Idéhistorie bak utviklingen av innvandringsdrevet "multikultur" - om det som skjedde bak den enormt store endring av Norge

Lasse Moer - oppdatert 3.11.2025

Valgkampen for Stortingsvalget 2025 ble lite opplysnede for landet da denne del av politikken ble i stor grad holdt utenfor den offentlige debatt. Dessverre er det alfor lite kunnskap om hvorfor det har blitt, og er slik, og her ønsker jeg å få dette belyst dette med bl.a. mine undersøkekelser dokumentert her.

Jeg fikk tidligere opplyst fra Senterpartiets nestleder (den gang jeg var medlem i partiet) at hun hadde blitt enig med Trygve Slagsvold Vedum og holde temaet utenfor valgkampen da dette er "FrPs banehalvdel" og bare de ville tjene på å få dette frem i valgkampen - og så var det tid for å melde seg ut av partiet!

Jeg har også sett på akademias rolle i dette, der jeg som tidligere ansatt ved Universitetet i Oslo har observert bidraget fra akademia som en sentral premiss-leverandør for "kvalitetssikringen" ved innvandring og integrering; til politikere, media og ikke minst; de som betaler for deres arbeidsplass; det norske folk.

Hvor fra, og hvordan, kom idéen inn i Norge om at landet kunne ta til seg en udefinert stor og stadig større innvandringsdrevet; "multikultur"?

Som bakenforliggende årsaker i historien er det som skjedde i Det Norske Studentersamfund av vesentlig betydning; som det meget viktige «debatt- og tenkested» i Norge. I den sammenheng: En underkommunisert hendelse på 70-tallet: "Marxist-leninistenes"; Rød Front/AKPs ødeleggelse av dette spesielt viktig debattmiljø i Norge; Det Norske Studentersamfund ved Universitetet i Oslo. Dette tar jeg opp i "Lindstrøm-saken" som er, etter min forståelse, sentral som utgangspunkt for forståelse av meget store og underkommuniserte deler av Norges historie. Min artikkel om dette: "Ondskapen er ikke banal: Historien om krigshelten Harry Lindstrøm" (iNyheter 7.8-2025). Filmen i artikkelen; Syndebukken gikk senere ut for mulighet til å se i arkivet til NRK Jeg la den derfor inn på Youtube

Jeg tar opp et politisk dokument som ser ut til å ha hatt en stor innvirknig på hva som skjedde senere: Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge", der tittelen på denne er meget misvisende for innholdet.

Jeg skrev et innlegg i dette tema i Aftenposten i 2005:  Oslopolitikere – våkn opp!

To forunderlig lite kjente, og merkelig sammenhengende artikler i tråd med dette er å finne på NRK-nyheter: 25% av barn som begynte i 1. klasse i Oslo i 2019 kunne ikke nok norsk til å begynne i 1. klasse – og ble til denne «FrP-sak» i 2025.

Virkningene av dette, på kort og lang sikt, er dramatiske både for barna selv, lærerne og de andre som står midt oppe i dette – og for Oslo – og Norge! Hvordan er fordelingen av de 25% mellom øst og vest i Oslo?

En stor årsak til at "kriminelle gjenger"; hovedsaklig i Oslo øst/sør, har den rekrutteringen de har.

For en "årsakspyramide" kan denne rekkefølge av makthiarkier settes opp: Forskningsinstitusjoner innen samfunnsvitenskap - medier - politikere.

Den første av disse består av "Institutt for samfunnsforskning" som er en egen historie verdt om en av stifterne; krigshelten og sosiologen Wilhelm Aubert filmen om Det samfunnsvitenskapelige fakultets 50 års jubileum gode bidrag innen akademia (22;20 i filmen.)

Forskningsinstitusjoner ved universitetetene; der Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo har hatt det tyngste fagmiljøet blant universitetene, er viktig for å belyse dette. I filmen over er på tid 9;27 "1987 Flyktningstilstrømming til Norge" spesielt interessant. Professor Henry Valen (1924-2007) (også dekan ved fakultetet) er dessverre representativ i sine uttalelser!

