Fadervår og 6.Bønnen

"Herrens bønn inneholder store hemmeligheter, den er kort i sine ord og uttrykk, men umåtelig rik på ånd og kraft. Den er et kort sammendrag av den himmelske lære, og glemmer ikke en eneste ting som kan føres fram i våre bønner." - Slik innleder biskop Cyprian (ca. 200-258) i Kartago sine tanker om Fadervår.

Ordene her kan bringe noe nytt inn i denne bønnetekst; for løsning på det jeg mener er et lite tydeliggjort problem i kirkesamfunn og fra teologer i meget lang tid; som ser ut til å ha vært der fra første utgave på gresk for omtrent 1980 år siden (og kanskje lenger).

Lysteksten du ser på bildet ble satt opp med en projektor mot tårnveggen til Helgerud kirke i forbindelse med en konsert. Nederst ved veien forbi kirken er teksten delvis skjult av trær, men fremkommer mer og mer klart og stor (den var ca. 4m bred) når man gikk gangveien oppover mot kirken. Når man kom innpå, kunne teksten forandre seg sterkt i virkning. Det er en symbolikk og opplevelse i dette, som gjenspeiler virkningen av evangeliets ord ellers; når man kommer nær ordene blir de meget sterkere, helt ulik ordene brukt hver for seg i andre sammenheng. -

I ordene i Fadervår har de troende hentet styrke og visdom og mere til i snart 2000 år. Fadervår er et samlingspunkt i våre gudstjenester. Den har vært en viktig del av vårt lands kulturgrunnlag, kjent for de fleste - troende eller mindre troende. Med sitt universelle, gode innhold kan den brukes med et stort utvalg av religiøst ståsted - eller gåsted...

-

Bønnen består av vakre, dype ord, til en livslang mulighet for stadig nye virkende erfaringer av ordene. Den begynner med en innledende tiltale til Gud, etterfølges av en 7-delt bønnedel (6-delt er også brukt med 6.- og 7. bønnen som en bønn), og en lovprisningsdel til slutt som er lagt til senere, antagelig innen det første århundre.

- Men så: Den merkelige uforståeligheten med Fadervår når man kommer til 6. Bønnen! I den tidligste skriftlige form som er bevart ble Fadervår skrevet på gresk i Evangeliet etter Matteus; Matteus 6; 9-13, og i en noe annen, kortere utgave i Evangeliet etter Lukas; Lukas 11; 2-4 (se oversettelse fra 1978/85 eller tidligere) står "Led oss ikke inn i fristelse". Her ser ordene ut til å ha mistet sin mening, og kan ha skapt uoversiktlig store problemer for de kristne helt inn i vår tid! En arameisk første utgave av Evangeliet etter Matteus kan være en første skriftlig kilde med bønnen. Det er forøvrig ikke funnet noe eget arameisk eller gresk navn på bønnen. Det greske ordet for "daglig brød" som finnes bare der i de to evangeliene, kan tyde på en felles gresk kilde.

Grunnteksten kan direkte i en ord-for-ord-oversettelse skrives (Wikipedia: "Fadervår"): "Og ikke (inn-) før oss inn i fristelse (prøvelse)" I teksten er det brukt et ord for fristelse (med latinske bokstaver); "peirasmos". Det kan ha flere betydninger på gresk, men uansett er det en uforståelig teologi med at Gud bes om å "ikke gjøre". Det er særdeles vanskelig å tenke seg, når Gud alltid gjør det gode! Det vi i ordene skal be Gud ikke gjøre er det det meget viktige Gud kan gjøre for oss - kjernen i det å være i kontakt med Gud; lede oss! "Led oss ikke" er derfor noe helt spesielt dårlig å be om til Gud!

Den vanligste tolkningen av ordet "peirasmos"er "fristelse", og det skal samsvare med hvordan ordet er brukt ellers i tekstene. Derfor blir det også ekstra dårlig teologi nå vi ber Gud: "ikke (inn-) før oss i fristelse", dvs. ikke gjør det onde mot oss! " Bare "fristeren" i Bibelen ellers, og mennesker mot seg selv, og mot hverandre, kan knyttes til dette.

Jeg tror at utviklingen i tenkning om fristelsens mange komplekse sider ble forstyrret av den meningsløse utgave på gresk av 6.Bønnen, skrevet ned for omtrent 1950 år siden. De troende har ikke kunnet gå dypere inn i ordene, slik man kan med resten av ordene i Herrens bønn. «Led oss ikke» ble bedt og bedt - og ble "sittende i ryggmargen» - og hvilken virkning kan det ha hatt på et menneskesinn i alle disse årene? Det kan fatalt ha forstyrret meget viktig teologisk og annen tenkning om fristelse i alle dens former og Guds nødvendige hjelp i dette.

