Johannesprologen - Evangeliet etter Johannes 1,1-18 Lasse Moer oppdatert 20.3.2023
Evangeliet etter Johannes, begynner med "Johannesprologen, der "begynnelsen av tiden" er knyttet sammen med det greske ordet "Logos". Logos har vært oversatt med "Ordet" men kan også bety visdom som har en paralell i Ordspr. 8;22-23: "Visdommens opphav Hvis man tenker at tid er knyttet til en rekkefølge av årsak - virkning, blir dette uten mening "bakenfor" der tiden startet og således umuligjør en fysisk årsak til "The big bang" før dette skjedde med utgangspunkt i tid 0: Det var ikke noe tid dette kunne skje i! Det kan løses med eksistens av "åndelig dimensjon" - ubundet av tid, men med mulighet for virkning til å sette tiden i gang. Gud er "fra evighet til evighet" - uten begynnelse og ende og i en større "dimensjon" enn den fysiske - ubundet av tiden - og satt i gang skapelsen utenfor tid "0". "Skapertanken" kan være en oversettelse av "Logos" i denne sammenheng. Det er viktig av å sette seg inn i spesielle problemstillinger rundt gresk i oversettelse til norsk i dette. For det første er det slik at det ikke er intetkjønn i gresk, slik at det på norsk ble tatt et valg i dette med "han" som kunne like gjerne vært "hun", som referer til "Logos". To greske ord er viktige å skille mellom i dette; " theos" og "ho theos", der bare siste er Gud. Når oversetterne ikke er "nøye nok" med dette, kan betydningen som teksten opprinnelg har i seg bli en annen. Det er forøvrig påstått at "huios" = "sønn" kan ha blitt til "ho theos" ved en skrivefeil...- I avslutningsordene; 1,18, er det forholdet mellom Gud og Jesus som beskrives: Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham. Så dukket det opp to eldre papyruser fra den "alexandrinske papyrus-tekstfamilie" (her ligger det mye til innsikt) etter 1930 som endret dette! I 1978/85-oversettelsen står det slik: Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er. I 2011-oversettelsen fra Det Norske Bibelselskapet står det slik: Ingen har noensinne sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. Noen av de såkalte "kirkefedrene" siterte eldre kopier (som den romerske keiser Diokletian (243-313) kanskje fikk brent?) støtter 1930 -oversettelsen, og som Codex Alexandrinus også har i seg. Det er (burde være...) enkelt å se at det er et stort problem i dette; med "to guder" der og derfor at åpningsordene bryter logisk med det som kommer etterpå i skriftstedet.
Her er mitt forslag til oversettelse - og utvikling... av ordene om Gud; som mer enn "han":
|