Merk også at historien om "vokteren av pressen/media"; Institutt for presseforskning" ikke er tatt med i filmen. Det dukker opp i denne filmen; TV-tjenesten - 1969 (som jeg fikk "reddet" og digitalisert i sin tid som ansatt på fakultetet). Historien om Instituttet er ellers meget lite synlig på nettet og det "forsvant" i 1989 til HF/Institutt for medier og kommunikasjon (da til slutt som "Institutt for massemedier").

AKPs første formann; i 1973, som var sentral i ødeleggelsen av det meget viktige tenke- og debattsted i Norge; Det Norske Studentersamfund, ble professor i journalistikk ved instituttet i 2002, til tross for kritiske stemmer mot dette.

Nevnes fra akademia i etterid har professor Sigurd Skirbekk ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi; vært en viktig bidragsyter, som dessverre ble "overdøvet" av professor Thomas Hylland Eriksen (1962-1924) ved Sosialantropologisk institutt. Merk at redaktør Erik Bolstad for Store norske leksikon har et forklaringsproblem i dette: En ganske "ukritisk artikkel" om sistnevnte og ingen artikkel om Sigurd Skirbekk.

Med Fremskrittpartiet fra 1977, som gjorde innvandring til en av sine mest profilerte saker, ble innvandringstemaet mer synlig i media og debatten. Da kom også etter hvert stemplingen av "innvandringskritisk" som en "ytre-høyre-sak", som det kan se ut til at også NRK har stått for. Å legge kritikk og engasjement i tema innvandring hovedsaklig til en bestemt politisk akse har virket banaliserende på debatten! FrP fikk stor motbør og har blitt (og blir) anklaget for feil menneskesyn og rasistiske holdninger. Et mer sosialdemokratisk parti kunne nok hatt en større påvirkning i dette saksfeltet, men det har sett ut som det ikke har "passet" for andre partier å ha annet enn et "tilbakelent engasjement" i denne meget store samfunnsendring av Norge.

Norgeshistorien om 70-tallet er mye om Arbeiderpartiets historie: Hvem kom inn i ledelsen, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert? I den sammenheng tar utgangspunkt i 2 tekstkilder, fra perioder med to Ap-regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere. Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser fra daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold».

Den andre kilde er stortingsmeldingen fra 1979-80; 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge", også knyttet til Odvar Nordli, som da hadde blitt statsminister. Det er i denne stortingsmeldingen det store idémessige skiftet i politikken kom, for "aksept og planlegging" av "det mer multikulturelle Norge"; en endring av landet som måtte skje - nærmest som ved naturlover; ved tolkning av lovverk for internasjonale forpliktelser i FN-sammenheng.

Arne Nilsen (1924-2020); var arbeids- og kommunalminister i 1978-79 [4] og Inger Louise Valle (1921-2006) mnister i 1979-80. Senere ble dette ansvarsområdet overført til Justisdepartementet, og ligger i dag under flere departementer.

Innlegget i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med norsk og ellers europeisk kulturbakgrunn.

Tar med et utdrag: "- Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en kontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge."

- og komitéen som skulle arbeide videre med dette - hva oppnådde de?...

“The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.” (ukjent forfatter)


Arbeiderpartiet fikk store problemstillinger å ta stilling til etter Trygve Brattelis år som statsminister: Innvandring og EU-medlemskap var viktige saker.

"Innvandringsstoppen" for arbeidsinnvandring kom i 1975, men den betød også et økende problem med "smutthull" for misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening" som ofte var et ord for å hente ektefelle fra hjemlandet. Den ble ofte referert til i ettertid som en fremdeles gjeldene "problemløser" langt ut på 80-90-tallet. Dermed ble den mere som en "sovepute" - og de "streetsmarte" kom i økende antall!

EØS-avtalen ble etter hvert noe annet enn det mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ i en folkeavsteming om EØS-avtale, slik Sveits gjorde det i 1992? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere med årene? Etter "nei" i folkeavstemning i 1972 og 1994 var det ulogisk/udemokratisk med en EØS-avtale; som et tilnærmet medlemsskap uten medbestemmelse - og dette kunne nok vært nærmere belyst; i et oppegående Studentersamfund!