-

Det kan vises at alle bønneleddene i utgangspunktet er satt sammen av deler fra jødiske bønner på den tiden.. Slike bønner kunne også formes slik på den tid at en "forsterket meningen" i først å takke for eller bekrefte hva Gud ikke gjør, for så å be om det som Gud kan gjøre.

I en kveldsbønn fra babylonske Talmud: "og bring meg ikke inn i synd, eller i misgjerning, eller i fristelse, eller forakt" Referanse

En jødisk velsignelse/morgenbønn er slik oversatt til norsk av rabbiner Joav Melchior:

Velsignet er du, Herre vår Gud, verdens konge
som fjerner søvnen fra mine øyne
og natteroen fra mine øyelokk.
Må det komme velvilje fra deg, Herre, vår Gud og våre fedres
Gud, og at du skal venne oss til din Tora,
knytte oss til dine bud,
og led oss ikke til å feile eller til overtredelse eller synd,
heller ikke til fristelse eller skam;
la ikke det onde instinktet få kontroll over oss.

(Semikolonet er viktig her)


Jesaja 45.7 er ikke "ekte" Jesaja (som er ekte i 1-39) og har en teologi med et forvirrende gudsbilde;

Jeg former lys og skaper mørke,
 jeg stifter fred og skaper ulykke.
 Jeg, Herren, gjør alt dette.

Dette har likheter med det merkelige gudsbilde i de 2 eksempler over her, og kan også være en del av mangel på god tenkning i "Led oss ikke inn i fristelse" fra en jødisk bønn av typen "ikke gjør det, men det".

-

Herrens bønn var forbeholdt de døpte i den første tiden av kristenheten, gitt muntlig i dåpen som en sammenfatning av hele Jesu lære. Det var viktig at den ble gitt muntlig som en del av opplevelsen å bli tilhørende "Veien".

Så ble den oversatt til gresk, og her er problemet med 6. Bønnen synlig som det ser ut til at Jacob ønsker belyst:

Jakobs brev 1:13: "Ingen som blir fristet, må si: «Det er Gud som frister meg.» For Gud fristes ikke av det onde, og selv frister han ingen", og han slår fast; "Hos ham er det ingen forandring eller skiftende skygger.

Jakobs innsikt viser seg også i hans stadiebeskrivelse av fristelsen, og når han setter opp et fullkomment mål for mennesket: "Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme"

En forklaring kunne ha vært at den gresk som ordene er skrevet med på den tiden; koinégresk (mellom klassisk og moderne gresk), hadde en betydning i dette som ikke er kjent i dag, og som gjorde dette langt mindre vanskelig å forstå den gang. I følge en ledende fagperson på koinégresk i Norge som jeg hadde en samtale med om dette, er det ikke sansynlig at det var en annen (bedre) betydning i ordene den gang, som ikke er bevart i forståelse senere.

"En misforståelse" synes jeg kan være dekkende som ord for at meningsløsheten kan være oppstått.

-

Det kan videre ha virket meget mot sin hensikt at teologer gjennom lange tider har påtatt seg å skrive sine "forklaringer" til 6. bønnen. Den første jeg har funnet er "den første store teolog" og første "kirkefader": Tertullian (ca.160-220) i "De Oriatone" (Om bønn)" kap. 8. (min oversettelse fra engelsk oversettelse, med her den orginale latinske):

For å fullføre bønnen som var så godt satt sammen, la Kristus til at vi ikke bare skulle be om at våre synder blir tilgitt, men at de skal bli fullstendig unngått: 'Led oss ikke inn i fristelse', det vil si, ikke la oss bli ledet av fristeren.

Gud forby at vår Herre skulle se ut til å være fristeren, som om han ikke var klar over ens tro eller var ivrig etter å opprøre den!

Den svakheten og ondskapen tilhører Djevelen. For selv når det gjelder Abraham, hadde Gud beordret hans sønns offer ikke for å friste hans tro, men for å bevise den, at han i ham kunne fremsette et eksempel for sin forskrift hvorved han senere skulle lære at ingen bør holde sine kjære kjærere enn Gud.

Kristus selv ble fristet av Djevelen og pekte på den subtile lederen av fristelsen.

Dette avsnittet bekrefter han (ved sine ord til sine apostler) senere når han sier: 'Be om at dere ikke må komme i fristelse.' De ble så fristet til å forlate sin Herre fordi de hadde hengitt seg til søvn i stedet for bønn.

Derfor er uttrykket som balanserer og tolker 'Led oss ikke inn i fristelse' 'Men fri oss fra det onde.'

Det er her det ser ut til at den første "kvasiforklaring" av 6. Bønnen ble gitt skriftlig ved ordene: "Led oss ikke inn i fristelse, det vil si; ikke la oss bli ledet av fristeren." Det kan ha blitt et utgangspunkt til en norm for å "forklare det uforklarlige" som dessverre ble brukt helt inn i vår tid!

