og mer-enn-det-saker, ser ut til å ha en mangel på dekning av konsekvensene.-

22.12.2017 - Kronikk i Aftenposten fra direktør Lars Sørgard: "DAB til besvær"-

25.10. 2018 - Interpelasjon i Stortinget om beredskapen er nok ivaretatt med DAB-radio

Svaret Åslaug Seem-Jascobsen (Sp) fikk på spørsmål til regjeringen i Stortingets eget opptak (begynner på 1:16.24).:

- Sp så ut til å komme "best" ut av dette, mens resten av partiene/representantene ikke kan ha forstått alvoret i saken, med de meget få i Stortingssalen.

- Det var en bedre mulighet hvis mediepolitisk talsmann Morten Wold fra FrP der i interpelasjonen hadde støttet SP, og ikke "furtet" (eller et bedre ord...) om innsikten hos FrP, som eneste parti som ville stoppe DAB.

- Trond Giske ser ut til å ha merkelig kunnskapsmangel denne dagen... Som kulturminister ønsket han å utsette saken med et år, for å sende den behandling i Stortinget (som trolig hadde holdt til å unngå innføringen av DAB). Han ble erstattet av Anniken Huitfeldt, som med statsminister Jens Stoltenberg, ikke kan ha sett vesentlige problemer med dette.

- Den gode mulighet til å lytte på FM-sendinger uavhengig av interenett i mobiltelefoner, ble ikke nevnt i sammenligning av teknologier.
Dette er en ubenyttet mulighet som kan legges inn i mobiltelefoner (allerede klargjort for det) av fabrikantene.

2019 Nettavisen - Leif M. Synnevåg:
- "Dab er den største floppen i europeisk kringkastingshistorie"
-
"Tallenes tale er klare: DAB-eventyret er ute"

Mange spørsmål kan stilles i DAB-radio saken:

NRK, med et samrøre av kommersielle aktører, ser ut til å ha brukt sitt mediafaglige ansvar på en måte til embedsverk, regjering og Storting, som har hatt, og har, betydelig skadevirkning. Hvordan kunne Stortinget tilllate dette? - Det ser ut til at NRK selv har gjort Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS-analyse) for dette radiosystemet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) med fagnære muligheter skulle gjort denne analysen, og bl.a. funnet at DAB-frekvensene ikke passer sammen med forsvarets bruk av samme. Spørsmålet blir så: Får det konsekvenser for NRK at de kan ha gjort ROS-analysen (eller en analyse som ikke kan kalles ROS-analyse) selv, og ikke ønsker at dette skal bli offentlig kjent? [4] -

Tar med om TV-mediet (for støtte til radio-mediet):

- Forskning fra England i 2021 om skadevirkninger på hjernen ved å se for mye på TV
(og hvorfor var ikke dette en stor nok sak for norske medier?).

- Hva kan TV-mediet gjøre av skade på et barnesinn? Barnet ser på verden med et nysgjerrig, lærende blikk. Ved å se på TV får barnet et redigert bilde, som det er vanskelig for barnet å "finne ut av" og kan derfor gå inn i en tilstand av bare å betrakte bildet. Det er passiviserende for et barnesinn! En "oppvekkende" bok om barn som blir passivisert i stor målestokk i vår tid: Charlotte Lunde og Per Brodal: "Lek og læring i et nevroperspektiv - Hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst" (Universitetsforlaget 2022)

-

Min gamle Tandberg TP-41 var et norsk mesterprodukt! - som kan få igjen sin store verdi hvis NRK blir pålagt å sette opp en kanal på FM igjen - med mulig RDS-melding for FM-radio, også i mobiler -

Til slutt det som kan utløse svar på mange av spørsmålene, og få frem "DAB-radio-saken" som jeg mener er det meget store poltiske feilgrep i Norge i vår tid (ved siden av tema innvandring/integrering):

Når kommer et offentlig forskningsprosjekt om dette? - som får Stortinget oppmerksom på konsekvensene?

-

Noen referanser og kilder til kunnskap:

1 - Thor Viksveen: "DAB - utdatert før det er oppdatert? - den egentlige historien om hvordan norsk radio ble digital" (Pax 2018)

2 - Digital FM Radio Insider

3 - Svensk: Public Access Nordic

4 - "Kringkastingslaget" med det jeg regner som betydelig kilde til innsikt i dette; Lydbloggen: "Hvem slukket lyset på FM?"