Om "multikulturens" idéhistorie i Norge
-
og spesielt arbeid med Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge"

oppdatert 21.6.2024 - Lasse Moer


For å belyse historien om multikulturen (også skrevet som "flerkultur" og så bare "mangfold") idémessige fremvekst i Norge mener jeg det er viktig å se på hva som foregikk i Arbeiderpartiet på 70-tallet, og videre i de andre større partiene. Med FrPs inntreden fra 1977, som gjorde innvandring til en av sine mest profilerte saker, ble temaet mer synlig i media og debatten. Men de møtte stor motbør og ble anklaget for destruktive holdninger i hele sakskomplekset. Et sosialdemokratisk parti kunne vel fått større påvirkning i dette.

Norgeshistorien om 70-tallet er også om Arbeiderpartiets historie: Hvem kom inn i ledelsen, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert? - og hovedspørsmålet:

Hvor fra, og hvordan, kom idéen inn i politikken at vi kunne ta til oss et udefinert stort påfyll av "multikultur"?

-

Her vil jeg ta utgangspunkt i 2 tekstkilder, fra perioder med to regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere [4]. Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen ) fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser av daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli, med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold».

Den andre kilde er fra 1979-80; Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2], også knyttet til Odvar Nordli, som da var blitt statsminister. Det er i denne stortingsmeldingen jeg synes det store idémessige skiftet i politikken kom, for aksept og "planlegging" av "det multikulturelle Norge"; en endring av landet som ved naturlover; ved tolkning av lovverk for internasjonale forpliktelser i FN-sammenheng.

Arne Nilsen (1924-2020); i 1978-79 arbeids- og kommunalminister [4], med departementet som hadde dette ansvarsområdet.

Inger Louise Valle (1921-2006) var arbeids- og kommunalminister i 1979-80. Senere ble dette ansvarsområdet overført til Justisdepartementet, og ligger i dag under flere departementer. "Valle huskes som politiker spesielt for kriminalmeldingen av 1978, som ble utarbeidet under hennes periode som justisminister. Kriminalmeldingen la blant annet vekt på kriminalitetsforebyggende tiltak og å forstå sammenhengen mellom kriminalitet og ulike samfunnsforhold, men den var omstridt da den kom og ble mye debattert, og trukket tilbake i 1979. Daværende statsminister Odvar Nordli ba Valle høsten 1979 om å gå fra Justisdepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, angivelig som følge av kontroversene rundt kriminalmeldingen." (Wikipedia)

Innlegget i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med norsk og ellers europeisk kulturbakgrunn. Tar med et utdrag: "- Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en krontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge." Komitéen som skulle arbeide videre med dette er forøvrig ukjent i ettertid.

Her kom inn i tid:
Rød Front/AKP i studentenes debattmiljø som ser ut til å hatt en virkning på samtalen også på flere andre betydelige steder om "multikutur"
..
Noe her først om starten av dette: Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) og senere Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene) SUF(ml) var forløperne til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) AKP(ml) som ble dannet i 1973, med Sigurd Allern som første partileder.

I denne nekrologen for Tron Øgrim (1947-2007) (ikke lenger i åpent arkiv i Klassekampen...) av hans venn gjennom mange år; Pål Steigan, faller brikkene på plass: At dette var et fatalt "to-spann" i Norgeshistorien!

Dag Solstad skrev romanen "Arild Asnes 1970", som i følge Hans Petter Sjøli: "MAO, MIN MAO- Historien om AKPs vekst og fall" (Cappelen 2005), ble en vesentlig bidragsyter for "tenkningen" hos Trond Øgrim og kamerat Pål Steigan.