Tertullian har forøvrig også en del ellers å svare for, med bl.a. sine kvinne- og jødefientlige skrifter. Hans skrift mot kvinners bekledning, kan alvorlig ha svekket kvinnens stilling i kristenheten! Her står det bl.a. at kvinner bør gå i sørgeklær fordi det var en kvinne som hadde fristet Adam, og andre lavtstående ord om kvinner - Og ikke minst kan virkningen av hans kreativitet for nye "teologiske ord" på latin være noe som kan undersøkes nærmere: Da han laget ordet "trinitas" fikk det vidtrekkende konsekvenser.

Det latinske språk han førte inn i teologien som "Den latinske kristendommens far" kan ha svekket kristendommen. Latin var mer et administrasjonsspråk - og maktspråk! Latin kan ha hatt en fatal begrensende virkning på tenkningen, i forhold til å "tenke på gresk" i dypere problemstillinger!

I Norge ble kvinners frihet svekket ved innføringen av kristendommen, som det kommer frem i denne filmen

En sterk motstand for Bibelen på annet enn latin var også en del av dette.

Med latin som "det åndelige språk", og Roma som maktsentrum ble også romertallene brukt langt på overtid i Europa. Romertallene med deres begrensede matematiske muligheter var lite egnet til vitenskapelig tenkning. Når den islamske kulturen først fikk 1-9-tallene og senere "0"-tallet fra India, ble det "fart i sakene" - Men dette null var for "latinske teologer" en form for blasfemi; et "tomt sted der ikke engang Gud er"...

Martin Luther (1483-1546), i den Lille- og Store katekisme, gir også sitt bidrag til å "forklare" 6.Bønnen. Fra den Lille katekisme : "Det betyr:: Vi ber her at Gud må verge oss og hjelpe oss, så ikke djevelen, verden og vårt eget kjød får lokke oss til vantro, fortvilelse og andre synder, men at vi må vinne seier og holde fast på seieren." Den store katekisme har flere ord om 6. Bønnen , men likevel ikke noe som bringer oss særlig lenger til mening i grunnteksten.

Slik har det fortsatt helt inn i vår tid! - som f.eks. den forrige paven; Joseph Ratzinger, i sin bok "Jesus fra Nasaret" som følger opp "tradisjonen" fra Tertullian - og nettet er ellers fullt av "forklaringer" fra mange hold!

Avstanden i "forklaring" av 6.Bønnen og det som faktisk står der, ble tilsynelatende ikke sett på som noe særlig problem? Folk følte seg kanskje som enkle og ulærde når dette ble "forklart", og de likevel ikke hadde mulighet for å forstå. Det er også mye som ikke er enkelt å forstå i dette komplekse tema.

Så ba de troende den 6. bønnen videre i beste mening - mens et slør er blitt liggende i to tusener av år over denne delen av en lysende tekst.

-

Den 6. bønnen har en vanskelighet i seg som kan folde seg ut i et større antall av historiske, teologiske og ellers mangfoldige undringsmuligheter; Den 6. bønnens mysterium:

- Hva var de opprinnelige ordene Jesus talte til folket?
- Hvorfor ble det til en teologisk merkelighet i det spesielt viktige tema, i den greske skriftlige utgave den gang?
- Hvorfor er dette blitt en slik meget langvarig; "teologisk gordisk knute"?
Ble brevet til Jakob ikke lest av "Paulus-kretsen" fordi de var i "splittende disputt" med menigheten i Jerusalem?
- og en del undringsmuligheter for meg slik jeg har arbeidet med den -

-

"Fristelse" kan defineres slik: (fra "temptation" i Wikipedia engelsk) "Ytre og indre impulser til kortsiktig nytelse og glede som kommer i konflikt med langsiktige mål av høyere etisk og moralsk verdi." Den "kortsiktige nytelse og glede" kan også være respons på sider ved oss som vi vanligvis ikke har særlig bevissthet om. Ved å følge disse impulser, kan det skade det oss på flere måter. Det er med på å drive oss til overforbruk av jordas ressurser og er kilde til et utall av andre synlige og mindre synlige problemer i vår tilværelse. Med vår tids store utfordringer, særlig i å ta vare på skaperverket, trenger vi en mer fristelsesbestandig tenkeevne!

I 6.Bønnen kommer vi til det store møtet i teologi, filosofi og psykologi, og har i seg eksistensielle spørsmål om Guds allmektighet i sammenheng med "menneskets frie vilje"; "det ondes problem" - og videre i psykologiens forskning på menneskesinnet, med bl.a. impulskontroll og motivasjon som en del av dette.


En merkelig uforståelighet ble det i ordene akkurat der - akkurat der i det spesielt viktige; om impulser til menneskets valg for tanke, til vilje og handling - med mulige fatale konsekvenser!

