Treenighet - en idé med konsekvenser

Lasse Moer - 7.7.2026

Tanker skal tenkes
av den som tør,
undren skal ingen
spare på.

Og det er en tåpe
som ikke spør
om mer enn ti vise
kan svare på.

Piet Hein

Treenigheten ble først utviklet som "toenighet" med Jesus som Gud i siste halvdel av det første århundret. Det er her stridens kjerne er. Argumentene for at Den hellige ånd er en "gudsperson" er såpass svake at det er Jesus som Gud er hovedspørsmålet i dette.

Hvis Jesus var både Gud og menneske på jorden i 33(?) år: Visste han ikke at han var Gud? - Er det mulig å være Gud uten å vite det selv? - der i f.eks Mark 10.18: "Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud!" - eller i Mark (15,34) «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?», som meget spesielt også er gjengitt på arameisk.

Verdt å merke seg er det også at Jesus fremsier den jødiske trosbekjennelsen "Shema" i Mark (12,29-30): "«Hør, Israel! Adonai (Herren i det høye) er vår Gud, Adonai er én»

Med Johannesevangeliet kom Jesus i en annen utgave enn de tre andre evangelier; preeksistent og tvetydig nær å være Gud. Det «teologiske slaget» står meget i første del av evangeliet; «Johannesprologen» 1;1-18. Her er det både oversettelsesfeil og en gammel forfalskning, fra miljøet som var et senter i utviklingen av denne læren (og annen merkelig tenkning) i Alexandria på 2-300-tallet, som måtte til for å gjøre Jesus til Gud. Her har jeg laget en nettside om dette: Johannesprologen - Evangeliet etter Johannes 1,1-18

Ordet "treenighet" er funnet på gresk i et skrift fra år 180:

Fra "Catholic Encyclopedia":
"In Scripture there is as yet no single term by which the Three Divine Persons are denoted together. The word trias (of which the Latin trinitas is a translation) is first found in Theophilus of Antioch about A.D. 180. He speaks of “the Trinity of God [the Father], His Word and His Wisdom” (“Ad. Autol.”, II, 15, P.G., VI, 1078). The term may, of course, have been in use before his time. Shortly afterwards it appears in its Latin form of trinitas in Tertullian (“De pud.”, c. xxi, P.G., II, 1026)."

Når ordet "treenighet", ble oversatt til latin som ordet "trinitas", med ikke ferdig innhold av "den første store teolog" og første "kirkefader"; Tertullian (ca.160-220), "tok det helt av" for å fylle dette ordet med nytt innhold i kirkemøte etter kirkemøte; med starten i Nikea i 325.

Foruten kvinne- og jødefientlige tekster, skrev han også den første "kvasiforklaring" av den meningsløse greske grunnteksten i 6. bønnen ("Led oss ikke inn i fristelse") i Fadervår, og det kan ha sementert denne meningsløshet helt inn i vår tid - med også store og indirekte konsekvenser - også for tenkingen innen filosofi, og etter hvert psykologi.

Tertullian er også regnet som «latinens far» i kristendommen. Latin var et administrasjonsspråk - og ikke minst et maktspråk! Latin egnet seg dårlig til dypere åndelig tenkning. Det kan ha blitt medvirkende til dårlig tenkning i åndelig sammenheng rundt hele treenighetslæren. Hans jøde- og kvinnefientlige tekster er også noe som ikke er særlig gunstig for hans status som "første store teolog" og "første kirkefader". Selvfølgelig gjorde han også noe bra, men de farligste er jo nettopp slike.

Mer om dette på en nettside jeg har skrevet om Fadervår - og Den 6. Bønnens mysterium

Det første Konsilet (kirkemøtet) i Nikea i 325 var i tema om "Jesu natur", der en stor splittelse om dette holdt på å utvikle seg. Dette var en konflikt med presten Arius (250-336) og hans biskop; patriark Alexander (cirka 250-328). Ifølge Arius var Jesus ikke sann Gud, men skapt av Gud og dermed underordnet. Ordene hans om at "det fantes en tid da Jesus ikke eksisterte" ble utålelig å høre for de som mente Jesus var "sann Gud". Etter en bøllete behandling av Arius og hans tilhengere på konsilet, ble han ekskommunisert ("meldt ut" av kirken) og forvist - Seierherrene skrev historien - og teologien!... Det "teologiske tøvet" viser seg i at i følge den Nikenske trosbekjennelsen er Jesus "sann Gud" - Det holdt altså ikke engang med bare "Gud"...