Konsentrerer meg her til saken om Oslo for Det Norske Studentersamfund, selv om dette også er en langt større sak; ut over landets grenser. [23]
Dette mener jeg er undervurdert i betydning; fra et sært miljø (fra særlig en person) på slutten av 60-tallet og frem til 1986; i miljøet rundt det som ble benevnt med "Norges nest viktigste talerstol". Debattmiljøet som var rundt denne, og som det ofte ble referert til av datidens presse, ble utsatt for en "sekterisk gruppe av voldsforherliggende utopister"; Rød Front som var en del av AKP(ml); Arbeidernes Kommunistparti - marxistleninistene. Denne sekteriske gruppe, som dyrket noen av historiens verste ideologiske massemordere, med "den onde filosof" Karl Marx som grunnlag; Lenin, Stalin, Mao og Pol Pot, ødela debattmiljøet i det Norske Studentersamfund! [20] De virket også meget negativt inn senere i posisjoner innen forskning, media og undervisninhg. Her tar jeg meg den frihet å legge inn en artikkel fra en godt tenkende skrivefør, Harald Skønsberg som var student og AKPer på den tiden; "Studentersamfundet under Rød Front".

Et spørsmål som trenger seg på i ettertid: om rektorene/styret ved Universitetet i Oslo [22 på den tiden Rød Front fikk tråkke på universitetets verdigrunnlag: Hvorfor grep de ikke inn og fikk korrigert dem? Hvorfor hadde de ikke en større forståelse av sitt rolleansvar i dette?; til omtanke for de ansatte som stod midt oppe i dette - og ikke minst; studentene!

Her gjelder nok Edmund Burkes (1729-1797) innsiktsfulle ord:

“The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.”

-

Det hører med til historien at Rød Front kunne tapt valget i 1974 i Studentersamfundet med "Fei dem ut"-kampanjen fra Den Konservative Studenterforening (DKSF). Valget 23. november ser ut til å ha blitt et stort politisk slag - med det jeg ser som fatale konsekvenser. DKSF tapte valget da Rød Front satte i gang en meget stor mobilisering av studenter, ikke bare i Oslo, men også fra studenter som ble transportert i busser utenbys fra, noe som dessverre DKSF fikk begynne med i 1967, da de vant med dette trikset.

Dette har indirekte med Blindern Studenterhjems historie som jeg har funnet til å være en bakenforliggende årsak for "de rødes" maktovertagelse: Tanken bak Initiativet for opprettelsen av Studenterhjemmet i 1925 var at det skulle virke til sosial utjevning av bakgrunn for studentene ved UiO - Men så skjedde det: En stor kostnadsoverskridelse ved byggingen viste seg ved ferdigstillelsen - og så et fatalt valg: Dette ble desverre tatt inn fra beboerne (og dermed deres foreldre), og som resulterte at bare studenter fra økonomisk priviligerte familier, særlig fra Oslo vest, hadde råd til å bo der.

"Vestkantmiljøet" på studenterhjemmet kan virket til en dårligere "politisk balanse" i Det Norske Studentersamfund; helt inn på 60-tallet, med flere ledere i Studentersamfundet fra dette miljøet. Høyresiden (og et fraværende sentrum) ble en for lett motstander når ytre venstre, og verre enn det, ville ha makt!

Rød Front gjentok bussingen av studenter i 1974: Narve Trædal; Rød Fronts leder på den tiden, i et intervju i "Den store ml-boka" (Jon Rognlien 2009): "Og mobiliseringa frå vår side var profesjonell. Det vart sett opp bussar med Raud Front-tilhengarar frå heile austlandsområdet: Bø, Halden, Lillehammer osv."

Sceneteknikerne ved Chateau Neuf (som ble utgangspunkt for Tramteatret senere) hadde nok satt seg inn i Lenins lærebok for "metoder til bruk mot (politiske og mer enn det) motstandere": De laget en meget nedlatende revy mot DKSF, som kan ha vært et vesentlig bidrag til at Rød Front fikk for lite motstand . Møtene i Samfundet begynte med denne revyen og var spesielt ydmykende på DKSF, der de trakk frem et brunt feilskær på 30-tallet og brukte det som "nazi-stempling".

SV-leder for studentene; Olav Versto (1950-2011), senere politisk redaktør i VG 1994-2008, anbefalte sine medlemmer å stemme Rød Front (SV stilte ikke kandidat). Det kan ha blitt fatalt!