-

Det kan virke klargjørende å dele opp forløpet av en fristelse i 5 stadier:

1.stadiet er der hvor vi blir utsatt for ytre eller indre impulser, som kan være i form av sanseinntrykk og tanker som dukker opp, mer eller mindre forutsigelig.

Så vil det eventuelt få en reaksjon i oss;
2.stadiet der en kjenner en "behagelig forlokkelse" i disse impulser.

3. stadiet er en mer eller mindre bevisst valgsituasjon, som har med hvordan vi velger å forholde oss til denne "behagelige forlokkelse". Det er her "slaget" om fristelsen utspiller seg. Det er her man eventuelt "velger å ikke velge" som kan være som en slapphet i sinnet til å "velge" en minste motstands vei. En "viljepropp" kan kjennes som en utilstrekkelig vilje for å stå imot fristelsen,og en manglende vilje til å få gjort det en ønsker. Ved å komme i kontakt med menneskets indre vilje kan denne oppheve en "viljepropp" i den ytre vilje ved å begynne å gå veien ut av fristelsen. En god "lærenysgjerrighet" kan virke til en slik indre vilje.

I tanken er fornuften, inspirasjonen og samvittigheten menneskets "indre hjelpere" til motstand for fristelsesimpulsen. Gamle almengyldige tekster kan være til uvurderllg hjelp; Den gyldne regel er en lang tanke verdt. Den sanne religionens virke i oss til kjærlighetens mange virkemåter kan i dette stadiet være det som gir tanke til vilje for å ikke gå videre inn i fristelsen.

Så det som er vanskelig å forholde seg til: "Et mørke" kan her få grep på menneskesinnet - og gjøre uoversiktlige, forsterkende virkninger av våre dårlige valg. Det er derfor etter våre dårlige valg er tatt, også i det å velge å ikke velge, dette mørke kan skade -

Menneskets frihet til å velge er noe mange finner komplisert i sine konsekvenser i forhold til en allmektig Gud. Jeg tenker at det kan dypere forstås som at mennesket har fått en storhet av Gud; i frihet og ansvar for sine valg. Men hvorfor er vi skapt slik da det bare ser ut til å volde oss problemer? Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) formulerte et svar i en av sine romaner: "Bare det er godt som springer ut av vårt frie valg mellom det gode og det onde". Da må vi akseptere at vi også har frihet til å velge noe som er noe annet enn det gode. Her er et opptak, som også har innhold om dette temaet, fra dyktige professor Geir Kjetsaa (1937-2008) i et foredrag; "Dostojevskij og vår tid". Der kan du bl.a. høre om "Legenden om Storinkvisitoren", som omhandler dette tema spesielt.

Et ord for det motsatte av en fristelse kunne virke til mer bevissthet om dette. Jeg har ikke funnet det ordet på noe språk., men Hanna Winsnes (1789-1872) sa det slik:

Følg alltid din innskytelse når det gjelder å glede andre!

Han skrev om en vei; Lao Tse (500-600 f.Kr): "Tao Te Ching"; som kan bety "Veien og dens kraft" (flere mulige oversettelser av tittelen)" og som jeg mener kan sees i sammenheng med den senere "Veien":

Sterk er den som overvinner andre, men veldig er den som overvinner seg selv.

Viktor Emil Frankl (1905-1997) professor i nevrologi og psykiatri ved Medizinische Universität Wien, og grunnleggeren av logoterapi og eksistensiell psykoterapi:

Mellom stimulus og respons er det et rom.
I det rommet er vår makt til å velge vårt svar.
I vårt svar ligger vår vekst og vår frihet

Visdom fra Cherokee-folket:

Fortellingen om "de to ulver i mennesket"

Den ondes navn er på gresk "Diabolos" som betyr "Den som splitter". (verd siden av den som anklager og grenseforskyver) Det er noe å tenke på når "splittende idéer" fra den ene av "ulvene" i fortellingen over her får næring i dine mer eller mindre oppfattede valgsituasjoner. Ved å prøve å se seg selv "utenfra" i fristelsen kan man få et dypere blikk til en bevisstgjørende prosess. Man kan følge med på en fristelse som en boble som stenger sinnet inne - helt til den "sprekker" ved vår kamp mot den, og et større utsyn på det hele tar over. I dette er det en stor mulig lærevei, som en opplevende, dypere forståelse. I fristelsens tid gjelder det å holde "hodet kaldt og hjertet varmt" og være i mottagelighet for å se veien ut av fristelsen - i et høyere Lys. Dette er også om viktigheten av å ha forbindelse med, det indre tenkerom - som all verdens støyende impulser vil vanskeliggjøre for oss! Dette er tidligere benevnt i Bibelen som "lønnkammeret", nå benevnt som "rommet ditt" (Matteus 6; 6)

I 4.stadiet er valget tatt (mer eller mindre raskt gjennom 3. stadiet) og man begynner en kreativ planlegging, i en vedvarende "behagelig forlokkelse" av fristelsenes gjerninger. Når man befinner seg i det som kan kalles et 4. stadium, kan fornuft og samvittighet blitt sløret, og viljestyrken til det gode kan ha blitt redusert .

