Idéhistorie bak innføringen av "multikultur" i Norge
- med virkningen av AKPs ødeleggelse av debattmiljøet i Det Norske Studentersamfund

17.1.2025 - Lasse Moer


For å belyse historien om "multikulturens" (også som "flerkultur" og senere som "mangfold") idémessige fremvekst i Norge mener jeg det er viktig å se på hva som har foregått i Det Norske Studentersamfund (to nettsteder for Studentersamfundet der "Viteboka" er om Studentersamfundet selv), og videre i Arbeiderpartiet på 70-tallet. Med Fremskrittpartiet fra 1977, som gjorde innvandring til en av sine mest profilerte saker, ble temaet mer synlig i media og debatten. De fikk stor motbør og har blitt (og blir) anklaget for feil menneskesyn og rasistiske holdninger. Et sosialdemokratisk parti kunne nok hatt en større påvirkning i dette saksfeltet, men det har sett ut som det ikke har "passet" andre partier å ha annet enn en "tilbakelent" innvandringspolitikk.

Norgeshistorien om 70-tallet er mye om Arbeiderpartiets historie: Hvem kom inn i ledelsen, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert? - og hovedspørsmålet:

Hvor fra, og hvordan, kom idéen inn i Norge at vi kunne "absorbere" en udefinert stor, innvandringsdrevet "multikultur"?

-

Tar utgangspunkt i 2 tekstkilder, fra perioder med to regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere [4]. Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser fra daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli, med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold».

Den andre kilde er fra 1979-80; Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2], også knyttet til Odvar Nordli, som da hadde blitt statsminister. Det er i denne stortingsmeldingen det store idémessige skiftet i politikken kom, for "aksept og planlegging" av "det mer multikulturelle Norge"; en endring av landet som måtte skje - nærmest som ved naturlover; ved tolkning av lovverk for internasjonale forpliktelser i FN-sammenheng.

Arne Nilsen (1924-2020); var arbeids- og kommunalminister i 1978-79 [4] og Inger Louise Valle (1921-2006) mnister i 1979-80. Senere ble dette ansvarsområdet overført til Justisdepartementet, og ligger i dag under flere departementer.

Innlegget i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med norsk og ellers europeisk kulturbakgrunn. Tar med et utdrag: "- Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en kontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge." Komitéen som skulle arbeide videre med dette er forøvrig ukjent i ettertid.

Her kom inn i tid:
Rød Front/AKP i studentenes debattmiljø i Oslo, som ser ut til å ha fått dårlige virkninger for også andre steder i ettertid:

Først om starten av dette: Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) og senere Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene). SUF(ml) var forløper til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene); AKP(ml), som ble dannet i 1973, med Sigurd Allern som første partileder.

Dag Solstad roman "Arild Asnes 1970", ble i følge Hans Petter Sjøli: "Mao, Min Mao - Historien om AKPs vekst og fall" (Cappelen 2005), vesentlig for det ideologiske grunnlag for Rød Front og det senere AKP.

Til saken om Det Norske Studentersamfund, da dette også er en langt større sak; ut over landets grenser [22]:
Dette mener jeg er betydelig underkommunisert i skadevirkninger! Dette oppstod i et radikalt politisk miljø, der spesielt en person; Tron Øgrim (1947-2007) i tenårene hadde tatt til seg Mao Zedongs (1893-1976) tanker. Dessverre klarte de å komme seg inn i som studenter til det som ble benevnt som "Norges nest viktigste talerstol". Debattmiljøet rundt denne, som det ofte ble referert til av datidens aviser, ble utsatt for denne "sekteriske gruppe av voldsforherliggende utopister"; Rød Front, som ble en en forløper til AKP(ml); Arbeidernes Kommunistparti - marxistleninistene. Politisk hadde bevegelsen sine røtter i den såkalte "marxist-leninismen", slik den ble frontet av det kinesiske kommunistpartiet i den internasjonale kommunistiske bevegelsen.

Disse norske marxistleninistene fulgte Mao Zedongs ledelse av Kina i ett og alt: De «fem store» ble framhevet: Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin, Josef Stalin (fordi Mao hadde sagt at Stalin var 70% bra, og det viste til fulle galskapen i Maos og Rød Fronts "tenkning"!). Et bedre "navn" på dem hadde vel vært "stalinistmaoister"!

Her er ledelsen i SUF (ml) i debattprogrammet "https://tv.nrk.no/serie/aapen-post-1960-70/sesong/1970/episode/FOLA01008870

Dette ødela debattmiljøet i det Norske Studentersamfund! [20] i løpet av 70-tallet. Det kan vises at de virket også negativt inn senere i posisjoner innen forskning, media og undervisning.