Studentenes organ Universitas hadde en (også SV) redaktør; Erling Borgen, som også rådet leserne til å stemme Rød Front. En merkelig mangel på politisk gangsyn! En av også fatale årsaker for valgresultatet?

Valgresultat: Rød Front 3000 stemmer - DKSF 1600 stemmer - Grønt Gras 700 stemmer

En påfallende paralell med den kommunistiske "Mot Dag"-bevegelsen: Her fra Snl: "Mot Dag satset mye på å påvirke Det Norske Studentersamfund, som ble regnet som en av landets viktigste talerstoler. Dette var langt på vei vellykket. Med unntak av årene 1928 -1932 satt det motdagister som formenn i samfunnet fra høsten 1925 og fram til 1940."

Kan det ha svekket en viktig kritisk oppmerksomhet mot det som skjedde i både Russland og indirekte mot Tyskland i 30-årene?

Det skulle skrives en bok om Studentersamfundets historie, men den ble dessverre ikke fullført. En stor sjanse til å belyse viktige deler av Norgeshistorien i vår tid ble skuslet bort! DKSFs formannskandidat for valget i 1974; Lars Groth, skrev kapittelet; "Det poltiske hysteriets tiår". Vennligst respekter hans ønske om: "All spredning og sitering er både tillatt og bifalt så lenge det er med kildeangivelse."

Dette kan ha medført en betydelig mindre motivering, skolering og ikke minst "filtrering" av politikere fra akademia som kom inn i inn i ledelsen av Ap og de andre partiene, og senere inn på Stortiget. Konsekvensene er nok merkbare også i en større del av befolkningen, og særlig for de unge på den tiden. Jeg husker selv hvordan AKP var helt fastlåst å diskutere politikk med!

I 1974 refererte Universitas til en (for dem grunnløs) fremsynt advarsel fra Libertas; om hva som kunne skje av skade dersom AKPere i ettertid kom seg inn i "undervisningsvesen og massemedia" - og det ble slik da Aftenposten, en avis som det den gang ble referert fra i Europa, og var en viktig riksdekkende "fellesarena" i Norge, så ut til å få et begynnende forfall, i følge en "godt seende" fotograf jeg snakket med derfra, da det kom inn en fra tidligere AKP i ledelsen i 1994. Aftepostens kvalitet var velkjent; med bl.a. kronikker som gjerne kunne debatteres med nye innlegg i månedsvis. Schibsted-gruppen kjøpte forøvrig Sveriges største avis "Aftonbladet" i 1996 som bl.a. ble beryktet, i en multikultur-idehistorisk sammenheng; med sin "Vi gillar olika"- kampanje.

-


Arbeiderpartiet fikk store problemstillinger å ta stilling til etter Trygve Brattelis år som statsminister: Innvandring og EU-medlemskap var blant de sentrale sakene [6-7].

"Innvandringsstoppen" for arbeidsinnvandring kom i 1975, men den betød også et økende problem med "smutthull" for misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening"; som ofte var et ord for å hente ektefelle fra hjemlandet,

EØS-avtalen ble etter hvert noe annet enn det mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere med årene? Etter 2 "nei" i folkeavstemninger var ulogisk/udemokratiskmed en EØS-avtale; som et tilnærmet medlemsskap uten medbestemmelse. Dette kunne nok vært nærmere belyst, i et mer oppegående Studentersamfund.

EØS-avtalen kan se ut til å ha blitt fatal for Stortinget, som et viktigste tenkested for den nasjonsbyggende virksomhet - Ble Stortinget mer og mer et "sandpåstrøingsorgan" som en følge av EØS-avtalen? [16]

Dette ser ut til å komme frem når EU-ble utvidet til Øst-Europa: Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere i 2004. Hva denne arbeidinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo, er et kapittel for seg. Det er mange av Aps kjernevelgere som dette har berørt. Hvor ble det av en mer synlig selvkritikk i Ap og LO i dette - og i Stortinget?

-

Så tilbake til Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2), som for det første ser ut til å ha en lite dekkende tittel:

Kunnskap om problematiske sider ved innvandring/integrering i første del av 70-tallet ser ut til å kommet i bakgrunnen i stortingsmeldingen.

Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" har en del spesielt innhold; verdt å se nærmere på (med mine understrekninger):

"mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner (på kulturforskjellene som kommer frem i innvandringen)* skyldes uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser (* min tilføyelse)

"Ofte bygger diskriminering på følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha "syndebukker " i nedgangstider da det er kamp om knappe resssurser f.eks. innen boligsktoren. Det er derfor viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrier for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap." - og hvilke metoder er dette...?

"De sentrale myndigheter og de poltisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet."

Et eksempel på det kan være det at ble laget et veiledningshefte i NRK i 1999; "Svartelista – en gjennomgang av ulike begreper medier bruker om innvandrere og flerkultur". I 2015 "Flekuturell ordliste".

"Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med en persons vrangforestillinger kan lett føre til knebling av debatten." En med kritisk tenkning om innvandring kunne altså risikere å få stempel av å lide av noe med en diagnose fra psykiatrien; vrangforestillinger, med støtte i denne stortingsmeldingen.

I stortingsmeldingen står også at innvandrergruppene skulle informeres om assimileringsrisikoen ved fulldagsopphold i vanlige norske barnehager. (kap. 9 "Opplæring")

Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "et nytt kart til å stemme med et nytt terreng". Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være mer positive til de kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes derfor å være en lite dekkende beskrivelse av innholdet.

Mange spørsmål kan stilles til dette: De fleste vil reagere på beskrivelse av metoder, som er uvanlige i demokratisk sammenheng, for å påvirke befolkningen til noe det er antatt vanskelig å få de til å akseptere. Den eldre del av befolkningen er spesielt nevnt i dokumentet som antatt vanskelige å få til å akseptere innvandringen, med de kulturforskjeller som da hadde kommet til syne, og man måtte derfor legge mer vekt på påvirkning av barn.

En gjennomgang av sakspapirene i departementets arkiv kunne ikke støtte en ofte fremført "sannhet" på nettet om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev meldingen eller deler av den. Det var dessverre vanskelig å finne ut hvem som skrev utkastet, selv om noen saksbehandlere (som fremdeles husker?...) ellers kom frem av papirene.

Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer, og forskerens konklusjon kan være for å ta opp igjen av vedkommende? - Eller en journalist/historieskriver? Det er forøvrig, i følge departementets arkivavdelig, bare jeg som har sett på saksbehandlingen der, og det synes jeg også er en merkelighet ved denne meget spesielle stortingsmeldingen.

I konklusjonsdelen står det:
"Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til." Det er her i "den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til" det kunne vært stilt noen spørsmål. Her ser det ut til at smutthullet i innvandringsstoppen fra 1975 er permanent etablert. Tolkning og problematisering av internasjonale forpliktelser - konvensjoner ser forøvrig ut til å ha blitt et lite diskutert tema videre i den offentlige debatt.

Hva skjedde med Arbeiderpartiet i tiden mellom innlegget i Arbeiderbladet i 1971 og stortingsmeldingen?
Jeg synes det var viktig at Odvar Nordli kunne ha fått noen spørsmål om dette, da han så ut til å ha forandret mening om en del sider ved kulturforskjellenes betydning for integrering og innvandring. Jeg prøvde å få en samtale med han i hans nest siste leveår om hva som skjedde med dette mot slutten av 70-tallet, men han sa at han "var ikke i form til en samtale". Det var synd han ikke ble intervjuet av en journalist/forsker i tide om akkurat dette. Han måtte gå av i 1981 pga. betydelige helseproblemer. Dette kan ha redusert hans evne til å mestre en meget krevende stilling, i en tid da "multikulturelle ideer" fra mange kanter krevde en kritisk vurderingsevne.

Ap synes etterhvert å komme til en ganske lik forståelse av dette som de andre sosialdemokratiske partier i Europa. Sverige er spesielt å nevne, som en betydelig bidragsgiver til "forståelse" av dette for Ap og de andre partiene, med det som ser ut i ettertid av å ha vært unntak av FrP, som hadde det som en betydelig del av partiprogrammet.