I en rekkefølge av tanke - vilje - handling kan et resultatet av fristelsen bli til gjerninger og et mulig, nytt, langvarig tankesett, som kan være basert på en "flytting av grensestener" (Ordsp 22:28). Moralske og etiske grenser fra en eldre og dypere forståelse er utsatt. Det er spesielt farlig å ubevisst flytte disse, slik at de blir flyttet varig; til en ny "normaltilstand". En nytelsesmotivert "destruktiv fantasi" kan friste mennesket i en stadig mer begrensende retning. Det er ikke så lett da å velge å gå tilbake gjennom 3. stadium i fristelsen, som man kanskje på vanlig, menneskelig vis, ikke brukte særlig tid på..

5.stadiet - Døden

-

Her har jeg beskrevet en generell gjennomgang av forløpet av en fristelse. Jeg kunne dele opp fristelser i "alvorligshetsgrader", men det får bli opp til den enkelte å mene noe om dette. Det er forskjell på å kjøpe seg en sjokolade for mye (men som det likevel kan være viktig nok å motså fristelsen av), enn de mye mer alvorlige fristelser. Det man f.eks. gjør mot barn, er i følge Jesus noe helt spesielt alvorlig.

-

Vår tids bibeloversettere bruker en såkalt "idiomatisk"; "meningsnær", oversettelse ved behov på deler av tekstene når de ser et behov for enn større frihet i oversettelsen, f.eks. ved språklige vendinger som ikke lenger er i bruk i resten av samfunnet. Dette er til forskjell fra en " konkordant oversettelse", som er en betegnelse på en ord-for-ord- oversettelse; tettere til teksten. En kokordant oversettelse av 6.Bønnen er meningsløs, som den greske grunnteksten, og ordene i 6.Bønnen ser også ut til å ha et behov for en oversettelse utover en idiomatisk type, for at dette skal ha mening. I 6.Bønnen ser det ut til å råde en "teologisk unntakstilstand": Oversetterne har ikke noe "verktøy" i sin "verktøykasse" for å løse dette med vanlige metoder for oversettelse. Hvis man f.eks. går bort fra å be Gud "ikke gjøre" dvs. lede oss (inn i fristelse), hvilken frihet har man da til å be Gud gjøre noe annet, som det er mer sannsynlig at Gud kan gjøre i forhold til fristelser? - Derfor har dette "stoppet opp" så lenge.

-

"Så kalte han til seg folkemengden og disiplene og sa til dem:

Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg." (Mark 8:34)

Dette kan virke livsfjernt, men det er i motstanden av oss selv; motstanden av vår aksept for fristelser, vi kan finne livet som er i å gå "Veien"; det gamle navn på urkristendommen -

-

 

Noen fikk senere for stor innflytelse på tenkningen innen kristenheten med kvasiforklariger, og det kan ha endret "tenkeklimaet" videre også for andre tema. Kan det ha gjort fristelsen mindre synlig for å legge til og endre tekstene av kopiskriverne den gang?:

Om endringer av tekstene (i tider der 6.Bønnen ikke var til stor hjelp):

Kristendommen, eller "Veien" som den nye åndelige bevegelsen het den gang i første århundre, var en revolusjon for kvinners frihet!. Paulus sier det slik i Brevet til Galaterne (Gal 3,28): "Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus." Det var store muligheter for dem til å delta i menighetene med like oppgaver som menn - Men så begynte ting å gå i gal retning:

- Paulus´ brev kan se ut til å ha fått et kvinnefientlig tillegg i 1. Kor 14; 34-35 der logikken brytes ved at kvinner får lov til og ikke får lov til å tale i forsamlingen, i samme brevet. Forskere mener at tillegget kan ha vært en kommentar i margen fra en kopiskriver, som senere ble tatt inn i selve brevet ved nye avskrifter av denne kopien. Det at tillegget er plassert på forskjellige steder i de eldste funnede kopier kan også tyde på noe som ikke er fra Paulus` hånd.

- Flere brev kan være tillagt han i ettertid som også ble problematiske for kvinner - og menn! Mere om ikke-kvinnefientlighet hos Paulus.

- Kvinnefientlig er også omskrivningen av navnet på den kvinnelige apostel Junia til mannsnavnet "Junias" (som ingen hadde på den tiden!) i Romerbrevet 16,7. I følge Paulus, ble Junia og hennes mann Andronikos benevnt som "fremragende blant apostlene". De var medfanger i fengselet der Paulus også var satt inn på den tiden. "Junia" kan ha vært en latinisert utgave av Johanna; en av Jesu nærmeste kvinner (som egentlig en disippel?) i Luk 8;3,
og slik kan dette være en enda større sak!