EØS-avtalen kan se ut til å ha blitt fatal for Stortinget, som et viktigste tenkested for den nasjonsbyggende virksomhet - Ble Stortinget mer og mer et "sandpåstrøingsorgan" som en følge av EØS-avtalen?

Dette ser ut til å komme frem når EU-ble utvidet til Øst-Europa: Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere i 2004. Selv om denne har hatt sine fordeler er det grunn til å spørre om hva denne arbeidsinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo. Det er mange av Aps kjernevelgere som dette har berørt. Hvor er en mer synlig selvkritikk i Ap og LO for dette?

Så tilbake til Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge":
Kunnskap om problematiske sider ved innvandring/integrering i første del av 70-tallet ser ut til å kommet i bakgrunnen i stortingsmeldingen:

Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" har en del spesielt innhold (med mine understrekninger):

- "mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner (på kulturforskjellene som kommer frem i innvandringen)* skyldes uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser (* min tilføyelse)

- "Ofte bygger diskriminering på følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha "syndebukker " i nedgangstider da det er kamp om knappe resssurser f.eks. innen boligsktoren. Det er derfor viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrier for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap." - og hvilke metoder er dette...?

- "De sentrale myndigheter og de politisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet."

Et eksempel på det kan være det at ble laget et veiledningshefte i NRK i 1999; "Svartelista – en gjennomgang av ulike begreper medier bruker om innvandrere og flerkultur". I 2015 "Flekuturell ordliste".

Internt dokumentarprosjekt i NRK om "upolitisk korrekthet" i forholdet til islam - med underlig resultat...

- Med ordene "Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med en persons vrangforestillinger kan lett føre til knebling av debatten." blir dette meget stemplende! En med kritisk tenkning om innvandring kunne altså risikere å få vite at man lider av noe med diagnose fra psykiatrien, med støtte fra denne stortingsmeldingen?

I stortingsmeldingen; kap. 9 "Opplæring", er det også problematisk innhold: Innvandrergruppene skulle informeres om assimileringsrisikoen ved fulldagsopphold i norske barnehager.

Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "terrenget til å stemme med et nytt kart". Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være mer positive til de kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes derfor å være en lite dekkende beskrivelse av innholdet.

Mange spørsmål kan stilles til dette:
De fleste vil reagere på beskrivelse av metoder, som er uvanlige i demokratisk sammenheng, for å påvirke befolkningen til noe det er antatt vanskelig å få de til å akseptere. Den eldre del av befolkningen er spesielt nevnt i dokumentet som antatt vanskelige å få til å akseptere innvandringen, med de kulturforskjeller som da hadde kommet til syne, og man måtte derfor legge mer vekt på påvirkning av barn.

I konklusjonsdelen står det:
"Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til." Det er her i "den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til" det kunne vært stilt noen spørsmål. Her ser det ut til at smutthullet i innvandringsstoppen fra 1975 er permanent etablert. Tolkning og problematisering av internasjonale forpliktelser - konvensjoner ser ut til å ha blitt et for lite diskutert tema videre i den offentlige debatt.

En gjennomgang av sakspapirene i departementets arkiv kunne ikke støtte en ofte fremført teori på nettet om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev grunnteksten for deler av den.

Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer. De tok da dette til en forsker ved UiO som mente å kunne avkrefte at Gro hadde noe med dette å gjøre.

Det var dessverre vanskelig å finne ut hvem som skrev utkastet. Saksbehandlere (fremdeles gjenlevende) som kom frem av papirene kan kontaktes av forskere, for en dokumentasjon av en viktig del av Norges; ideenes historie.

Det er forøvrig, i følge departementets arkivavdelig, bare jeg som har sett på saksbehandlingen, og det er også en merkelighet ved denne stortingsmeldingen, som ble et skifte i "multikultur-tenkningen" i Norge.