Jeg mener det også kan være grunn til å granske tidligere statsminister Kåre Willochs (1928-2021) dokumenterte kunnskaper.

-

Fra Nasjonalbibliotekets arkiv søkte jeg på ordet "fremmedfrykt" og satte tallene for hvert år sammen slik (videre kan du finne selv):



Ordet ser ut til å ha blitt først misbrukt politisk i Norge i 1972; fra "ja-siden" mot "nei-siden" i forbindelse med EU-debatten. Det kan ha skapt en følelsesmessig motreaksjon for mer "nei-tenknng"?

Inge Lønning (1938-2013), professor i teologi, er nærmere betraktet i søkeresultatet en av de første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring. I et innlegg i VG 28.12.1977 skrev han med tittel: "La fremmedfrykten fare, Ola!".

Jeg har sett en del på hvilken sammenheng dette ordet stod i senere, og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt i ettertid; til å båssette og utdefinere kritiske, ofte mer folkelige stemmer, i innvandringsdebatten. De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med stemplende ord mot seg. Det at også akademikerne, som ellers ikke slipper unna udokumenterte påstander, slapp unna med slike påstander i dette er underlig, og sikkert verdt et forskningsprosjekt alene!

Jeg har også sett på hvem som har brukt dette ordet hyppig; og bl.a. peker en tidligere statsminister fra KrF seg ut i dette. Han var senere en av de 2 stifterne av "Oslosenteret for fred og menneskerettigheter", der mottoet var visst "Fred gjennom dialog".

Det er fra september 1987 dette ordet ser ut til brukes mye mer i norske aviser. FrP hadde en stor fremgang ved valget, og det ble i avisene i stor grad forklart som et resultat at de hadde klart å skape en fremmedfrykt i deler av befolkningen.

Etter hvert har ordet "mangfold" erstattet bruk av ordene "multikultur" og "flerkultur" som har fått mer kritiske blikk på seg (brukt opp?). Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold", og så ble det bare til "mangfold". Det ble forøvrig introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3]. "Mangfold", brukt alene som det udelt positive ord for å beskrive resultatet av den store innvandringsdrevne endringen av samfunnet, kan virke som et banaliserende ord for et komplekst tema. "Mangfold" ble det genialt manipulerende ord som de innvandringsliberale (ukritiske...) trengte: "Det er vel få som er så lite smarte at de er i mot mangfold!"

Et annet ord er det særnorske "dugnad" som er å finne opprinnelig bare i Norge. Dette ordet ser ut til å ha blitt blitt brukt problematisk utover sin opprinnelige mening, som f.eks.i dette brevet til landets kommuner; "Flere flyktningbarn trenger et hjem". En del kommuner hadde da avslått å bosette disse flyktningene, ut fra en vurdering de hadde gjort av ressursgrunnlaget i kommunen. Her ble "dugnad" brukt som et sterkt pressende ord; mot deres vurdering for å gi en god nok behandling av flyktningene.

Det problematiske med "flyktninger" og "asylsøkere" er også at det har vist seg at de altfor ofte bare har vært immigranter for større velferd, uten noe spesielt beskyttelsebehov. "Flyktninger" som har kvittet seg med sine pass og papirer underveis fremstår ikke nok troverdige som med krav på asyl - Menneskesmugling ble en lønnsom forretningside, også med "prefabrikerte flyktningehistorier" - I dette temaet gjelder spesielt å ha et "varmt hjerte og et kaldt hode"!

-

De såkalte "grooming-sakene" i England, med Telford-saken som den siste; med over 1000 misbrukte mindreårige jenter fra sårbare oppvekstvilkår er ekstreme eksempler på nedvurderende, importerte syn på kvinner/jenter. Også i denne saken drap på jenter og foreldre (!). Her i en artikkel i Independed. Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser). Norske media kan se ut til å ha mangelfult dekket dette ut i fra en slags "poltisk korrekt" seleksjon av stoff? De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er forøvrig Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne.