Den greske biskop og kirkefader Johannes Khrysostomos (347–407) kommenterte hennes tittel slik:

«Det å være apostel er noe utmerket. Men å være «fremragende blant apostlene» er en fantastisk lovprisning. De var fremragende på grunn av deres arbeid og dydige handlinger. Hvor stor visdom må denne kvinnen ha hatt siden hun ble ansett verdig tittelen «apostel»".

men så: På slutten av 1200-tallet begynte noen å tenke at Junia som kvinne og apostel var en dårlig kombinasjon for kirkens lære, og i 1298 fikk pave Bonifatius VIII byttet navnet Junia med et angivelig mannsnavn; "Junias". Denne omskrivning til et mannsnavn kan dessverre også sees i Martin Luthers oversettelse av Bibelen i 1522.

Denne fatale omskrivning av Junia til Junias er i ferd med å rettes opp, og rettet opp i 2011-oversettelsen fra Bibelselskapet. Den er likevel ikke helt rettet opp i 2011-oversettelsen, da "De (Junia og Andronikos) bare "har et godt navn blant apostlene". "fremragende blant apostlene" skal det nok være! Med "et godt navn blant apostlene" er det ikke engang klart at de var apostler. Den amerikanske teologen Eldon Jay Epp skrev om hva som er mest riktig i forhold til eldste kopier av grunnteksten i boken som blir betegnet som "punktumet" for svaret på spørsmålet om Junia var apostel; "Junia: The First Woman Apostle". Han skriver også at hele saken er til skam for teologer i hele verden i svært mange år, og særlig i vår tid da falskneriet også kom med i det som regnes som en standard faglig referanse for NT på gresk for teologer; "Nestle-Aland: Novum Testamentum Graece".

Den katolske og ortodokse kirkes for svake muligheter for kvinner til å virke i hele sin organisasjon kan således bygge på forfalskninger i Bibelen! - men pave Frans har startet en "katolsk ryddeaksjon" i dette! - Håper han er nok utålmodig...

- Evangeliet etter Markus ser ut til å ha fått (problematiske) tillegg i avslutningen fra 16;9. Det er forøvrig flere varianter av tillegget...

- Evangeliet etter Johannes, kan ha blitt omskrevet i Joh 1:18, der dette dukket opp i vår tid i funn av papyrusmanuskripter fra den såkalte "Aleksandrinske manuskriptfamilie". Endringen er å se fra 1930- til 1978-oversettelsen fra Bibelselskapet. En endring av Joh 1:18 kan se ut til å ha blitt en del av en teologisk strid, der uenighet i forståelse av Jesu natur ble i senter for oppmerksomheten. Det virker forøvrig å være en alvorlig logisk brist der i sammenhengen av ordene i omskrivningen, med første del og resten av setningen, slik den ble i 1978-oversettelsen og er der nå.

- Det senere Comma Johanneum er et tydelig eksempel på en omskrivelse i en teologisk strid. Dette synes jeg er en opplysende film om dette.

Ireneus av Lyon (125-203) skrev:

Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen, utenom Faderen og Sønnen.

- og det hadde vel vært et fint prinsipp å la det hele hvile i.

Det helt viktige - det som ikke kunne rammes inn av ordenes beskrivelse - og kan ha kommet i bakgrunnen i en annen, grunnere utgave av Veien som ble til "kristendom": Menneskets store, forvandlende mulighet; "født på ny" i Joh 3;3, som vakkert kunne symboliseres med en parallell i sommerfuglens utviklingsstadier til en helt ny skjønnhet med en også ny bevegelsesfrihet: Fra et to-dimensjonalt bakkeplan som larve, til et nytt og større utsyn i et 3-dimensjonalt fly-rom som sommerfugl, via en forvandling i en kokong som av forskere blir betegnet som "en dødslignende og forvandlende utvikling".

-

En ny og mangesidig versjon av 6.Bønnen, synlig i bildet øverst

En løsning for 6.Bønnen som bruker viktige "Led oss" sammen med hovedtemaet; "fristelse":

Led oss ut av fristelse

Vi trenger ord som lyser opp en vei ut av fristelsen. Med gode ord i bønnen har vi en bedre hjelp til å finne denne vei.

Paulus skrev om å "ledes ut av fristelse" i 1. Brev til korinterne 10;13: "når dere blir fristet, vil han vise en utvei,"

 

"Led oss ikke inn i fristelse" kan settes lik "Led oss ut av fristelse" ved å sette "ikke inn i "= "ut av", og det gir en (smart...) oversettelse som som gir den tilsynelatende meningsløse teksten mening forstått på denne måten. Hvis man tenker seg et komma etter "Led oss" (grunnteksten har ingen tegnsetting uansett), slik; "Led oss, ikke inn i fristelse" kan dette være enklere å se. "ikke inn i"="ut av" kan selvfølgelig ikke brukes generelt i andre tilfelle, men her, der også Gud aldri leder inn i fristelse, synes jeg en slik "=" er mulig å¨forholde seg til.