Et spørsmål som trenger seg på i ettertid: Rektorene/styret ved Universitetet i Oslo [22] på den tiden Rød Front fikk tråkke på universitetets verdigrunnlag: Hvorfor grep de ikke inn og fikk korrigert dem? Hvorfor hadde de ikke en større forståelse av sitt rolleansvar i dette? - For de ansatte som måtte tåle så meget fra dem - og ikke minst; studentene!

Nekrolog for Tron Øgrim (1947-2007) (ikke lenger i åpent arkiv i Klassekampen) av hans venn gjennom mange år; Pål Steigan,

Her gjelder Edmund Burkes (1729-1797) innsiktsfulle ord:

“The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.”

-

Det hører med til historien at Rød Front kunne tapt valget i 1974 i Studentersamfundet med "Fei dem ut"-kampanjen fra "Den Konservative Studenterforening" (DKSF). Valget 23. november ser ut til å ha blitt et betydelig "politisk slag" i Norges historie! - med det som ser ut som fatale konsekvenser. DKSF tapte valget da Rød Front satte i gang en meget stor mobilisering av studenter, ikke bare i Oslo, men også studenter som ble transportert i busser utenbys fra, noe som dessverre DKSF fikk begynne med i 1967, da de vant med dette "trikset".

Rød Front gjentok bussingen av studenter i 1974; som "stemmekveg" uten at de alle var med i Rød Front. Narve Trædal; Rød Fronts leder på den tiden, i et intervju i "Den store ml-boka" (Jon Rognlien 2009): "Og mobiliseringa frå vår side var profesjonell. Det vart sett opp bussar med Raud Front-tilhengarar frå heile austlandsområdet: Bø, Halden, Lillehammer osv."

"Fronteatret" (som ble utgangspunkt for Tramteatret senere) så ut til å ha satt seg inn i Lenins lærebok for "metoder til bruk mot politiske motstandere": De laget en meget nedlatende revy mot DKSF, som kan ha vært et vesentlig bidrag til at Rød Front fikk for lite motstand. Møtene i Studentersamfundet begynte i valgkampen med denne revyen og var spesielt ydmykende på DKSF, der de bl.a. trakk frem "brunt feilskær" på 30-tallet og brukte det som "stempling" av DKSF.

Rød Front laget også en "opplysende" løpeseddel om DKSF.

SV-leder for studentene; Olav Versto (1950-2011), senere politisk redaktør i VG 1994-2008, anbefalte fra talestolen sine medlemmer å stemme Rød Front (SV stilte ikke kandidat). Det kan ha blitt fatalt!

-

Studentenes organ; Universitas hadde en (også SV) redaktør; Erling Borgen, som også rådet leserne til å stemme Rød Front, og det kan ha blitt fatalt! Han produserte forøvrig dokumentarserien i 4 deler vist på NRK om tidligere statsminister Einar Gerhardsen (1897-1987); "Einar - hele historien" vist på NRK første gang i 2019. Omtale på siden til NRK om serien: " Serien i fire deler inneholder hittil helt ufortalte historier om Gerhardsen. Dokumentarist og journalist Erling Borgen har arbeidet med dokumentaren siden 2015". På spørsmål fra meg om hvorfor han ikke hadde med justismordet statsminister Einar Gerhardsen gjorde på krigshelt, sivilingeniør, jurist, bedriftsøkonom og byråsjef Harry Lindstrøm (1916-1987), viste han bare til filmen "Syndebukken" "som tilstrekkelig for det", Han svarte ikke på e-post om redaktørrollen i Universitas i 1974.

Boken fra Hjalmar Markussen: "Prosessen mot Lindstrøm - et politisk justismord" (Dokumentarforlaget 2000) har de viktige opplysninger i kapitlet; "I krig med forsvareren", om det store sviket mot han fra hans forsvarsadvokat; høyesterettsadvokat Torleiv Idsøe, som meget sannsynlig mente at sin klient var skyldig, uten at han sa det til han (tydeligst der på side 124, der advokaten referes å ha sagt det var "en pinlig sak for han"))

Det er derfor 3 "hovedskyldige" i sviket mot Harry Lindstrøm (foruten Randi Bakke): Statsminister Einar Gerhardsen, industriminister Trygve Lie og hans "forsvarer" Torleiv Idsøe. Mer om Trygve Lie; som i russernes interesse var en første, svak generalsekretær i FN i boken: Alf R. Jacobsen: "Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere" (Document forlag 2021).

