Jeg tar også her opp et meget spesielt politisk dokument som ser ut til å ha hatt en stor og negativ innvirknig på hva som skjedde senere: Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge", der tittelen på denne er meget misvisende for innholdet. Jeg ser også på akademias rolle i dette, der jeg som ansatt ved Det samfunnvitenskapelige/Universitetet i Oslo har observert/kartlagt deres medvirkning i "multikultur-tenkningen" som en sentral premissleverandør av forskning/problematisering til politikere, media og ikke minst; de som finansierer deres arbeidsplass; det norske folk.
Med Fremskrittpartiet fra 1977, som gjorde innvandring til en av sine mest profilerte saker, ble temaet mer synlig i media og debatten. Da kom også etter hvert stemplingen av "innvandringskritisk" som en "ytrehøyre-sak", som særlig NRK har stått for. Å legge kritikk og engasjement i tema innvandring hovedsaklig til en bestemt politisk akse har virket meget fordummende på hele debatten! FrP fikk stor motbør og har blitt (og blir) anklaget for feil menneskesyn og rasistiske holdninger. Et mer sosialdemokratisk parti kunne nok hatt en større påvirkning i dette saksfeltet, men det har sett ut som det ikke har "passet" andre partier å ha annet enn et "tilbakelent" engasjement i denne meget store samfunnsendrende utvikling av Norge. Norgeshistorien om 70-tallet er mye om Arbeiderpartiets historie: Hvem kom inn i ledelsen, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert? I den sammenheng tar utgangspunkt i 2 tekstkilder, fra perioder med to Ap-regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere [4]. Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser fra daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold». Den andre kilde er stortingsmeldingen fra 1979-80; 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2], også knyttet til Odvar Nordli, som da hadde blitt statsminister. Det er i denne stortingsmeldingen det store idémessige skiftet i politikken kom, for "aksept og planlegging" av "det mer multikulturelle Norge"; en endring av landet som måtte skje - nærmest som ved naturlover; ved tolkning av lovverk for internasjonale forpliktelser i FN-sammenheng. Arne Nilsen (1924-2020); var arbeids- og kommunalminister i 1978-79 [4] og Inger Louise Valle (1921-2006) mnister i 1979-80. Senere ble dette ansvarsområdet overført til Justisdepartementet, og ligger i dag under flere departementer. Innlegget i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med norsk og ellers europeisk kulturbakgrunn. Tar med et utdrag: "- Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en kontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge."
Her kom inn i tid på 70-tallet: Tar meg den frihet og kopierer en storartet artikkel fra 9-binds bokserien til Universitet i Oslos 200 års Jubileum (2011) - Bind 9: "Studentminner: Karl Evang (1902-1981): "Idékamp i Studentersamfundet".
- og så om den fatale utvikling i den valgte styrelsen av Det Norske Studentersamfund. Dette også er en langt større sak; ut over landets grenser [22]: Dette oppstod i et radikalt politisk miljø, der spesielt en person; Tron Øgrim (1947-2007) i tenårene hadde tatt til seg Mao Zedongs (1893-1976) tanker. Dessverre klarte de å komme seg inn i som studenter til det som ble benevnt som "Norges nest viktigste talerstol". Debattmiljøet rundt denne, som det ofte ble referert til av datidens aviser, ble utsatt for denne "sekteriske gruppe av voldsforherliggende utopister"; Rød Front, som ble en en forløper til AKP(ml); Arbeidernes Kommunistparti - marxistleninistene. Politisk hadde bevegelsen sine røtter i den såkalte "marxist-leninismen", slik den ble frontet av det kinesiske kommunistpartiet i den internasjonale kommunistiske bevegelsen. Disse norske marxistleninistene fulgte Mao Zedongs ledelse av Kina i ett og alt: De «fem store» ble framhevet: Karl Marx, Friedrich Engels, Vladimir Lenin, Josef Stalin og Mao (Stalin fordi Mao sa at han var 70% bra, og det viste til fulle galskapen i Maos og Rød Fronts "tenkning"!). Et "bedre navn" på dem hadde vel vært "stalinistmaoistene"! Her er ledelsen i SUF (ml) i debattprogrammet "https://tv.nrk.no/serie/aapen-post-1960-70/sesong/1970/episode/FOLA01008870 og bakover med DNS i Dovrehallen i 1967, med samme programledere fra NRK: Radikal protestantisme - alvor eller moteretning?