"Led oss ut av fristelse" har også mulighet i seg til å gi deg styrke når du merker at du trenger det akkurat der og da, i en situasjon der en fristelse er spesielt påtrengende og vanskelig å stå i mot.

"Led oss ut av fristelse" tar vare på den frihet mennesket har til å gå inn i fristelsen. Derfor er det i det 4.stadiet av fristelsen; etter at valgene er gjort (eller "hoppet over"...); der man har gitt etter for fristelsen, ofte med for lite viljestyrke, at "Led oss ut av" også er særlig riktig.

Mennesket kan sies å være utsatt for å ha gått inn i ubevisste, langvarige fristelser, som Gud kan synliggjøre; lede oss ut av. Det kan være som fristelse i senere stadier som er blitt til holdninger og tankemønstre, som har opphav i mer eller mindre bevisste valgsituasjoner vi har vært i. Det kan f.eks. være at vi en gang har laget oss en mening om et menneske som begrenser det for oss; som gjør det mindre. Å følge en fristelse til å sette mennesker i båser ser ut være et stort problem i vår tid.

Fristelser kan opptre i en stadig repetisjon som en kan gå inn i gang etter gang, og tilsvarende være misfornøyd med i ettertid. "Led oss ut av fristelse" kan hjelpe oss med å komme ut av en slik repeterende svakhet i sinnet.

Langvarige fristelser kan opptre i rekkefølge i generasjonsledd som en arvet kultur, og da er "led oss ut av fristelse" de riktige ord. "Led oss ut av fristelse" er defor en bønn om å bli ledet kollektivt ut av en tilstand av å være inne i fristelse; f.eks. hvordan vårt samfunn har påvirket oss til en begrensende, konsumrettet livsinnstilling.

Barn (og voksne) bruker mye tid på det som skjer på store og små skjermer. Dette er også som avhengighetsskapende fristelser, som er særlig farlige bl.a. i passiviserende virkning. Barna er avhengig av oss for å ledes ut av slike fristelser! I "Led oss ut av fristelse" erkjenner vi at Guds hjelp er av umåtelig stor verdi for oss, for å hjelpe barna med slike kompliserte fristelser, og er akkurat de ordene vi trenger nå. Vi kan bli mer mottagelige for ledelse fra Gud når vi ber - og vi voksne kan lede barna ut av det som kan være en stille, meget dårlig situasjon for barna nå. Hvor ble det av lyden ute fra de lekende barna? - Vakreste lyder på jorden! Mennesket trenger å få leke og lære ved å bruke, og utvikle sine sosiale, kreative og utforskende evner.

En filosof har prøvd å få frem ondskapens vesen og alvor: "Ondskapen er ikke banal". En genial kunstner på 1700-tallet ville også også tydeliggjøre kampen og "reisen" fra mørket til Lyset. Han brukte en opera til bl.a. som også peker på en vei ut av mørket. Arien med Den øverste i Nattens rike

-

"Led oss ut av fristelse" kan være for mottagelighet til å ledes til en større bevissthet om fristelsen; om hvordan vårt sinn virker, og vi velger å la det virke - Dette er om de gamle ord fra Egypt "Kjenn deg selv - for veien til å kjenne Gud og hele universet!" og på tempelveggen i Hellas/Delphi. Det er det Jesus talte om ved "å først ta ut bjelken i ditt eget øye" (Matt 7:3-5) - for å bli en seende!.

Veien fra Jesus i Matt 7;7:

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere.

 

-

"Lede" er et kjent ord for oss, og er i likhet med ordet "tro" ikke enkelt å bruke også i åndelig sammenheng

- og ordet "tro" kan være et spesielt farlig ord for troen! Dette ordet med bare 3 bokstaver kan dessverre virke for lite i innhold fordi det ofte koples til en begrenset "jordisk" mening av ordet, og dermed medvirke til å holde de ikke-troende på avstand fra Gud. Jeg tenker at "åndelig tro" kan beskrives kan sies å være i kjærlighet - tillitt - innsikt som utvikles i Lyset - som kan virke til en innsikt utover våre "vanlige evner".

Et annet vanskelig ord er "himmelen" brukt i åndelig sammenheng, som kan gjøre "stedet" der Gud er til et sted forstått med unødig stor avstand til oss, særlig for barn. Jeg bruker "Himmelen" videre for å bidra til en klarhet i dette.

Inderne har et eget språk, mye brukt for det åndelige; sanskrit, som gjør dette skillet mer tydelig.
Vi har ikke det, og må bruke en del like ord om begreper i to "verdener", og må være bevisst at det kan kan innebære uoversiktlige vanskeligheter.