Filmen "Syndebukken" har et problem med fremstillingen av hans forsvarsadvokat, og artikkelen i Store norske leksikon om "Lindstrømsaken" har også manglende informasjon om problemet med hans forsvarer. Jeg har forøvrig føyd det til i den også mangelfulle Wikipediaartikkelen om saken, og sendt inn endringsforslag til artikkelen i Snl.

Legger til at Advokatforeningen derfor hadde, og har, en meget dårlig sak med det som skjedde med Lindstrøm.

Hva den meget spesielt dyktige Harry Lindstrøm kunne utrettet senere i livet for Norge uten denne saken, kan man tenke videre om - Kanskje hadde ikke maoistene hatt like lett spill med å ødelegge Studentersamfundet - og det hadde blitt en meget mer "kvalitetssikret debatt" om innvandringen i Norge?

En sort dør, som eneste i rekken av leiligheter der, til hans leilighet i Ullernveien er et sterkt (tilfeldig?) symbol for hele "Lindstrøm-saken".

-

Valgresultatet i styrevalget for Studentersamfundet 23.11.1974: Rød Front: 3245 stemmer - DKSF: 1500 stemmer - Grønt Gras: 588 stemmer

Det skulle skrives en bok om Studentersamfundets historie, men den ble dessverre ikke fullført. En stor sjanse til å belyse viktige deler av Norgeshistorien i vår tid ble ikke noe av. DKSFs formannskandidat for valget i 1974; Lars Groth, skrev kapittelet; "Det poltiske hysteriets tiår". Vennligst respekter hans ønske om: "All spredning og sitering er både tillatt og bifalt så lenge det er med kildeangivelse." Mer om historien for dette i "Referanser og kunnskapskilder" (24). Det er forøvrig skrevet en tidligere historiebok om Studentersamfundet: "Det Norske studentersamfund gjennom 150 år:1813 - 2. oktober - 1963"

Dette kan ha medført en betydelig mindre motivering, skolering og ikke minst "filtrering" av politikere fra akademia som kom inn i ledelsen av Ap og de andre partiene, og senere inn på Stortinget. Konsekvensene er nok merkbare også i en større del av befolkningen, og særlig for de unge på den tiden. Jeg husker selv hvordan AKPere var helt fastlåst å diskutere politikk med på 70-tallet!

I 1974 refererte Universitas til en (for dem grunnløs) fremsynt advarsel fra Libertas; om hva som kunne skje av skade dersom AKPere i ettertid kom seg inn i "undervisningsvesen og massemedia".

Dette har også indirekte med Blindern Studenterhjems historie som jeg har funnet å være en del av de bakenforliggende årsaker for "de rødes" maktovertagelse: Tanken bak Initiativet for opprettelsen av Studenterhjemmet i 1925 var at det skulle virke til sosial utjevning av bakgrunn for studentene ved UiO - Men så skjedde det: En stor kostnadsoverskridelse ved byggingen viste seg ved ferdigstillelsen - og så et fatalt valg: Dette ble desverre tatt inn fra beboerne (og dermed deres foreldre), og som resulterte at bare studenter fra økonomisk priviligerte familier hadde råd til å bo der.

"Vestkantmiljøet" på Studenterhjemmet virket til for lite "slagkraftig høyreside" i Det Norske Studentersamfund; helt inn på 60-tallet, med flere ledere i DKSF fra Studenthjemmet i Studentersamfundet. Høyresiden (og et fraværende arbeiderparti?) ble for lett motstander når "ytre venstre" - og verre enn det - ville ha makt!

En påfallende paralell med den kommunistiske "Mot Dag"-bevegelsen: Her fra Snl: "Mot Dag satset mye på å påvirke Det Norske Studentersamfund, som ble regnet som en av landets viktigste talerstoler. Dette var langt på vei vellykket. Med unntak av årene 1928 -1932 satt det motdagister som formenn i samfunnet fra høsten 1925 og fram til 1940." Et spørsmål trenger seg på: Kan det ha svekket en kritisk oppmerksomhet mot det som skjedde i både Russland og Tyskland i 30-årene?

Tar meg den frihet og kopierer en artikkel fra 9-binds bokserien til Universitet i Oslos 200 års Jubileum (2011) - Bind 9: "Studentminner: Karl Evang (1902-1981): "Idékamp i Studentersamfundet".

Schibsted-gruppen (med Aftenposten), med en ny i toppledelsen på 90-tallet; med "uoppgjort" fortid i AKP, kjøpte Sveriges største avis "Aftonbladet" i 1996, som ble senere kjent; i en "multikultur-idehistorisk sammenheng"; for "Vi gillar olika". I følge interne kilder var det med denne personen forfallet begynte i Aftenposten.