Kirkemøtet i Nikea var temaet på MF vitenskapelige høyskole 5.6.2025 (se særlig åpningsforelesnigen for en oversikt)

Treenighet; med også Den Hellige Ånd med som den tredje del av Gud, ble tema for et konsil i 381: Den løsningen som ble fastslått på kirkemøtet i Nikea i 325, hevdet at Kristus var av samme vesen som Faderen og samtidig en selvstendig person. På kirkemøtet i Konstantinopel i 381 ble den samme formuleringen brukt om Den hellige ånd. Dermed var den kristne treenighetslæren i hovedsak ferdig.

Konsilet i Khalkedon i 451 regnes som konsilet som "slutt-formulerte" læren om treenigheten.

Fra kirkemøtet i 325 går det en linje til store tragiske hendelser i menneskets historie:

Med Jesus som Gud mistet jødene sin reformator - og ikke nok med det: Jødene hadde gjort "den ultimate forbrytelse": "De hadde drept Gud"! (romernes delaktighet i korsfesteleksen er forøvrig merkelig underkommunisert i Bibelen). Dette som et resultat av Jesus-som-Gud-tenkningen, og med det startet jødeforfølgelse fra "de kristne" og synagoger ble påtent.

"Det store skisma"; den store splittelsen i kristendommen i 1054, som resulterte i de to store kirkesamfunn: den ortodokse- og katolske kirke, var mye forårsaket av en "treenighets-spittelse" med faståst uenighet om "Den hellige ånd utstrømmer fra bare Faderen eller fra "både Faderen og Sønnen".

"Det fjerde korstog" mot Konstantinopel, som inntok byen i 1204 og la meget av den i grus ble sannsynligvis utslagsgivende for den senere muslimske overtagelse av byen.

Det ble fra paven gitt tillatelse til et korstog mot det man mente var et sentrum for islam; Kairo, med instruks fra paven og ikke gå i strid mot kristne riker. Korstoget kom ut av kontroll med et nytt mål; Konstantinopel og pavens instruks ble underslått fra ledelsen i korstoget. Dette er slik jeg har forstått det; en kortversjon av historien.

Men historien kan sies å begynne den 16. juli 1054: «Under et anfall av «rettferdig harme» la da kardinal Humbert de Silva Candida, sendemann fra paven på forhandlingsoppdrag i Konstantinopel, en pavelig ekskommuniasjonsbulle mot den østlige patriark og andre ortodokse klerikere på alteret i kirken Hagia Sophia. Bullen betegnet også den ortodokse kirke som «alle heresiers utspring».»  

Kan Jesus opphøyet til Gud ha virket til islams komme? - eller kom islam bare som en slags "tilfedighet"? Det kan se ut til at ordene om Jesus på det mest riktige sted i verden; der kong Salomo fikk bygget jødenes tempel for 3000 år siden, og det i dag står en åttekantet helligdom; være en "høyere tilbakemelding" om en "menneskeskapt kristologi". Det ser forøvrig ut at det ble lagt en avgjørende styrkebegrensing på islam ved at Muhammed, selv med 13(?) koner, ikke fikk noen sønner. Dermed ble det en styrkebegrensning ved splittelsen i sunni- og sjiaislam pga. mangel på en sønn som kunne ha blitt oppdratt til "arvtager" for hans ledelse av det islamske samfunnet. Denne styrkebegrensning kan ha blitt det avgjørende når islam nesten tok Europa og Russland.

Dette dogmet har blitt forsvart og opprettholdt med voldelige og undertrykkende metoder, der det teologiske forsvaret har vært preget av "høytflyvende teologisk svada" som det har vært krevende å trenge gjennom. Hvis det var en høytstående, sann lære: Hvorfor var slike metoder nødvendig?

Jesus ble gjort til et tilbedelsesobjekt og hans lære kom mere i bakgrunnen. Banalisering av Gud (og mennesket), splittelser, undertrykkelse og voldelighet i mange former; som også verbal og skriftlig "bøllethet", er noe av dette.

En av de store tenkere i menneskets historie; Isaac Newton (1643-1727) var, foruten en stor tenker i fysikk, astronomi og matematikk, også en stor tenkende i teologi. Hans arbeid med teologien var i følge han selv hans hovedbeskjeftigelse, og han tok bare en pause fra den for "litt" naturvitenskap og matematikk. Hans "teologiske undring" gjorde at han bl.a. fant, ved å undersøke ordene der i eldre Bibler, at Bibelen på den tiden var forfalsket med det såkalte "Comma Johanneum" (Det Johanneiske tillegg)" [6] i 1. Johannesbrev kapittel 5, vers 7–8, med tillegget: "Faderen, Ordet (Sønnen) og Ånden" for å understøtte treenighetslæren, som er ikke er å finne direkte støtte for ellers i Bibelen. Dette kunne han ikke publisere mens han levde, av de foran her nevnte stridsgrunner og de metoder dette "hoveddogmet" i kristendommen ble forsvart med, men skrev i testamentet at det skulle publiseres 10 år etter hans død - Smart! - Forøvrig spesielt å se hans teologiske side meget underkommunisert i artikkelen om han i Store norske leksikon, skrevet av en forfatter; kjent også som medarbeider i Human-Etisk Forbund.

