"Å leva" er Anders Vassbotns poetiske mesterverk som "en oppskrift på livet", og som ble en salmetekst med tittel "Å leva det er å elska", med melodi av Per Stenberg (1870-1947). Diktet hadde opprinnelig 6 vers da det ble trykket i Bergens-avisen Firda i 1893.
Den synges ofte i begravelser, for der kan man vel bedre forstå noe om å "bruke tiden vel"; det at vi har en begrenset "gjestetid" på denne jord; og som vi kan bruke i beste mening til å finne ut mere av hva det er "å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå."
Det kan sees en forbindelse i dette diktet med ord i Fjodor Dostojevskijs (1821-1881) roman "Brødrene Karamasov":
Den vei jeg har funnet er kjærlighetens vei. Dere skal elske Guds skapning, både hele Guds verden og hvert lille sandkorn, hvert lille blad, hver solstråle skal dere elske - elsk dyrene, elsk plantene, elsk hver ting. For hvis du elsker hver ting, skal du få komme til Guds mysterium i tingene. Og har du først kommet til dette mysterium, vil du mer og mer lære det å kjenne. Og til slutt vil ditt sinn åpne seg for en altomfattende erkjennelse av kjærligheten og dens styrke.
Brødre; kjærligheten er vår beste lærer. Men den kommer ikke til oss av seg selv. Den er dyrekjøpt. Det kreves ofte et hardt og mangeårig arbeid før et menneske kommer så langt at det er i stand til å elske, ikke bare for et øyeblikk, men for alltid.
Men! - det er en for meg (og flere) en mørk historie rundt denne salmen, som har ledet meg til å bruke en del tid på undersøkelser videre, til en mer og mer oppdaget; økende besynderlighet i dette:
Dette begynte med at han ble anmodet av en arbeidsgruppe ledet av Anders Hovden (1860-1943) til å godta en overtydelig "gudsversjon" i siste linje når den skulle inn i "Nynorsk salmebok for kyrkja og heim og møte", utgitt i 1925. Fra der i orginalutgaven; "å leva, det er som havet å spegla ein himmel av" ble det endret til: "å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av".
Han aksepterte forandringen med et "hjartesukk" i følge professor Jostein Kjell Nerbøvik (1938 -2004) som fikk høre dette fra hans datter Oline Vassbotn Drabløs (1894-1989). Han sa forøvrig, på spørsmål om hva han mente med "himmel"; at det for han var det "berre éin himmel" (Snl); altså at det her er ment en "åndelig himmel", men opp til leseren/lytteren å oppdage det.
Han hadde mesterlig skjønt noe om overtydelighet; det at ordet "Gud" ikke overtydelig skulle sies. I gamle Israel hadde de en egen forståelse av slikt om "navnet" Gud brukte på seg selv; "Jeg er" på hebraisk: "Jahve", "Jehova" (og flere da vokaler ikke ble skrevet på hebraisk på den tiden), gitt oss fra fortellingen om den brennende tornebusk der Gud taler til Moses i 2 Mos 3:14. Navnet skulle kun sies i "Det aller helligste" i tempelet av ypperstepresten en gang i året! I det daglige brukte de derfor "Adonai"; på norsk; "Herren" (og her kunne vel de/vi funnet et bedre ord...).
Slik var dette diktet til Anders i orginalutgave en meget sterkere tekst - "less is more"! - med en stadig større "himmel" man kunne ta mer og mer til seg over tid.
Det hører med til en større sak i dette at Human-Etisk Forbund begynte å bruke orginalteksten i sine begravelsesseremonier. Jeg har snakket med dem om dette, uten at jeg ble noe særlig klokere om hva de tenker med "himmel" der - de har visst lite greie på himler?... Det ble klart for meg at "Å spegla ein himmel av" gir bare en mening i en åndelig sammenheng - og denne store dype mening er genialt skrevet!
Legger til at Human-Etisk Forbund, som har feiltolket Vassbotn som ateist, er ikke noen "tilforlatelig livssynsorganisasjon", men har etter min mening lite av livets større mening å by på; hva et menneske er og den store utviklingsmulighet i en åndelig sammenheng. Det mener jeg er fatalt for vår "meningsløse tid", som særlig rammer barn og ungdom - der "Å leva det er å elska" gir en stor, sammenhengende mening i flere plan om det å være menneske -
Det var nok på tide at Den norske kirke tenkte mere om dette i arbeidet med siste salmebok, utgitt i 2013. Etter kommunikasjon med innholdsansvarlig; Kirkerådet, er mitt inntrykk at dette ikke er gjort til tema der for noe dypere tenkning... - og det meget spesielle salmenummeret har noe ved seg i denne historien?
Å rette opp denne "tankegrunne omskrivning" av Anders Vassbotns mesterpoesi; slik at den får sin fulle styrke tilbake, er derfor meget på overtid!
Etter kommunikasjon med forfatteren ble han oppmerksom på at det ikke var lett for Anders Vassbotn å endre "ein himmel" til "Guds himmel". Datteren hadde ikke tatt med "hjartesukket" Anders hadde uttrykt da han ga tillatelse til å endre siste strofen, i en samtale med Aarset.
- "Dostojevskij og vår tid" - Nettside med lydopptak og skriftlig utgave - Foredrag av professor Geir Kjetsaa (1937-2008) tatt opp i St. Dominikus kirke i Oslo i 1999