-

Her kan det vel passe med et avbrekk: Fjernsynsteatret (1972): "Sirkulæret" av Václav Havel (1936-2011), oversatt av Carl Fredrik Prytz (1922-2002) - i dybden også om ideene fra Karl Marx som ødeleggende for Tsjekkoslovakia? - og merkelig at NRKs "tekstinnlegger" ikke har fått med seg muligheten for det!

-


Arbeiderpartiet fikk store problemstillinger å ta stilling til etter Trygve Brattelis år som statsminister: Innvandring og EU-medlemskap var blant de sentrale sakene [6-7].

"Innvandringsstoppen" for arbeidsinnvandring kom i 1975, men den betød også et økende problem med "smutthull" for misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening" som ofte var et ord for å hente ektefelle fra hjemlandet,

EØS-avtalen ble etter hvert noe annet enn det mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ i en folkeavsteming om EØS-avtale, slik Sveits gjorde det? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere med årene? Etter "nei" i folkeavstemning (et "nei" også i 1994) var ulogisk/udemokratisk med en EØS-avtale; som et tilnærmet medlemsskap uten medbestemmelse - og dette kunne nok vært nærmere belyst; i et oppegående Studentersamfund!

EØS-avtalen kan se ut til å ha blitt fatal for Stortinget, som et viktigste tenkested for den nasjonsbyggende virksomhet - Ble Stortinget mer og mer et "sandpåstrøingsorgan" som en følge av EØS-avtalen? [16]

Dette ser ut til å komme frem når EU-ble utvidet til Øst-Europa: Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere i 2004. Hva denne arbeidinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo, er et kapittel for seg. Det er mange av Aps kjernevelgere som dette har berørt. Hvor er en mer synlig selvkritikk i Ap og LO for dette?

 

Så tilbake til Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2), som for det første ser ut til å ha en lite dekkende tittel. Kunnskap om problematiske sider ved innvandring/integrering i første del av 70-tallet ser ut til å kommet i bakgrunnen i stortingsmeldingen.

Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" har en del "ubalansert innhold" (med mine understrekninger):

- "mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner (på kulturforskjellene som kommer frem i innvandringen)* skyldes uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser (* min tilføyelse)

- "Ofte bygger diskriminering på følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha "syndebukker " i nedgangstider da det er kamp om knappe resssurser f.eks. innen boligsktoren. Det er derfor viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrier for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap." - og hvilke metoder er dette...?

- "De sentrale myndigheter og de poltisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet."

Et eksempel på det kan være det at ble laget et veiledningshefte i NRK i 1999; "Svartelista – en gjennomgang av ulike begreper medier bruker om innvandrere og flerkultur". I 2015 "Flekuturell ordliste". Forfatteren ble senere redaktør i Store norske leksikon og har der en sak også med professor em. Sigurd Skirbekk [27) som ikke har fått sin biografi i leksikonet, selv med det store antall artikler han har skrevet der.

Internt dokumentarprosjekt i NRK om "upolitisk korrekthet" i forholdet til islam - med underlig resultat...

- Med ordene "Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med en persons vrangforestillinger kan lett føre til knebling av debatten." blir dette meget stemplende! En med kritisk tenkning om innvandring kunne altså risikere å få vite at man lider av noe med diagnose fra psykiatrien, med støtte fra denne stortingsmeldingen.

I stortingsmeldingen; kap. 9 "Opplæring", er det noe annet; også spesielt innhold: Innvandrergruppene skulle informeres om assimileringsrisikoen ved fulldagsopphold i norske barnehager!

Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "et nytt kart til å stemme med et nytt terreng". Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være mer positive til de kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes derfor å være en lite dekkende beskrivelse av innholdet.

Mange spørsmål kan stilles til dette: De fleste vil reagere på beskrivelse av metoder, som er uvanlige i demokratisk sammenheng, for å påvirke befolkningen til noe det er antatt vanskelig å få de til å akseptere. Den eldre del av befolkningen er spesielt nevnt i dokumentet som antatt vanskelige å få til å akseptere innvandringen, med de kulturforskjeller som da hadde kommet til syne, og man måtte derfor legge mer vekt på påvirkning av barn.

En gjennomgang av sakspapirene i departementets arkiv kunne ikke støtte en ofte fremført "sannhet" på nettet om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev meldingen eller deler av den.

Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer - og forskerens konklusjon kan tas opp igjen til ny vurdering?