Vil trekke frem også en annen kjent tenker som var kritisk til treenighetslæren; den russiske forfatteren Leo Tolstoj (1828-1910). Dette tas opp spesielt i "Undersøkelser av den dogmatiske teologi" (1891).

En virkning av striden rundt Jesu natur ser også ut til at det som er kjernen i Jesu lære; Født-på-ny-mysteriet (Joh 3;3); den store forvandligsmuligheten nedlagt i mennesket ved foreningen med Gud, kom i bakgrunnen.

Problemet for "trinitanerne" er at treenigheten ikke er å finne direkte i Bibelen. Den er en "teologisk konstruksjon" i ettertid. Det eneste og nærmeste skriftsted, og som blir brukt for alt det er verdt (og mere til) er i slutten av Matteusevangeliet: Matt 28,18-20: "Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende”.

Her virker det som evangelieforfatteren eller en som laget et tillegg (tillegg ble forøvrig gjort på slutten av både i Markusevangeliet og Johannesevangeliet) ble "for ivrig" med ordene "døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn". På den tid døpte de kristne bare i Jesu navn, ifølge Apostlenes gjerninger Apg10;42

"Meg er gitt all makt i himmel og på jord." Det er problematisk på flere måter - og spesielt i forhold til at Islam dukket opp på 600-tallet. Dette evangeliet er regnet som skrevet til jøder (og noen har i tidlig ettertid referert til det som skrevet på hebraisk eller arameisk (og ellers er hele NT skrevet på såkalt koinégresk) ) og derfor er det også en problematisk avslutning.

Merk også at betegnelsen "Guds sønn"; som en gammel jødisk betegnelse, ikke innebærer å være Gud, men har med et menneskes forhold til Gud å gjøre, slik Jesus forklarte dette med å henvise til Salmenes bok 82.

I Mark 14;13 står det: "Da sendte han to av disiplene sine av sted og sa til dem: «Gå inn i byen! Der vil en mann som bærer en vannkrukke, møte dere. Følg etter ham, " Det var bare kvinner som bar vann, bortsett fra menn som var eseerne. Dette viser en kontakt Jesus hadde med dem, som er sannsynlig også utfra deres dype åndelighet. - Snl har en oversiktlig artikkel: https://snl.no/esseerne (Wikipedia har en merkelig negativ artikkel) - Tekster fra esserne i bokserien "Verdens hellige skrifter" : "Dødehavsrullene". De tok avstand fra dyreofringen i det jødiske tempelet (som dessverre ikke tok slutt før i år 70 da romerne ødela det), og ser ut til å kunne være en etterfølger til profetsamfunnet/"profetskolen" som bla. nevnes i Andre Kongebok 2;3. Var Jesus en del av dette dypere åndelige i det gamle Israel? [5]

-

"Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen, utenom Faderen og Sønnen"

skrev Ireneus av Lyon (125-203) - og det hadde vel vært et fint prinsipp å la det hele "hvile i"!

-

"På fruktene kan man kjenne treet" - og her ser fruktene av dette dogmet ut til å ha blitt meget dårlige. Dette mener jeg er en av de store tankefeil i menneskets historie, med fatale virkninger inn i vår tid.

Kan så mange og så lenge ta så stor feil?

En utfordrende vei i dette fremover? Mer en nok ellers med miljøutfordringene - innvandringsrelaterte problemer - og det meget underkommuniserte; forvitringen av barns oppvekstmiljø. Men under det hele kan det som "årsakenes årsaker" ha noe å gjøre med "museumsvokterne"... i kristenheten som har hindret en verdensvid, åndelig utvikling? En bedring er likevel å spore i at f.eks. Paulus i Rom 9;5 i Bibelselskapets 2024-oversettelse ikke lenger utvetydig benevner Jesus som Gud (se utviklingen der fra 2011-oversettelsen). Det ser også ut til at en del anerkjente "internasjonale" teologer, som Dale Allison, som også er historiker, kan vise en vei fremover i dette [7].