Et spørsmål som trenger seg på i ettertid: Rektorene/styret ved Universitetet i Oslo [28] på den tiden Rød Front fikk tråkke på universitetets verdigrunnlag: Hvorfor grep de ikke inn? Hvorfor hadde de ikke en større forståelse av sitt rolleansvar i dette? - For de ansatte som måtte tåle så meget fra dem - og ikke minst; studentene! - men deres "metoder" var nok vanskelig å forholde seg til for de som prøvde!
DKSF tapte valget da Rød Front satte i gang en meget stor mobilisering av studenter, ikke bare i Oslo, men også studenter som ble transportert i busser utenbys fra, noe som dessverre DKSF også gjorde i 1967, da de vant med dette "trikset" (men det reddet den gang Studentersamfundet, men bare frem til 1969; da Rød Front fikk makten). Rød Front gjentok bussingen av studenter i 1974; som "stemmekveg" uten at de alle var med i Rød Front. Narve Trædal; Rød Fronts lederkandidat til valget, i et intervju i "Den store ml-boka" (Jon Rognlien 2009): "Og mobiliseringa frå vår side var profesjonell. Det vart sett opp bussar med Raud Front-tilhengarar frå heile austlandsområdet: Bø, Halden, Lillehammer osv." "Fronteateret" (som ble utgangspunkt for Tramteatret senere) så ut til å ha satt seg inn i Lenins lærebok for "metoder til bruk mot politiske motstandere": De laget en meget nedlatende revy mot DKSF, som kan ha vært et vesentlig bidrag til at Rød Front fikk for lite motstand. Møtene i Studentersamfundet begynte i valgkampen med denne revyen og var spesielt ydmykende på DKSF, der de bl.a. trakk frem "brunt feilskær" på 30-tallet og brukte det som nazi-stempling av DKSF. SV-leder for studentene; Olav Versto (1950-2011), senere politisk redaktør i VG 1994-2008, anbefalte fra talestolen sine medlemmer å stemme Rød Front (SV-studentlaget stilte ikke kandidat). Dette hadde meget sin årsak i at Rød Front hadde lykkes med å stemple DKSF som moralsk umulige å stemme på . Studentenes organ; Universitas hadde en (også SV) redaktør; Erling Borgen, som også rådet leserne til å stemme Rød Front- og det kan ha blitt fatalt! Erling Borgen har forøvrig fortsatt sin "historiefortelling" inn i våre dager: Han produserte dokumentarserien i 4 deler vist på NRK i 2019 om tidligere statsminister Einar Gerhardsen (1897-1987); "Einar - hele historien". NRK om serien: "Serien i fire deler inneholder hittil helt ufortalte historier om Gerhardsen. Dokumentarist og journalist Erling Borgen har arbeidet med dokumentaren siden 2015". På spørsmål fra meg om hvorfor han ikke hadde med statsminister Einar Gerhardsens justismord på den makeløst flinke byråsjef Harry Lindstrøm (1916-1987), for å beholde makten for Ap, viste han bare til at det var laget en egen film om det. Et dårlig svar! Saken er heller ikke med i Store norske leksikons artikkel om Einar Gerhardsen eller hans memoarbøker. "Historieforfalskning" kan slikt kalles! Erlig Borgen svarte senere ikke på e-post om hans redaktørrolle i Universitas i 1974 og hans støtte der til Rød Front. Mer om Lindstrømsaken på min førsteside: 11 - 24. september 2024 -"Forsvarsadvokaten fra helvete" - advokaten som ikke trodde at hans klient var uskyldig - og det kan ha blitt fatalt!"