Det var dessverre vanskelig å finne ut hvem som skrev utkastet. Saksbehandlere (fremdeles gjenlevene) som kommer frem av papirene kan kontaktes av forskere, for en dokumentasjon av en dypere del av Norges historie!

Det er forøvrig, i følge departementets arkivavdelig; bare jeg som har sett på saksbehandlingen der, og det synes jeg også er en merkelighet ved denne stortingsmeldingen, som i følge forskere innen fagfeltet ble et skifte i tenkningen rundt innvandring/integrering.

I konklusjonsdelen står det:
"Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til." Det er her i "den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til" det kunne vært stilt noen spørsmål. Her ser det ut til at smutthullet i innvandringsstoppen fra 1975 er permanent etablert. Tolkning og problematisering av internasjonale forpliktelser - konvensjoner ser forøvrig ut til å ha blitt et lite diskutert tema videre i den offentlige debatt.

Hva skjedde med Arbeiderpartiet i tiden mellom innlegget i Arbeiderbladet i 1971 og stortingsmeldingen?
Jeg synes det var viktig at Odvar Nordli kunne ha fått noen spørsmål om dette, da han så ut til å ha forandret mening om en del sider ved kulturforskjellenes betydning for innvandring og integrering. Jeg prøvde å få en samtale med han i hans nest siste leveår om hva som skjedde med dette mot slutten av 70-tallet, men han sa at han "var ikke i form til en samtale". Det var synd han ikke ble intervjuet av en annen mulig i tide om akkurat dette. Han måtte gå av i 1981 pga. betydelige helseproblemer (og ikke særlig kjent; alkoholproblemer). Dette kan ha redusert hans evne til å mestre en meget krevende stilling, i en tid da "multikulturelle ideer" fra mange kanter krevde en god vurderingsevne.

Ap og de andre partiene (med unntak av FrP) synes etter hvert å komme til en ganske lik oppfattelse av dette som en nærmest uungåelig endring av samfunnet, innbefattet et uklart, begrenset handlingsrom i politikken.

-

Fra Nasjonalbibliotekets arkiv søkte jeg på ordet "fremmedfrykt" og satte tallene for hvert år sammen slik (videre kan du finne selv):



Ordet ser ut til å ha blitt først misbrukt politisk i Norge i 1972; fra "ja-siden" mot "nei-siden" i forbindelse med EU-debatten. Det kan nok ha skapt en følelsesmessig motreaksjon for mer "nei-tenknng".

Inge Lønning (1938-2013), professor i teologi og rektor på Universitetet i Oslo er nærmere betraktet i søkeresultatet en av de første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring. I et innlegg i VG 28.12.1977 skrev han med tittel: "La fremmedfrykten fare, Ola!". Professor i statsvitenskap; Henry Valen (1924-2007) ser også ut til å ha vært en fra akademia som hadde en tilsvarende rolle i innvandringsdebatten; i denne jubileumsfilmen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (9:30).

Jeg har sett en del på hvilken sammenheng dette ordet stod i senere, og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt i ettertid; til å båssette og utdefinere kritiske, ofte mer folkelige stemmer i innvandringsdebatten. De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med stemplende ord mot seg. Det at også akademikerne, som ellers ikke "slipper unna" udokumenterte påstander, slapp unna i dette er underlig, og sikkert verdt et forskningsprosjekt alene...

Jeg har også sett på hvem som har brukt dette ordet hyppig; og bl.a. peker en tidligere statsminister fra KrF seg ut i dette. Han var senere en av de 2 stifterne av "Oslosenteret for fred og menneskerettigheter", der mottoet er "Fred gjennom dialog".

Det er fra september 1987 dette ordet ser ut til brukes meget mer i norske aviser. FrP hadde en stor fremgang ved valget, og det ble i avisene i stor grad forklart som et resultat at de hadde klart å skape en fremmedfrykt i deler av befolkningen.

Etter hvert har ordet "mangfold" erstattet bruk av ordene "multikultur" og "flerkultur" som har fått mer kritiske blikk på seg. Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold", og så ble det bare til "mangfold". Det ble forøvrig introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3].

"Mangfold", brukt alene som det positive ord for å beskrive resultatet av den store innvandringsdrevne endringen av samfunnet, kan virke som et banaliserende ord for et komplekst tema: "Det er vel få som er så lite smarte at de er i mot mangfold!"...