Betegnelsen "vrangforestillinger" i stortingsmeldigen; brukt på "innvandringskritiske", gjør det etter min mening ikke mindre sannsynlig at Gro kunne hatt noe med teksten å gjøre.

Det ser ut som forskeren ikke forstod det problematiske med Stortingsmeldingen. De for lite forklarende ord rundt "Denne meldingen bidro som kort sagt til å etablere innvandringsstoppen som en permanent regulering i Norge" mener jeg synliggjør dette.

Det kan forøvrig se ut som Faktisk.no har tatt på seg en del av de oppgaver som tidligere nevnte Instituttet for presseforskning hadde.

- og i den sammenheng; fra først i denne artikkel: hvor ble det av "Institutt for presseforskning" ved Universitetet i Oslo? Det ble opprettet i 1958 der en hedersmann innen pressen; Rolv Werner Erichsen (1898-1988) hadde en sentral rolle. Med det som skjedde med Institutt for presseforskning kan det virke som en hel del av "årsakenes årsak"!

For mange samfunnsforskere ved ser ut til å bære preg et preg av å leve i en "vestkantboble" i forståelse av hva som er av "multikulturelle utfordringer" i andre deler av byen og landet ellers. Mest tydelig mener jeg dette kom frem med foran nevnte professor Geir Thomas Hylland Eriksen. Han ble utnevnt til til professor i alder av 33 år og det var i følge de som har greie på det der... fordi instituttet ville ha en "fjær i hatten" med en så ung professor. Det var nok der det ble slik det ble for mye posisjon (og selvtillit ?) for han. I forbindelse med hans bortgang var det besynderlig å se forskjellen på hyllesten han fikk fra "sine egne" og de som hadde erfart at han også hadde bidratt negativt i innvandringsdebatten, bl.a. med det meningsmotstandere opplevde som trakassering.

-

Hva skjedde med Arbeiderpartiet i tiden mellom innlegget i Arbeiderbladet i 1971 og stortingsmeldingen?
Jeg synes det var viktig at Odvar Nordli kunne ha fått noen spørsmål om dette, da han så ut til å ha forandret mening om en del sider ved kulturforskjellenes betydning for innvandring og integrering. Jeg prøvde å få en samtale med han i hans nest siste leveår om hva som skjedde med dette mot slutten av 70-tallet, men han sa at han "var ikke i form til det". Det var synd han ikke ble nok utfordret i tide om akkurat dette. Han måtte gå av i 1981 pga. betydelige helseproblemer (innbefattet alkoholproblem). Dette kan ha redusert hans evne til å mestre en meget krevende stilling, i en tid da "multikulturelle ideer" fra mange kanter krevde gode nok vurderingsevner.

Ap og de andre partiene (med unntak av FrP) synes etter hvert å komme til en ganske lik oppfattelse av dette som en nærmest uungåelig endring av samfunnet, innbefattet et uklart, begrenset handlingsrom i politikken.

-

Fra Nasjonalbibliotekets arkiv søkte jeg på ordet "fremmedfrykt" og har satt tallene for hvert år sammen slik (videre selv?):



Ordet ser ut til å ha blitt først misbrukt politisk i Norge i 1972; fra "ja-siden" mot "nei-siden" i forbindelse med EU-debatten. Det kan ha skapt en følelsesmessig motreaksjon for mer "nei-tenknng" den gang.

Daværende professor Inge Lønning (1938-2013), rektor ved Universitetet i Oslo 1985–1992, er nærmere betraktet i søkeresultatet den første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring. I VG 28.12.1977 skrev han: "La fremmedfrykten fare, Ola!".

Jeg har sett en del på hvilken sammenheng dette ordet stod i senere, og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt i ettertid; til å båssette og utdefinere kritiske, ofte mer folkelige stemmer i innvandringsdebatten. De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med stemplende ord mot seg. Det at også akademikerne, som ellers ikke "slipper unna" med udokumenterte påstander, slapp unna i dette er underlig, og sikkert verdt et forskningsprosjekt alene!

Jeg har også sett på hvem som har brukt dette ordet hyppigst; og bl.a. peker en tidligere statsminister fra KrF seg ut i dette. Han var senere en av de to stifterne av "Oslosenteret for fred og menneskerettigheter", der mottoet er "Fred gjennom dialog"...