Valgresultatet i styrevalget for Studentersamfundet 23.11.1974: Rød Front: 3245 stemmer - DKSF: 1500 stemmer - Grønt Gras: 588 stemmer Det skulle skrives en bok om Studentersamfundets historie, men den ble dessverre ikke fullført. En stor sjanse til å belyse viktige deler av Norgeshistorien i vår tid ble ikke noe av. DKSFs formannskandidat for valget i 1974; Lars Groth, skrev kapittelet; "Det poltiske hysteriets tiår". Vennligst respekter hans ønske om: "All spredning og sitering er både tillatt og bifalt så lenge det er med kildeangivelse." Mer om historien for dette i "Referanser og kunnskapskilder" (24). Dette kan ha medført en betydelig mindre motivering, skolering og ikke minst "filtrering" av politikere fra akademia som kom inn i ledelsen av Ap og de andre partiene, og senere inn på Stortinget. Konsekvensene er nok merkbare også i en større del av befolkningen, og særlig for de unge på den tiden. Jeg husker selv hvordan AKPere var helt fastlåst å diskutere politikk med på 70-tallet! I 1974 refererte Universitas, hånlig som "grunnløs", en fremsynt advarsel fra Libertas; om hva som kunne skje av skade dersom AKPere i ettertid kom seg inn i "undervisningsvesen og massemedia". Nekrolog for Tron Øgrim (1947-2007) (ikke lenger i åpent arkiv i Klassekampen) av hans venn (og fatal beundrer...) gjennom mange år; Pål Steigan. Dette har også indirekte med Blindern Studenterhjems historie som jeg har funnet å være en del av de bakenforliggende årsaker for "de rødes" maktovertagelse: Tanken bak Initiativet for opprettelsen av Studenterhjemmet i 1925 var at det skulle virke til sosial utjevning av bakgrunn for studentene ved UiO - Men så skjedde det: En stor kostnadsoverskridelse ved byggingen viste seg ved ferdigstillelsen - og så et fatalt valg: Dette ble desverre tatt inn fra beboerne (og dermed deres foreldre), og som resulterte at bare studenter fra økonomisk priviligerte familier hadde råd til å bo der. “The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.” "Vestkantmiljøet" på Studenterhjemmet ser ut til å ha virket til en mindre slagkraftig, balanserende høyreside i Det Norske Studentersamfund helt inn på 60-tallet, med flere ledere i DKSF fra Studenterhjemmet. En påfallende paralell med den kommunistiske "Mot Dag"-bevegelsen: Her fra Snl: "Mot Dag satset mye på å påvirke Det Norske Studentersamfund, som ble regnet som en av landets viktigste talerstoler. Dette var langt på vei vellykket. Med unntak av årene 1928 -1932 satt det motdagister som formenn i samfunnet fra høsten 1925 og fram til 1940." Et spørsmål trenger seg på: Kan det ha svekket en kritisk oppmerksomhet mot det som skjedde i både Russland og Tyskland i 30-årene? Jubileumsboken for DKSF [21]: "Den konservative studenterforening 1891-1966" viser at Mot Dag ødela debatten i Studentersamfundet, med debattemaer bare de hadde interesse av, til langt ut på 30-tallet. - Aftenposten var i sin tid en europisk storavis og viktig "fellarena" i Norge. I følge interne kilder, som har informerte meg direkte, var det med en ny i toppledelsen på 90-tallet; med "uoppgjort" fortid i AKP (og var sentralt med i ødeleggelsen av Studentersamfundet på 70-tallet) og deres trykkeribedrift Duplotrykk; et forfall begynte i avisen. Denne avisen kunne blitt en meget større bidragsyter i tenkningen rundt "multikulturutviklingen" i Norge. Schibsted-gruppen (med Aftenposten), kjøpte forøvrig Sveriges største avis "Aftonbladet" i 1996, som ble senere kjent; i en "multikultur-idehistorisk sammenheng"; for "Vi gillar olika". Det kan ha blitt fatalt for Sverige! Mer om avisen i min nettartikkel: "Aftenposten - den europeiske storavis som forvitret" -
- Arbeiderpartiet fikk store problemstillinger å ta stilling til etter Trygve Brattelis år som statsminister: Innvandring og EU-medlemskap var viktige saker [6-7]. "Innvandringsstoppen" for arbeidsinnvandring kom i 1975, men den betød også et økende problem med "smutthull" for misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening" som ofte var et ord for å hente ektefelle fra hjemlandet, EØS-avtalen ble etter hvert noe annet enn det mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ i en folkeavsteming om EØS-avtale, slik Sveits gjorde det? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere med årene? Etter "nei" i folkeavstemning i 1972 og 1994 var det ulogisk/udemokratisk med en EØS-avtale; som et tilnærmet medlemsskap uten medbestemmelse - og dette kunne nok vært nærmere belyst; i et oppegående Studentersamfund!