Et annet ord er det særnorske ordet "dugnad" som er å finne opprinnelig bare i Norge. Dette ordet ser ut til å ha blitt blitt brukt problematisk utover dets mening, som f.eks.i dette brevet til landets kommuner; "Flere flyktningbarn trenger et hjem". En del kommuner hadde da avslått å bosette disse flyktningene, ut fra en vurdering de hadde gjort av ressursgrunnlaget i kommunen. Her ble "dugnad" brukt som et sterkt pressende ord; mot deres vurdering for å gi en god nok behandling av flyktningene.

Det problematiske med "flyktninger" og "asylsøkere" er også at det har vist seg at de altfor ofte bare har vært immigranter for større velferd, uten spesielt beskyttelsebehov. "Flyktninger" som har kvittet seg med sine pass og papirer ved grensen til Norge fremstår vel ikke troverdige som asylsøkere - Menneskesmugling ble en lønnsom forretningside, også med "prefabrikerte flyktningehistorier" - I dette temaet gjelder det å ha et "varmt hjerte og et kaldt hode"!

-

De såkalte "grooming-sakene" i England, med Telford-saken som den siste; med over 1000 misbrukte mindreårige jenter fra sårbare oppvekstvilkår er ekstreme eksempler på nedvurderende, importerte syn på kvinner/jenter. Også i denne saken drap på jenter og foreldre (!). Her er Grooming Gangs: Britain's Shame - The full documentary. Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser). Norske media kan se ut til å ha mangelfult dekket dette ut i fra en slags "poltisk korrekt" seleksjon av stoff? De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er forøvrig Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne. NRK har en annen tilnærming og enten prøver å bagatallisere det, eller drive desinformasjon om dette.

Det er et problem også for oss at med innvandringen kom et kvinnesyn som ikke er forenelig med det verdigrunlag vi har utviklet i Norge. Det er i noen deler av befolkningen med muslimsk bakgrunn også en inndeling av befolkningen i "rene" og "urene (vantro)" som er en del av dette; fra en tilhørende fundamentalistisk utgave av islam.

Toleranse uten nok kunnskap er noe vesentlig av problemet her. Det er ikke alltid slik at mere kunnskap gir mer toleranse, slik det har vært påstått som argument i diskusjoner om innvandring og integrering. Kunnskapsløs toleranse er et stort problem på mange områder, og mer alvorlig i dette.

Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av ordet "innvandringskritisk" i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette - Å rydde opp i retorikken i dette temaet er en viktig oppgave! - og hvor har akademia vært i denne oppgave?

Det kan absolutt være berikende med ikke-vestlig innvandring, men det har sammenheng med demografien i dette; antallet som skal tilpasse seg en tidligere befolkning, kvalifikasjoner for vårt arbeidsmarked og evne og vilje til å passe inn i et verdigrunnlag som har vist seg å være dugelig i vårt land for vår nasjonsbygging.

Demografien i Norge er at vi skulle vært omtrent 4,2 millioner innbyggere med grunnmlag av den norskkulturelle befolkning, og er nå 5,4 millioner og i Oslo er er dette mer tydelig. Her er SSBs statistikk for Norge; "Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. 2023 ".

Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen ser ut til å tro det. Hvor er f.eks. Oslo om 10 år? Oslo kan få et flertall av innbyggere uten norsk kulturbakgrunn i løpet av bare ti år. Noen større europeiske byer har allerede fått en slik demografisk utvikling, og erfaringene er at utfordringene vokser videre - og nye kommer til! Her er befolkningsfremskrivninger for hele Norge fra SSB, inkludert innvandringsdelen av denne. For de enkelte kommunene kommer den separat som angitt med dato i denne.

Det er ikke bare ikke-vestlig innvandring som kan være i konflikt med vårt verdigrunnlag. Det er f.eks. også innvandring fra Polen som har vist seg å være problematisk ved deres mangel på forståelse for verdien av ideelt arbeid på fritiden. Dette er de ikke vant med fra Polen og det kan ta tid å få integrert dem i dette.

-

idégrunnlaget for Stortingsmelding 74 (1979-80) ser ut til å ha skapt uoversiktlige, store problemer i ettertid. Den er problematisk i måten den legger føringer på i politikken i dette saksfeltet. Dette er ideer som er en vesentlig del av en indre, ideenes Norgeshistorie, og som har resultert i en mget stor endring av landet; i demografiske, kulturelle og også vel dokumenterte, økonomiske konsekvenser. Fremskrivninger av disse konsekvenser burde tenne varsellamper hos både forskere, politikere, media - og ikke minst velgerne! Disse konsekvenser ser ut til å ha vært for lite vektlagt til å ha kommet frem i en alternativ, balansert innvandringspolitikk i partienes valgprogram, både i kommune- og stortingsvalg.