Det er et problem også for oss at med innvandringen kom et kvinnesyn som ikke er forenelig med det verdigrunlag vi har utviklet i Norge. Det er i noen deler av befolkningen med muslimsk bakgrunn også en inndeling av befolkningen i "rene" og "urene (vantro)" som er en del av dette; fra en tilhørende fundamentalistisk utgave av islam.

Toleranse uten nok kunnskap er noe vesentlig av problemet her. Det er ikke alltid slik at mere kunnskap gir mer toleranse, slik det har vært påstått som argument i diskusjoner om innvandring og integrering. Kunnskapsløs toleranse er et stort problem på mange områder, men fatalt i dette!

Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av ordet "innvandringskritisk" i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette - Å rydde opp i retorikken i dette temaet er en viktig oppgave! - og hvor har akademia vært i denne oppgave?

Det kan absolutt være berikende med ikke-vestlig innvandring, men det har sammenheng med demografien i dette; antallet som skal tilpasse seg en tidligere befolkning, kvalifikasjoner for vårt arbeidsmarked og evne og vilje til å passe inn i et verdigrunnlag som har vist seg å være dugelig i vårt land for vår nasjonsbygging.

Demografien i Norge er at vi skulle vært omtrent 4,2 millioner innbyggere med grunnmlag av den norskkulturelle befolkning, og er nå 5,4 millioner og i Oslo er er dette mer tydelig. Her er SSBs statistikk for Norge; "Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. 2023 ".

Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen ser ut til å tro det. Hvor er f.eks. Oslo om 10 år? Oslo kan få et flertall av innbyggere uten norsk kulturbakgrunn i løpet av bare ti år. Noen større europeiske byer har allerede fått en slik demografisk utvikling, og erfaringene er at utfordringene vokser videre - og nye kommer til! Her er befolkningsfremskrivninger for hele Norge fra SSB, inkludert innvandringsdelen av denne. For de enkelte kommunene kommer den separat som angitt med dato i denne.

Det er ikke bare ikke-vestlig innvandring som kan være i konflikt med vårt verdigrunnlag. Det er f.eks. også innvandring fra Polen som har vist seg å være problematisk ved deres mangel på forståelse for verdien av ideelt arbeid på fritiden. Dette er de ikke vant med fra Polen og det kan ta tid å få integrert dem i dette.

-

idégrunnlaget for Stortingsmelding 74 (1979-80) ser ut til å ha skapt uoversiktlige, store problemer i ettertid. Den er problematisk i måten den legger føringer på i politikken i dette saksfeltet. Dette er ideer som er en vesentlig del av en indre, ideenes Norgeshistorie, og som har resultert i en mget stor endring av landet; i demografiske, kulturelle og også vel dokumenterte, økonomiske konsekvenser. Fremskrivninger av disse konsekvenser burde tenne varsellamper hos både forskere, politikere, media - og ikke minst velgerne! Disse konsekvenser ser ut til å ha vært for lite vektlagt til å ha kommet frem i en alternativ, balansert innvandringspolitikk i partienes valgprogram, både i kommune- og stortingsvalg.

Jeg håper forøvrig at et rette forskningsmiljø eller en journalist/historieskriver kan ta dette videre med et "undersøkende oppdrag" for ideenes påvirkning på Norgeshistorien, med stortingsmeldingen som et sentralt dokument fra en avgjørende tid for hvor vi er i dag: Hvem skrev den, og hvor kom disse ideene fra? Det er et viktig forskningsprosjekt om Norges historie i mange plan!

-

Det er avgjørende at media, politikere og forskningsmijøene (som har/skulle ha) "alarmknapper") tar sin del av dette - og i den sammenheng; hvor ble det av "Institutt for presseforskning" ved Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet? Det ble ble lagt inn under "Institutt for medier og kommunikasjon" - med AKPs første formann i 1973, som første professor i journalistikk i 2002, til tross for kritiske stemmer mot dette.

Rektor - og dekanvalg, og valg (hvis de ikke er i fast ansettelse) av instituttledere er en del av dette.