Dette ser ut til å komme frem når EU-ble utvidet til Øst-Europa:
Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere i 2004. Selv om denne har hatt sine fordeler er det grunn til å spørre om hva denne arbeidsinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo. Det er mange av Aps kjernevelgere som dette har berørt. Hvor er en mer synlig selvkritikk i Ap og LO for dette? Så tilbake til Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2): Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" har en del spesielt innhold (med mine understrekninger):
I stortingsmeldingen; kap. 9 "Opplæring", er det noe annet; også spesielt innhold: Innvandrergruppene skulle informeres om assimileringsrisikoen ved fulldagsopphold i norske barnehager! Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "terrenget til å stemme med et nytt kart". Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være mer positive til de kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes derfor å være en lite dekkende beskrivelse av innholdet. Mange spørsmål kan stilles til dette: En gjennomgang av sakspapirene i departementets arkiv kunne ikke støtte en ofte fremført "sannhet" på nettet om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev meldingen eller deler av den. Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer. De tok da dette til en forsker ved UiO som mente å kunne avkrefte at Gro hadde noe med dette å gjøre. Jeg mener at det spesielle innholdet i stortingsmeldingen sannsynligjør at det var skrevet med bidrag fra noen også utenfor de ansatte i departementet (som forskeren mener var de eneste). Det var dessverre vanskelig å finne ut hvem som skrev utkastet. Saksbehandlere (fremdeles gjenlevende) som kommer frem av papirene kan kontaktes av forskere, for en dokumentasjon av en dypere del av Norges historie! Det er forøvrig, i følge departementets arkivavdelig, bare jeg som har sett på saksbehandlingen der, og det mener jeg også er en merkelighet ved denne stortingsmeldingen, som ble et skifte i "multikultur-tenkningen" i Norge. Betegnelsen "vrangforestillinger" i dokumentet; brukt på innvandringskritiske, gjør det etter min mening ikke mindre sannsynlig at Gro kunne hatt noe med det å gjøre... Det virker forøvrig som forskeren ikke så noe problematisk med Stortingsmeldingen. Hennes ord om at "Denne meldingen bidro kort sagt til å etablere innvandringsstoppen som en permanent regulering i Norge" synliggjør dette. Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO og deres forskere, innbefattet forskeren nevnt over, som nå er instituttleder, har forøvrig et preg av å leve i en "vestkantboble" i forståelse av hva som er av "multikulturelle utfordringer" i andre deler av byen og landet ellers. Mest tydelig mener jeg dette kom frem med professor Geir Thomas Hylland Eriksen (1962 - 2024). Om han kunne det bli en hel del skrivelser - men det får være noe for videre søk av leseren. Han ble utnevnt til til professor i alder av 33 år og det var i følge de som har greie på det der... fordi instituttet ville ha en "fjær i hatten" med en så ung professor. Det var kanskje der det ble slik det ble. I forbindelse med hans død var det besynderlig å se forskjellen på hyllesten han fikk fra "sine egne" og de som hadde opplevd at han også hadde bidratt negativt i innvandringsdebatten, bla. med hans trakasseringer av sine meningsmotstandere. - Hva skjedde med Arbeiderpartiet i tiden mellom innlegget i Arbeiderbladet i 1971 og stortingsmeldingen?
- Fra Nasjonalbibliotekets arkiv søkte jeg på ordet "fremmedfrykt" og satte tallene for hvert år sammen slik (videre kan du finne selv):
Daværende professor Inge Lønning (1938-2013), rektor ved Universitetet i Oslo 1985–1992, er nærmere betraktet i søkeresultatet den første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring. I VG 28.12.1977 skrev han: "La fremmedfrykten fare, Ola!". Professor Henry Valen (1924-2007) ser også ut til å ha vært en fra akademia som hadde en tilsvarende rolle i innvandringsdebatten; i denne jubileumsfilmen fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet (9:30). Jeg har sett en del på hvilken sammenheng dette ordet stod i senere, og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt i ettertid; til å båssette og utdefinere kritiske, ofte mer folkelige stemmer i innvandringsdebatten. De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med stemplende ord mot seg. Det at også akademikerne, som ellers ikke "slipper unna" med udokumenterte påstander, slapp unna i dette er underlig, og sikkert verdt et forskningsprosjekt alene! Jeg har også sett på hvem som har brukt dette ordet hyppigst; og bl.a. peker en tidligere statsminister fra KrF seg ut i dette. Han var senere en av de 2 stifterne av "Oslosenteret for fred og menneskerettigheter", der mottoet er "Fred gjennom dialog". Etter hvert har ordet "mangfold" erstattet bruk av ordene "multikultur" og "flerkultur" som har fått mer kritiske blikk på seg. Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold", og så ble det bare til "mangfold". Det ble forøvrig introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3].
