Johannesprologen - Evangeliet etter Johannes 1,1-18

Lasse Moer oppdatert 4.4.2023

 

Evangeliet etter Johannes, begynner med "Johannesprologen, der "begynnelsen av tiden" er knyttet sammen med det greske ordet "Logos". Logos har vært oversatt med "Ordet" men kan også bety visdom som har en paralell i Ordspr. 8;22-23:

"Visdommens opphav
 Herren bar meg fram som sitt første verk,
 før hans gjerninger i fjerne tider.
          
 Fra eldgammel tid ble jeg formet,
i begynnelsen, før jorden ble til."

Hvis man tenker at tid er knyttet til en rekkefølge av årsak - virkning, blir dette uten mening "bakenfor" der tiden startet og således umuligjør en fysisk årsak til "The big bang" før dette skjedde med utgangspunkt i tid 0: Det var ikke noe tid dette kunne skje i! Det kan løses med eksistens av "åndelig dimensjon" - ubundet av tid, men med mulighet for virkning til å sette tiden i gang. Gud er "fra evighet til evighet" - uten begynnelse og ende og i en større "dimensjon" enn den fysiske - ubundet av tiden - og satt i gang skapelsen utenfor tid "0". "Skapertanken" kan være en oversettelse av "Logos" i denne sammenheng.

Det er viktig av å sette seg inn i spesielle problemstillinger rundt gresk i oversettelse til norsk i dette. For det første er det slik at det ikke er intetkjønn i gresk, slik at det på norsk ble tatt et valg i dette med "han" som kunne like gjerne vært "hun", som referer til "Logos".

To greske ord er viktige å skille mellom i dette; " theos" og "ho theos", der bare siste er Gud. Når oversetterne ikke er "nøye nok" med dette, kan betydningen som teksten opprinnelg har i seg bli en annen. Derfor er en mer korrekt oversettelse:

Ordet var guddommelig.


"monogenes huios", der "monogenes" = som er et sammensatt ord til å kunne bety "eneste av sitt slag" fikk et nytt innhold som ikke hadde vært der tidligere: "enbårne".

Det er forøvrig påstått at "huios" = "sønn" kan ha blitt til "ho theos" ved en skrivefeil...

-

I avslutningsordene; 1,18, er det forholdet mellom Gud og Jesus som beskrives:

1930-oversettelsen fra Bibelselskapet står det slik
:

Ingen har nogensinne sett Gud; den enbårne Sønn, som er i Faderens skjød, han har forklaret ham.

Så dukket det opp to eldre papyruser fra den "alexandrinske papyrus-tekstfamilie" (her ligger det mye til innsikt) etter 1930 som endret dette! I 1978/85-oversettelsen står det slik:

Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Faderens favn, han har vist oss hvem han er.

I 2011-oversettelsen fra Det Norske Bibelselskapet står det slik:

Ingen har noensinne sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er.

Noen av de såkalte "kirkefedrene" siterte eldre kopier (som den romerske keiser Diokletian (243-313) kanskje fikk brent?) støtter 1930 -oversettelsen, og som Codex Alexandrinus også har i seg. Det er (burde være...) enkelt å se at det er et stort problem i dette; med "to guder" der og derfor at åpningsordene bryter logisk med det som kommer etterpå i skriftstedet.

 

Her er mitt forslag til oversettelse - og utvikling... av ordene om Gud; som mer enn "han":


Ingen har noensinne sett Gud. Den ene Sønn, i Faderens favn, har vist oss hvem Gud er.

 

 

Noen kilder:

1 - Store norske leksikon: Johannesevangeliet

2 - Larry W. Hurtado (1943-2019): "God in New Testament Theology" Abington Press 2010

3 - Morten Klepp Beckmann: "Jesus i oversettelse" - Kristologiske tekster i Bibelselskapets oversetttelser 1959-2011" (Cappelen Damm Akademisk 2019) - gratis lesning og nedlasting

4 - Ian Paul: "Does John 1.1 mean ‘The Word was a god’?"

5 - Foredrag (2013) - YouTube av John W. Schoenheit: "Does John 1:18 say that Jesus is "God" or "Son"?"

Egen nettside: Jesus - mannen og hans lære

Jesus sier forøvrig i Joh 10:34, med henvisning til GT/Salmenes bok 82, at "Guds sønn" betyr en sterk forbindelse til Gud. I NT kan Joh 3,3 om "født på ny", sies å være en sentral tekst i dette.