-

Om ny oversettelse av 6.Bønnen i 2011-oversettelsen av Bibelen fra Det Norske Bibelselskapet:

I 2011-oversettelsen står det slik: "Og la oss ikke komme i fristelse". Jeg synes det er et steg fremover, og kan gi et større "teologisk handlingsrom" med en nødvendig frihet for et videre arbeid med teksten. Den nye oversettelsen kan likevel se ut til å være problematisk "under overflaten", selv om den høres riktig og bra ut med en gang. Det kan være vanskelig å tenke seg med denne ordlyden hvor i forløpet av fristelsen Gud skal gripe inn og "la oss ikke komme i fristelse". Kommer vi i fristelse fordi Gud "lar" oss komme i fristelse? - eller er det i vår frihet til å velge som gjør at vi kommer i fristelse? Ber vi her om at "Ikke tillat at vi i vår frihet til å velge, velger feil"? Ber vi Gud om å spare oss for livet selv?

Utrykket "komme i fristelse" kan, etter min mening, ha en utydelighet i seg: Det kan for noen se ut som å bety å bli "utsatt for fristelse". Jeg har fått ulike svar (og mange ikke-svar...) når jeg har tatt opp flere av problemstillingene med en del som bruker den nye oversettelsen, innbefattet teologer. Den kan forlede noen til å tro at vi kan spares for fristelser, generelt? Det blir med disse ordene også mer absolutt det man ber om, som kan forlede til å tenke at Gud skal lage en fullstendig hindring for at vi skal komme i fristelse.

"Led oss ut av fristelse" viser til at vi allerede kan være inn i et videre stadie av en fristelse, som vi kan være i også ubevisst, både individuelt og i en større sammenheng, skrevet om tidligere her. I " la oss ikke komme i fristelse" er det vanskeligere å tenke seg en slik mulighet.

Men hva betyr det egentlig; "la oss ikke komme i fristelse"? Det virker som et vanskelig spørsmål å svare på. Hvordan forholder ordene seg til de store filosofiske og eksistensielle problemstillingene som er forbundet med tema "fristelse" i sammenheng med mottagelighet for Guds ledelse?

-

Det bør være et betydelig problem at man med feil ord kommer i skade for å be mot Guds måte å "virke" på! Med den gamle oversettelse; "Led oss ikke inn i fristelse" var det (burde være) enkelt å se dette. I "Og la oss ikke komme i fristelse" er det vanskeligere å se dette. Håper at dette også kan virke til å tydeliggjøre problemstillinger med 2011-oversetttelsen til Bibelselskapet.

-

Gud leder oss på sine underfulle måter - i vår mottagelighet.

-

Med "Led oss ut av fristelse" ble det en bedre sammenheng med 7.Bønnen ved å slå disse sammen slik:

Led oss ut av fristelse til friheten fra det onde.

Oversatt dette til tysk:

Führe uns aus Versuchung zur Freihet von dem Bösen.

og engelsk:

Lead us out of temptation to the freedom from the evil..


-

Gud leder oss på en måte som ikke gjør oss passive; på en måte som er til vekst i oss, og kan være på en måte som vi ofte kan se klarere i ettertid. Å gå en kjærlighetens lærevei - ved å verdsette vår tid - i en lærenysgjerrig og alvorlig (og munter) livsinnstilling - for dagenes gyldne muligheter - med Jesu ord om å bruke våre talenter og evner (Matt 25;14) - og - bønn!

-

Den 6. Bønnen ble for meg en portal til en dypere forståelse av mange sider ved teologi og kirkehistorie - og mere til. Det hele hadde et utgangspunkt ved at ordene "Led oss ut av fristelse" ble starten i det lange tekstarbeidet. Det var etter lengre tids søking etter ord der i bønnen som kunne være de beste egnede, med grunnteksten som utgangspunkt i tema "fristelse", og med menneskets frihet til å velge og Guds allmektige hjelp i det hele. Ordene jeg lette etter skulle være i hele bønnens intensjon; til "hjerte og hode" og uten krav til "de lærdes forståelse", som dessverre fatalt mange teologer gjerne har villet at det skulle være - fra Tertulian i rundt år 200 fatalt "forklarte" "led oss ikke inn i fristelse".

"Led oss ut av fristelse" innholder sannheter for å gå videre med på en lærevei for lyse tankers forståelse - til å ledes ut av fristelse, for også utvikling av "sanser til å skille mellom godt og ondt" (Hebr 5;14)

Herrens bønn er en del av Jakobstigen, som Jesus bygget videre - for et Guds Rike som kan vokse frem i oss - til friheten fra det onde!

-

Et arbeid med alle bønneleddene - Læretekster

-

Oppdatert 10.6.2024 - Lasse Moer