Et annet "hoveddogme"; Jesu soningsdød" har fått en ny forståelse fra forskning [8]

Hvis treenighetslæren (og Jesu død som "soningsdød") ikke er sann; faller da hele kristendommen sammen? - som mange av de "lærde" hevder. Slettes ikke! Det hele holdes sammen med at Jesus, som en "utvalgt" genial tenker og seer, reformerte lovreligionen jødedom til en "opplevende erkjennelses-religion" med to kjærlighetsbud, og ble en forbindelse mellom Himmel og jord etter sin død som den såkalte Jacobsstigen; der de som følger hans lære kan "stige opp" med denne. En symbolsk vei over et gulv også for dette.

Man må, som meget ellers, kunne ha flere tanker i hodet samtidig i også dette, og det jeg mener er en "grenseløs liberalisme" som man ser en del av innen kirken ellers, som kan være basert på "flytting av gamle grensestener" (Ordsp 22:28), er en motsatt "utvikling" og til dårlighet for kristenheten (og Norge!).

-

I dette kjenner jeg meg en del som han i filmen "The Matrix" som tok "den røde pillen": I filmen får hovedpersonen Neo valget mellom å ta en rød eller en blå pille. Tar han den blå, vil alt fortsette for han som før. Tar han derimot den røde, vil han få se en større, avgjørende sannhet, og samtidig få de utfordringer det innebærer fra de "rettroende"...

-

Bibelord er fra Det Norske Bibelselskapets 2024-oversettelse

Litteratur og Youtuber:

1. Store norske leksikon om treenighet - Stanford Encyclopedia of Philosophy: Trinity

2. Bart Ehrman, professor i religionshistorie ved University of North Carolina at Chapel Hill:
- En bok i norsk oversettelse: "Jesus feilsitert - Slik forandret de Bibelen" (Papp forlag 2006)
- "How Jesus Became God: The Exaltation of a Jewish Preacher from Galilee" (HarperOne 2014)

3. Morten Beckmann, professor ved Universitetet i Agder: "Jesus i oversettelse - Kristologiske tekster i Bibelselskapets oversettelser 1959–2011" En bokutgave av hans doktorgradsarbeide fra 2017 ved Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk; "Bibelselskapets kristologi Ideologi og oversettelse", med tillegg, for en større gruppe lesere, også for gratis lesning på nett. (Cappelen Damm 2019).
Med sitt arbeide satte han oversetterne av 2011-oversettelsen i en blamert posisjon med deres tilfeller av ikke-faglige nok Jesus-er-Gud-valg for oversettelsen. De hadde lukket "tolkningsrommet" i en del sentrale tekster for å gjøre Bibelens ord om Jesus til utvetydig som Gud!
Det usynlige på nettet (hvem er de mystiske... medlemmene og hva holder de på med?); meget viktige utvalg i Norge; Bibelselskapets oversettelesutvalg, fikk også store problemer.

Interessant å se at f.eks. hans innvendinger mot "Jesus-som-Gud-oversettelsen" i 2011-oversttelsen av Rom 9;5 ser ut til å ha bidratt til en oversettelse for en "åpen tolkning" der i 2024-oversettelsen.

4. Peter Nagel, Stellenbosch University - 2019: Problematising the Divinity of Jesus: Why Jesus Is Not

5. Youtube 2026:James Tabor, professor em.: The Essene Origins of the Jesus Movement

6. Artikkel om Comma Johanneum (Det Johanneiske tillegg) i Store norske leksikon.

- En "ateist" fra Danmark som skriver (merkelig kunnskapsrikt for en ateist) om en hel del i Bibelen, også om dette
- Med en noe overdreven tittel på Youtube 2026: The Translation Error That Created the Trinity

7. Youtube 2026: Professor Dale Allison i samtale med Johnathan Bi: The Devastating Wrong Turn in Early Christianity

8. Spesielt å legge merke til er at Evangeliet etter Lukas og fortsettelsen; Apostlenes gjerninger, har ikke Jesu død som et sonoffer; men sorg over hans død som fører menneskene inn i nærere forhold til Gud. Om dette (begynner 6;25): Megan Lewis i samtale med Bart D. Ehrman: The Surprising Reason Luke Removed Atonement from His Gospel

Han og Hugo Méndez skrev om det i "The New Testament A Historical Introduction to the Early Christian Writings" (Oxford University Press 2025)  

Jesus er altså den rettferdige martyr. Det som fører mennesket nærmere Gud hos Lukas er ikke Jesu død som et "sonoffer"; men sorg over drapet på Jesus.

9. Min nettside: Jesus - mannen og hans lære