Det problematiske med "flyktninger" og "asylsøkere" er også at det har vist seg at de altfor ofte bare har vært immigranter for større velferd, uten spesielt beskyttelsebehov. "Flyktninger" som har kvittet seg med sine pass og papirer ved grensen til Norge fremstår vel ikke troverdige som asylsøkere - Menneskesmugling ble en lønnsom forretningside, også med "prefabrikerte flyktningehistorier". I dette temaet gjelder det å ha et "varmt hjerte og et kaldt hode"! - De såkalte "grooming-sakene" i England, med Telford-saken som den siste; med over 1000 misbrukte mindreårige jenter fra sårbare oppvekstvilkår er ekstreme eksempler på nedvurderende, importerte syn på kvinner/jenter. I denne saken også med drap på jenter og foreldre! En opplysende dokumentar: "Grooming Gangs: Britain's Shame - The full documentary". Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser). Norske media kan se ut til å ha mangelfult dekket dette ut i fra en slags "poltisk korrekt" seleksjon av stoff. De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne. NRK har en annen "tilnærming", med det ser mer ut som bagatellisering og desinformasjon om dette... Det er et problem også for oss at med innvandringen kom et kvinnesyn som ikke er forenelig med det verdigrunlag vi har utviklet i Norge. Det er i noen deler av befolkningen med muslimsk bakgrunn også en inndeling av befolkningen i "rene" og "urene (vantro)" som er en del av dette; fra en tilhørende fundamentalistisk utgave av islam.
Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av ordet "innvandringskritisk" i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette - Å rydde opp i retorikken i dette temaet er en viktig oppgave! - og hvor har akademia vært i denne oppgave?
Demografien i Norge er at vi skulle vært omtrent 4,2 millioner innbyggere med grunnmlag av den norskkulturelle befolkning, og er nå 5,4 millioner og i Oslo er er dette mer tydelig. Her er SSBs statistikk for Norge; "Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge - 2024". Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen ser ut til å tro det. Hvor er f.eks. Oslo om 10 år? Oslo ser ut til å få et flertall av innbyggere uten norsk kulturbakgrunn innen 2033. Noen større europeiske byer har allerede hatt en slik demografisk utvikling, og erfaringene er at "utfordringene" vokser videre - og nye kommer til! Her er befolkningsfremskrivninger for hele Norge fra SSB, inkludert innvandringsdelen av denne. For de enkelte kommunene kommer den separat som angitt med dato i denne. Det er ikke bare ikke-vestlig innvandring som kan være i konflikt med vårt verdigrunnlag. Det er f.eks. også innvandring fra Polen som har vist seg å være problematisk ved deres mangel på forståelse for verdien av ideelt arbeid på fritiden. Dette er de ikke vant med fra Polen og det kan ta tid å få integrert dem i dette. - idégrunnlaget for Stortingsmelding 74 (1979-80) ser ut til å ha skapt uoversiktlige, store problemer i ettertid. Den er problematisk i måten den legger føringer på i politikken i dette saksfeltet. Dette er ideer som er en vesentlig del av en indre, ideenes Norgeshistorie, og som har resultert i en meget stor endring av landet; i demografiske, kulturelle og også vel dokumenterte, økonomiske konsekvenser. Fremskrivninger av disse konsekvenser burde tenne varsellamper hos både forskere, politikere, media - og ikke minst velgerne! Disse konsekvenser ser ut til å ha vært for lite vektlagt til å ha kommet frem i en alternativ, balansert innvandringspolitikk i partienes valgprogram, både i kommune- og stortingsvalg.