Jeg mener at den politiske deltagelse fra landets innbyggere må høynes vesentlig for at dette skal gå bedre for alle parter. De to store, sammenhengene utfordringene tenker jeg er derfor rekrutteringen til politikken og i sammenheng; hvordan Stortinget fungerer. Her blir dette belyst: "Frokost med Bernt": "Stortinget - Ingen makt i denne sal?" Parlamentariske undersøkelser av Stortingets makt: Hva slags personer trenger vi på Stortinget? - Hvordan kan parlamentet styrke sin makt?" [9].

Vi trenger gode fellearenaer for samtalen rundt dette - og her har NRK et stort ansvar!

De særlig synlige; Oslos "utfordringer" (her trengs vel et nytt sterkere ord; mellom "utfordring og "umulig"?) med innvandring/integrering, ser ut til å vokse videre - og har utviklingen i Sverige følger for Norge? Burde vi være mer bekymret som naboland, og kanskje få år etter i en tilsvarende utvikling?

-

Denne nettsiden ble en del innholdsrik i mange av de mulige "årsakenes årsaker". Sikkert er det at vi i dette tema uansett trenger å kunne "ha flere tanker i hodet samtidig" - og alvoret for også "good" men (and women) who did nothing - er i ferd med å innhente dem - og i skarperpere tekst; "det ondes nyttige idioter" - Hva velger du å være fremover? - i det som kan bli en mer utfordrende tid -

Stortingsvalget i 2025 blir et meget viktig valg for dette - og i sammenheng; de unges situasjon i Norge nå.

 


Referanser og kunnskapskilder

1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken"

2 - Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge"

3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet"

Flere stortingsmeldinger om temaet; "innvandring", "multikultur", er ikke med her, for å begrense dette i omfang. Jeg regner de som er tatt med som sentrale.

4 - Norges statsministre

5 - Kommunal- og (kombinerte) ministre

6 - Artikkel i Store norske leksikon om EØS

7 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)

8 - Sigurd Neergaard Skirbekk, professor em. (siste professor utnevnt av kongen i statsråd) Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

9 - Evelin G. Lindner: Humiliation and Coping in War Fragments of a Case-Study in Somalia 1998 En film jeg var med på å produsere, som kan motvirke det ensidige, problematiske bilde fra media man kan få av somaliere i sammenheng med innvandring/integrering.

10 - Arbeiderpartiet: "Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80"

11- Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk, (red): "GODE - FORMÅL GALE FØLGER - Kritisk lys på norsk innvandingspolitikk" - Cappelen 2003

12 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: "Norsk innvandringshistorie" - PAX forlag 2003

13 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

14 - Artikkel i "Gnist - Marxistisk tidsskrift utgis av partiet Rødt"."Innvandring og nye utfordringar" - 2014

15 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

16 - "Det norske paradoks"- Det norske paradoks tar for seg hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret - Universitetsforlaget 2017

17 - Væpna revolusjon! Radioserie i 3 deler om AKP - NRK 2022

18 - Liste over formenn i Det Norske Studentersamfund - Om styret

19 - Artikkel i Universitas 2003: "Landets forskjelligste talerstol"

20 - Wikipedia: "Rød Front i Det Norske Studentersamfund"

21 - Lokalhistoriewiki:"Universitetet i Oslo"

22 - I TV2: Diktaturets ofre overlevde Pol Pots folkemord i Kambodsja. De var ofre for et diktatur som ble hyllet av partiet AKP

23 - Paul Collier prof. University of Oxford: "Exodus - How migration is changing our world" Universitetet i Oslo/Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2015

24 - Sigurd Skirbekk, professor em.: "Tre stadier for folkelige reaksjoner i innvandringsdebatten" - Aftenposten 20.12 2016

25 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: "Det internasjonale gjennombruddet" - Dreyers forlag 2017

26 - Douglas Murray, journalist, skribent: "Europas underlige død - innvandring -identitet - islam " (oversettelse)Document forlag 2018 - Foredrag om boken innhold i 2018 av forforfatteren

27 - Halvor Fosli, sosiolog, forfatter "Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid" - Document forlag 2020

28 - Artikkel i Aftenposten 5.7.2023: - "Familien gir opp nærskolen i Groruddalen. – Kulturforskjellene er skumle og sårende"