Jeg håper forøvrig at et rette forskningsmiljø eller en journalist/historieskriver kan ta dette videre med et "undersøkende oppdrag" for ideenes påvirkning på Norgeshistorien, med stortingsmeldingen som et sentralt dokument fra en avgjørende tid for hvor vi er i dag: Hvem skrev den, og hvor kom disse ideene fra? Det er et viktig forskningsprosjekt om Norges historie i mange plan!

-

Det er avgjørende at media, politikere og forskningsmijøene som har/skal ha "alarmknappene" tar sin del av dette!

- og i den sammenheng; hvor ble det av "Institutt for Presseforskning" ved Universitetet i Oslo? Det ble opprettet i 1958 der en hedersmann innen pressen; Rolv Werner Erichsen (1898-1988) hadde en sentral rolle. Det er å finne i en opplysningsfilm om Det samfunnsvitenskapelige fakultetet fra 1969. Det ble lagt inn i "Institutt for medier og kommunikasjon" i 1987, og da ved et annet fakultet; Det historisk-filosofiske fakultet. Fakultetet endret forøvrig navn til Det humanistiske fakultet i 2005. Med det som skjedde med Institutt for Presseforskning kan det virke som "det ligger en hund begravet"...

Det kan forøvrig se ut som Faktisk.no har tatt på seg en del av de oppgaver Instituttet hadde.

AKPs første formann; i 1973, ble professor i journalistikk ved instituttet i 2002, til tross for kritiske stemmer mot dette.

Rektor- og dekanvalg ved universiteter er viktig del av dette. Utnevning av valgkomite - blir en "første årsak"- og er den eneste kandidaten i et dekanvalg egnet til å være leder for søkekomiteen til et rektorvalg?

Studentene; med stemmerett til dekan- og rektorvalget - Hva mener de om valgene? - som betyr en hel del for deres fremtid!

-

Jeg mener at den politiske deltagelse fra landets innbyggere må høynes vesentlig for at dette skal gå bedre for alle parter. De to store, sammenhengene utfordringene tenker jeg er derfor rekrutteringen til politikken og i sammenheng; hvordan Stortinget fungerer.

Her blir dette belyst: "Frokost med Bernt": "Stortinget - Ingen makt i denne sal?" Parlamentariske undersøkelser av Stortingets makt: Hva slags personer trenger vi på Stortinget? - Hvordan kan Stortinget styrke sin makt?" [9]

Jeg tok ordet om dette til partileder i Høyre og andre på et møte i Høyre i 2012. Det ble verdsatt der og da - og senere? - uten meg som medlem videre.

Vi trenger gode fellearenaer for samtalen rundt dette - Det tidligere nevnte Institutt for Presseforskning kunne vel i dette vært til stor verdi for å se hva som skjer og har skjedd med mange av landets aviser. Instituttet kunne f.eks. sett nærmere på eierskapet::

Amedia (fra deres nettside):
"Amedia AS eies av Amediastiftelsen, som er opprettet av Sparebankstiftelsen DNB for å eie selskapet. 22. februar 2016 inngikk Sparebankstiftelsen DNB en avtale med de tidligere eierne, LO, Telenor og Fritt Ord, om å overta virksomheten." I dette er det Avishuset Norge AS som er lite synlige på nettet som er DNBs forkledde eiere i Amedia i det hele: Fra Wikipedia: I februar 2016 ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe Amedia for 1,4 milliarder kroner. Den nyopprettede Amediastiftelsen overtok aksjene og opprettet eierselskapet Avishuset Norge AS."

Videre på nettsidene til Amedia: "Vi er den største utgiveren av aviser i Norge. Over tusen redaksjonelle medarbeidere over hele landet bidrar til løpende nyhetsdekning i 89 lokalaviser, Nettavisen, Nationen, 11 lokale nettsteder, 4 fagtidsskrifter og 1 lokalradio."

Hvordan gikk det med disse mediabedriftene da DNB ble eier i 2016 da de kjøpte Amedia? Er svaret å finne i Bærum der det bygges 17 etasjer i det nye Sandvika?

NRK har et stort ansvar. Libanons og Kosovos hurtige demografiske endring fra kristen- til muslimsk majoritet (med innvandring av islamske fundamentalister for Libanon) kan nevnes i denne sammenheng. For særlig Libanons ble resultatet til en advarsel mot hurtige demografiske- og kulturelle endringer. Har forskere og NRK arbeidet grundig nok i sitt "samfunnsoppdrag" med dette utgangspunkt?
- og NTB har et betydelig rolleansvar i dette.