- Det er avgjørende at forskningsmijøene som har/skal ha "alarmknappene" for en meget stor innvandringsdrevet endring av samfunnet tar sin del av dette! - og i den sammenheng; hvor ble det av "Institutt for Presseforskning" ved Universitetet i Oslo? Det ble opprettet i 1958 der en hedersmann innen pressen; Rolv Werner Erichsen (1898-1988) hadde en sentral rolle. Det er å finne i en opplysningsfilm om Det samfunnsvitenskapelige fakultetet fra 1969. Det ble lagt inn i "Institutt for medier og kommunikasjon" i 1987, og da ved et annet fakultet; Det historisk-filosofiske fakultet. Fakultetet endret forøvrig navn til Det humanistiske fakultet i 2005. Med det som skjedde med Institutt for Presseforskning kan det virke som "det ligger en hund begravet"! Det kan forøvrig se ut som Faktisk.no har tatt på seg en del av de oppgaver Instituttet hadde. AKPs første formann; i 1973, ble professor i journalistikk ved instituttet i 2002, til tross for kritiske stemmer mot dette. Rektor- og dekanvalg ved universiteter er viktig del av dette. Dette er meget vesentlige stillinger i Norge! Utnevning av valgkomite - blir en "første årsak"- og er den eneste kandidaten i et dekanvalg egnet til å være leder for søkekomiteen til et rektorvalg? Studentene; med stemmerett til dekan- og rektorvalget: Hva mener de om valgene? - som noe vesentlig for deres fremtid! Jeg kartla en hel del om studentenes innsikt i dette og de vitenskapelige ansattes innsikt om dekanrollen mens jeg var ansatt. Nok en dårlig sak for UiO/Det Samfunnsvitenskapelige fakult. Hvis samfunnsforskere ikke forstår verdien av valg for valgte stillinger har de et stort forklaringsproblem! -
Her blir dette belyst: "Frokost med Bernt": "Stortinget - Ingen makt i denne sal?" Parlamentariske undersøkelser av Stortingets makt: Hva slags personer trenger vi på Stortinget? - Hvordan kan Stortinget styrke sin makt?" [9] Jeg tok ordet om dette til partileder i Høyre og andre på et møte i Høyre i 2012. Det ble verdsatt der og da - og senere? - uten meg som medlem videre... Vi trenger gode fellearenaer for samtalen rundt dette. Det tidligere nevnte Institutt for Presseforskning kunne i dette vært til stor verdi for å se hva som skjer og har skjedd med mange av landets aviser og ellers nettmedia. Instituttet kunne f.eks. sett nærmere på eierskapet i norske aviser: Amedia (fra deres nettside): "Amedia AS eies av Amediastiftelsen, som er opprettet av Sparebankstiftelsen DNB for å eie selskapet. 22. februar 2016 inngikk Sparebankstiftelsen DNB en avtale med de tidligere eierne, LO, Telenor og Fritt Ord, om å overta virksomheten." I dette er det Avishuset Norge AS som er lite synlige på nettet som er DNBs forkledde eiere i Amedia i det hele: Fra Wikipedia: I februar 2016 ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe Amedia for 1,4 milliarder kroner. Den nyopprettede Amediastiftelsen overtok aksjene og opprettet eierselskapet Avishuset Norge AS." Videre på nettsidene til Amedia: "Vi er den største utgiveren av aviser i Norge. Over tusen redaksjonelle medarbeidere over hele landet bidrar til løpende nyhetsdekning i 89 lokalaviser, Nettavisen, Nationen, 11 lokale nettsteder, 4 fagtidsskrifter og 1 lokalradio." Hvordan gikk det med disse mediabedriftene da DNB ble eier i 2016; da de kjøpte Amedia? - NRK har et stort kunnskapsformidlende ansvar. Et eksempel på hvordan dette blir ivaretatt kan være om Libanons hurtige demografiske endring fra 70-tallet; fra kristen- til muslimsk majoritet. Har du blitt opplyst fra NRK om hva som skjedde med dette i Libanon? - Noen kunne vel få "feil tanker" om hva som kan skje av slike endringer andre steder... -
Tabell over befolkningsutviklingen i land i Midtøsten (kilde: FNs befolkningsstatistikk)
I Sør-Amerikas skoger er det et urfolk som får så mange barn de forstår det er naturgrunnlag for. I den pakistanske landsbyen innvandrerne kom fra i 1971, var det lite av slik tenkning - som mange andre steder med "fødselsoverskudd" - og derfor må dette arbeides med på flere plan samtidig. Stortingsvalget 2025 er et valg for de unges krevende situasjon og fremtid - "Medieslaget" om sannheten om hvor vi er kommet og historien bak dette ser ut til å hardne til. - og alvoret i dette for "the good men (and women)" - who did nothing - er i ferd med å innhente dem -
