Dette er resultatet av et arbeide med utgangspunkt i en løsning for oversettelse av 6. Bønnen i Fadervår - Herrens Bønn, som har en merkelig, dypt meningsløs, gresk grunntekst der. Dette kan ha forstyrret viktig tenkning i to tusener av år om noe vesentlig i det å være menneske: "Hvorfor vi gjør som vi gjør"; hvordan vi hanskes med fristelse! Mer om dette på min nettside: "Fadervår - og Den 6. Bønnens mysterium" Bønnen er ikke funnet skriftlig på arameisk; som Jesus talte, fra før gresk oversettelse. Det er heller ikke funnet noe navn på denne bønnen fra tidlige tider. Den er bevart i tidligste (funnede) skriftlige utgaver i Evangeliet etter Matteus; Matt 6:9-13 og en kortere/annen utgave i Evangeliet etter Lukas; Luk 11:2-4. - "Vår himmelske Far!" kan virke til et større "stedsrom" for Gud enn Bibelselskapets "Vår Far i himmelen!": "Gud er nærmere oss enn oss selv" Ordene kan også sies å ha en større "poetisk styrke". 3 bønneledd begynner med "må" for å ivareta verbformen "imperativ 3. person" på gresk som ikke finnes på norsk. Konjuktivformen (ønskeformen) av verbet er mest nærliggende på norsk, men er ikke er så vanlig mer i bruk. Det er en oppfordring og et ønske i dette. Jeg synes "la det skje"-formen i Bibelselskapets oversettelse ikke har et så tydelig ønske i seg som "må det skje". Det er også en tydeligere tosidighet, som den greske grunnteksten dekker i "må det skje". Dette kan virke til en større tanke for vår del til at "noe kan skje". Det er avgjørende å forstå for 3. Bønnen, der vi ber om at Guds vilje skal skje på jorden. Guds vilje på jorden skjer også gjennom at vår vilje blir mest mulig en vilje i forståelse og respekt for skaperverket. I en "la-det-skje"-form kan det bli en mer passiv tilnærming til valg (eller mangel på valg) som en Guds vilje i dette. Gud er allmektig - og vi har frihet til å velge, med de rammer gitt oss for vår frihet. Det kan være vanskelig å forstå sammenheng i dette: Vi har frihet til å velge fordi Gud er allmektig - og det gode må velges i frihet til å velge for å være det gode.
"Frihet fra det onde" har i seg ord fra det gamle Egypt og det greske tempelet i Delfi: "Kjenn deg selv ". Jesu ord ble; (Matt 7:3) "Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror." "Frihet fra det onde" har en høyeste betydning med menneskets store forvandlende mulighet i Den Himmelske Lære - En høyeste betydning i målet for Veien (først der i "Paulus' forsvarstale for folket, også rett etter for "rådet") som var navnet på "bevegelsen" etter Jesus, før "kristendom" - Veien mot det Teresa av Ávila beskrev som "Den Indre Borgen" - og med tankene fra Teresa til det norske folkeeventyret "Den syvende far i huset"(?). Teresa sa forøvrig at de som vil komme inn i borgen må sikte høyt; «for Gud "liker best" at man ikke fastsetter grenser for Gud».
Veien fra Jesus i Matt 7;7: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på så skal det lukkes opp for dere Som i gammel tenkning i kristenheten ble Renselse - Opplysning - Forening og som finnes i de tre sammenhengende ledd i en gudstjenste som Syndbekjennelse - Preken - Nattverd
I ordene i 6/7. Bønnen; "Led oss ut av fristelse til frihet fra det onde!" er det en Forvandlingens Vei. Dette kan symboliseres med en parallell i sommerfuglens utviklingsstadier; til en ny skjønnhet, med også en ny bevegelsesfrihet: Fra et bakkeplan som larve; til et høyere og friere utsyn i et fly-rom som sommerfugl, etter en så stor, gjennomgripende forvandling at "det gamle mennesket dør" for at Det nye mennesket skal "fødes" - og utvikle seg - skapes - videre mot det ukjente meget store potensiale for mennesket. Jeg laget meg et ordtak i arbeidet med ordene her; til bruk i livets mange utfordringer - for "å være underveis"- ved å bruke vilje (til også å ta sjanser) og evner - og bønn! - på livets lærevei - for "de gode idéers vei": Veien blir synlig, hvis du går den!
- Lovprisningsleddet er lagt til Bønnen i ettertid, og kan tidligst sees skriftlig fra rundt 100-tallet. I Tyskland brukes "die Kraft und die Herrlichkeit" i dette leddet. "Kraften" og "Herligheten" var ordene i norske (danske) Bibler frem til 1873. "Kraften" er her "Lyset", og "herligheten" er her "Skjønnheten": Skjønnheten i det synlige og lovmessige i skaperverket; spesielt i barn - Skjønnheten i Guds Herlighet og Kjærlighet -
Bønnen som indre vandring Vandringen begynner i tiltaleleddet ved å la sinnet komme til ro og være i mottagelighet for nærhet med Gud. En sakte nok vandring - med "hodet og hjertet" - i ønskelighet for mottagelighet - for å komme "innenfor" i ordene for hvert bønneledd i en stadig mer utviklet; letende, lærenysgjerrig livsinnstilling - med i det daglige for: Må viljen din skje på jorden
Noen kunnskapstekster - Med utvidet tiltaleledd - Lasse Moer - 2025 |
||