Stortingsvalget 2025 er et valg for de unges krevende situasjon og fremtid - Også i sammenheng med de unges situasjon på 70-tallet - med det som skjedde i Det Norske Studentersamfund, men før det peker Lindstrømsaken seg ut som en også stor historiepåvirkende sak, der en nålevende fremdeles virker til for lite Norgeshistorie i dypere deler av dette - og Advokatforeningen har fremdeles en særdeles dårlig sak i dette!

I Sør-Amerikas skoger er det et urfolk som får så mange barn de forstår det er naturgrunnlag for. I den pakistanske landsbyen innvandrerne kom fra i 1971, var det lite av slik tenkning - som mange andre steder med "fødselsoverskudd" - og derfor må dette arbeides med på flere plan samtidig.

- og alvoret i dette for "the good men (and women)" - who did nothing - er i ferd med å innhente dem -


Kilder - referanser

1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken"

2 - Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge"

3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet"

Flere stortingsmeldinger om temaet; "innvandring", "multikultur", er ikke med her, for å begrense dette i omfang. Jeg regner de som er tatt med som sentrale.

4 - Norges statsministre

5 - Kommunal- og (kombinerte) ministre

6 - Artikkel i Store norske leksikon om EØS

7 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)

8 - Sigurd Neergaard Skirbekk, professor em. (siste professor utnevnt av kongen i statsråd) Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

9 - Evelin G. Lindner: Humiliation and Coping in War Fragments of a Case-Study in Somalia 1998 En film jeg var med på å produsere, som kan motvirke det ensidige, problematiske bilde fra media man kan få av somaliere

10 - Arbeiderpartiet: "Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80"

11- Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk, (red): "GODE FORMÅL- GALE FØLGER - Kritisk lys på norsk innvandingspolitikk" - Cappelen 2003

12 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: "Norsk innvandringshistorie" - PAX forlag 2003

13 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

14 - "Gnist": "Innvandring og nye utfordringar" - Tidsskrift som utgis av partiet Rødt 2014

15 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

16 - "Det norske paradoks"- Boken går nærmere inn på hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret - Universitetsforlaget 2017

17 - "Historier om AKP (m-l)" Dokumentarserie i 2 deler om AKP - NRK 2006

18 - Liste over formenn i Det Norske Studentersamfund

19 - Artikkel i Universitas 2003: "Landets forskjelligste talerstol"

20 - Wikipedia: "Rød Front i Det Norske Studentersamfund"

21 - Den konservative studenterforening - DKSF - 100 år: 1891 - 1991

22 - Lokalhistoriewiki:"Universitetet i Oslo"

23 - Harald Skjønsberg: "På parti med Stalin? - den merkelige historien om MLernes storhetstid" - Gyldendal 1990

24 - I TV2: Diktaturets ofre overlevde Pol Pots folkemord i Kambodsja. De var ofre for et diktatur som ble hyllet av partiet AKP

25 - Aftenposten 26.8.2010: Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde: "Drøm fra Disneyland"

26. Fra bokserien om Universitetet i Oslos 200års jubileumshistorie: Bind 9, del 6; "Studentminner": "Studenter og politikk 1945-2011

27 - Paul Collier prof. University of Oxford: "Exodus - How migration is changing our world" Universitetet i Oslo/Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2015

28 - Sigurd Skirbekk, professor em.: "Tre stadier for folkelige reaksjoner i innvandringsdebatten" - Aftenposten 20.12 201

29 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: "Det internasjonale gjennombruddet" - Dreyers forlag 2017

30 - Douglas Murray, journalist, skribent: "Europas underlige død - innvandring -identitet - islam " (oversettelse) Document forlag 2018 - Foredrag om bokens tema i 2018 av forforfatteren

31 - Douglas Murray, journalist, skribent: "Europas underlige død - innvandring -identitet - islam " (oversettelse) Document forlag 2018 - Foredrag om boken innhold i 2018 av forforfatteren

32 - Halvor Fosli, sosiolog, forfatter: "Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid" - Document forlag 2020

33 - "Tojes time:"Asle Toje og professor Thorgeir Kolshus diskuterer kulturrelativisme, ritualers viktighet og sosialantropologiske studier i tropiske paradiser" 21.6 2022

34 - Aftenposten 5.7.2023: "Familien gir opp nærskolen i Groruddalen. – Kulturforskjellene er skumle og sårende" - Får leserne noe om hva som skjer med barna på "koranskolene"? Har ikke lest om det i Aftenposten - og skolekorpsene er vel "verdens beste" tidsbruk for barn (og "voksne"...) - til integrering!

35 - Olavus Norvegicus: "Dumhetens anatomi" Document forlag 2023