Kilder - referanser 1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken" 3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" 5 - Kommunal- og (kombinerte) ministre 6 - Artikkel i Store norske leksikon om EØS 7 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) 8 - Sigurd Neergaard Skirbekk, professor em. (siste professor utnevnt av kongen i statsråd) Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi 9 - Evelin G. Lindner: Humiliation and Coping in War Fragments of a Case-Study in Somalia 1998 En film jeg var med på å produsere, som kan motvirke det ensidige, problematiske bilde fra media man kan få av somaliere 10 - Arbeiderpartiet: "Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80" 11- Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk, (red): "Gode formål- Gale følger - Kritisk lys på norsk innvandingspolitikk" - Cappelen 2003 12 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: "Norsk innvandringshistorie" - PAX forlag 2003 13 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014 14 - "Gnist": "Innvandring og nye utfordringar" - Tidsskrift som utgis av partiet Rødt 2014 15 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014 16 - "Det norske paradoks"- Boken går nærmere inn på hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret - Universitetsforlaget 2017 17 - "Historier om AKP (m-l)" Dokumentarserie i 2 deler om AKP - NRK 2006 18 -"Det Norske studentersamfund gjennom 150 år:1813 - 1963" og Liste over formenn i Det Norske Studentersamfund 19 - Artikkel i Universitas 2003: "Landets forskjelligste talerstol" 20 - I en sofa på arkivet: Rødt mot blått på Norges viktigste talerstol 21 - NRK: Glemte lydbånd fra Studentersamfundet 22 - Artikler om Studentersamfundet i "Fortid historiestudentenes tidsskrift 2013" 23 - Mette Torp Christensen: UiO- Museum for universitets- og vitenskapshistorie: Kjør debatt! og hovedoppgave ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo Høsten 2002: "Fra akademiske idealer til radikalisering og studentopprør - En studie av Det Norske Studentersamfund ved Universitetet i Oslo 1963-1972" 24 - Wikipedia: "Rød Front i Det Norske Studentersamfund" 25 - Anilton Paulina Delgado: Rød Fronts tiår i Det Norske Studentersamfundet 26 - Arbeiderhistorie 2003 Mette Torp: Studentopprøret i Det Norske Studentersamfund 27 - "Den konservative studenterforening 1891-1966" og "Den konservative studenterforening - DKSF - 100 år: 1891 - 1991" 28 - Lokalhistoriewiki: "Universitetet i Oslo" 29 - Harald Skjønsberg: "På parti med Stalin? - den merkelige historien om MLernes storhetstid" - Gyldendal 1990 30 - I TV2: " Diktaturets ofre overlevde Pol Pots folkemord i Kambodsja. De var ofre for et diktatur som ble hyllet av partiet AKP" 31 - Aftenposten 26.8.2010: Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde: "Drøm fra Disneyland" 32. Fra bokserien om Universitetet i Oslos 200års jubileumshistorie: Bind 9, del 6; "Studentminner": "Studenter og politikk 1945-2011 33 - Paul Collier prof. University of Oxford: "Exodus - How migration is changing our world" Universitetet i Oslo/Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2015 34 - Sigurd Skirbekk, professor em.: "Tre stadier for folkelige reaksjoner i innvandringsdebatten" - Aftenposten 20.12 201 35 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: "Det internasjonale gjennombruddet" - Dreyers forlag 2017 36 - Douglas Murray, journalist, skribent: "Europas underlige død - innvandring -identitet - islam " (oversettelse) Document forlag 2018 - Foredrag av forfatteren om bokens tema i 2018 37 - Halvor Fosli, sosiolog, forfatter: "Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid" - Document forlag 2020 38 - "Tojes time:"Asle Toje og professor Thorgeir Kolshus diskuterer kulturrelativisme, ritualers viktighet og sosialantropologiske studier i tropiske paradiser" 21.6 2022 39 - Aftenposten 5.7.2023: "Familien gir opp nærskolen i Groruddalen. – Kulturforskjellene er skumle og sårende" - Får leserne noe om hva som skjer med barna på "koranskolene"? Har ikke lest om det i Aftenposten - og skolekorpsene er vel "verdens beste" tidsbruk for barn (og "voksne"...) - til integrering!
|
|
||