Det er fra september 1987 dette ordet ser ut til brukes meget mer i norske aviser. FrP hadde en stor fremgang ved valget, og det ble i avisene i stor grad forklart som et resultat at de hadde klart å skape en fremmedfrykt i deler av befolkningen.

Etter hvert har ordet "mangfold" erstattet bruk av ordene "multikultur" og "flerkultur" som har fått mer kritiske blikk på seg. Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold", og så ble det bare til "mangfold". Det ble forøvrig introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3].

"Mangfold", brukt alene som det positive ord for å beskrive resultatet av den store innvandringsdrevne endringen av samfunnet, virker som et banaliserende og manipulerende ord for et komplekst tema! - Det er få som er så lite smarte at de er i mot "mangfold"...



Et annet ord er det særnorske ordet "dugnad" som er å finne opprinnelig bare i Norge. Dette ordet ser ut til å ha blitt blitt brukt problematisk utover dets mening, som f.eks.i dette brevet til landets kommuner; "Flere flyktningbarn trenger et hjem". En del kommuner hadde da avslått å bosette disse flyktningene, ut fra en vurdering de hadde gjort av ressursgrunnlaget i kommunen. Her ble "dugnad" brukt som et sterkt pressende ord; mot deres vurdering for å gi en god nok behandling av flyktningene.

Det problematiske med "flyktninger" og "asylsøkere" er også at det har vist seg at de altfor ofte bare har vært immigranter for større velferd, uten spesielt beskyttelsebehov. "Flyktninger" som har kvittet seg med sine pass og papirer ved grensen til Norge fremstår vel ikke troverdige som asylsøkere - Menneskesmugling ble en lønnsom forretningside, også med "prefabrikerte flyktningehistorier". I dette temaet gjelder det å ha et "varmt hjerte og et kaldt hode"!

-

"Grooming-sakene" i England, med Telford-saken som den siste; med over 1000 misbrukte mindreårige jenter fra sårbare oppvekstvilkår er ekstreme eksempler på nedvurderende, importerte syn på kvinner/jenter. I denne saken også med drap på jenter og foreldre! En opplysende dokumentar: "Grooming Gangs: Britain's Shame - The full documentary". Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser). Norske media kan se ut til å ha mangelfult dekket dette ut i fra en slags "poltisk korrekt" seleksjon av stoff. De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne. NRK har en annen "tilnærming", med det ser mer ut som bagatellisering og desinformasjon om dette... og ser ut til på overtid å komme på banen i Dagsrevyen 21 16. juni i 2025.

Det er et problem også for oss at med innvandringen kom et kvinnesyn som ikke er forenelig med det verdigrunlag vi har utviklet i Norge. Det er i noen deler av befolkningen; med fundamentalistisk muslimsk bakgrunn; også med en inndeling av befolkningen i "rene" og "urene (vantro)" som er en del av dette.

Toleranse uten nok kunnskap er noe vesentlig av problemet her. Det er ikke alltid slik at mer kunnskap gir mer toleranse, slik det har vært påstått som argument i diskusjoner om innvandring og integrering. Kunnskapsløs toleranse er et stort problem på mange områder, og spesielt alvorlig i dette.

Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av ordet "innvandringskritisk" i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette - Å rydde opp i retorikken i dette temaet er en viktig oppgave! - og hvor har akademia vært i denne oppgave?

Det kan absolutt være berikende med ikke-vestlig innvandring, men det har sammenheng med demografien i dette; antallet som skal tilpasse seg en tidligere befolkning, kvalifikasjoner for vårt arbeidsmarked og evne og vilje til å passe inn i et verdigrunnlag som har vist seg å være dugelig for nasjonsbygging på flere plan.

Demografien i Norge er at vi skulle vært omtrent 4,2 millioner innbyggere med grunnmlag av den norskkulturelle befolkning, og er nå 5,4 millioner og i Oslo er er dette mer tydelig. Her er SSBs statistikk for Norge; "Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge - 2024".

Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen ser ut til å tro det. Hvor er f.eks. Oslo om 10 år? Oslo ser ut til å få et flertall av innbyggere uten norsk kulturbakgrunn innen 2033. Noen større europeiske byer har allerede hatt en slik demografisk utvikling, og erfaringene er at "utfordringene" vokser videre - og nye kommer til! Her er befolkningsfremskrivninger for hele Norge fra SSB, inkludert innvandringsdelen av denne. For de enkelte kommunene kommer den separat som angitt med dato i denne.

Det er ikke bare ikke-vestlig innvandring med "klankulturer" som kan være i konflikt med vårt verdigrunnlag. Det er f.eks. også innvandring fra Polen som har vist seg å være problematisk ved deres mangel på forståelse for verdien av ideelt arbeid på fritiden. Dette er de ikke vant med fra Polen og det kan ta tid å få integrert dem i dette.

-

idégrunnlaget for Stortingsmelding 74 (1979-80) ser ut til å ha skapt uoversiktlige, store problemer i ettertid. Den er problematisk i måten den legger føringer på i politikken i dette saksfeltet. Dette er ideer som er en vesentlig del av en indre, ideenes Norgeshistorie, og som har resultert i en meget stor endring av landet; i demografiske, kulturelle og også vel dokumenterte, økonomiske konsekvenser. Fremskrivninger av disse konsekvenser burde tenne varsellamper hos både forskere, politikere, media - og ikke minst velgerne! Disse konsekvenser ser ut til å ha vært for lite vektlagt til å ha kommet frem i en alternativ, balansert innvandringspolitikk i partienes valgprogram, både i kommune- og stortingsvalg.

Jeg håper forøvrig at et rette forskningsmiljø eller en journalist/historieskriver kan ta dette videre med et "undersøkende oppdrag" for ideenes påvirkning på Norgeshistorien, med stortingsmeldingen som et sentralt dokument fra en avgjørende tid for hvor vi er i dag: Hvem skrev den, og hvor kom disse ideene fra? Det er et viktig forskningsprosjekt om Norges historie i mange plan!

-

Det er avgjørende at forskningsmijøene som har/skal ha "alarmknappene" for en meget stor innvandringsdrevet endring av samfunnet tar sin del av dette!

Rektor- og dekanvalg ved universiteter er viktig del av dette. Dette er meget vesentlige stillinger i Norge! Utnevning av valgkomite - blir en "første årsak"- og er den eneste kandidaten i et dekanvalg egnet til å være leder for søkekomiteen til et rektorvalg?

Studentene; med stemmerett til dekan- og rektorvalget: Hva mener de om valgene? - som noe vesentlig for deres fremtid! Jeg kartla en del mens jeg var ansatt på UiO om studentenes kunnskaper om dette, ved å spørre (i pausen i fulle auditorier ved håndsopprekking) om de visste at de hadde stemmerett for dekanvalget i 2023, og de vitenskapelige ansattes innsikt om dekanrollen. En dårlig sak for UiO! Hvis samfunnsforskere ikke forstår verdien av valg for valgte stillinger har de et stort forklaringsproblem!

-

Den politiske deltagelse fra landets innbyggere må høynes vesentlig for at dette skal gå bedre for alle parter. De to store, sammenhengene utfordringene tenker jeg er derfor rekrutteringen til politikken - og i sammenheng; hvordan Stortinget fungerer.

Her blir dette belyst på Universitet i Oslo: "Frokost med Bernt» 7. okt. 2010: "Sverdrups ekko. Parlamentariske undersøkingar av Stortingets makt. Ingen makt i denne sal? Hva slags personer trenger vi på Stortinget? Hvordan kan parlamentet styrke sin makt?"

Jeg tok ordet om dette til partileder i Høyre og andre på et møte i Høyre i 2012. Det ble nok verdsatt der og da - og senere? - (Jeg er "partiløs" i dato for oppdatering av denne artikkel)

Vi trenger gode fellearenaer for samtalen rundt dette. Det tidligere nevnte Institutt for presseforskning kunne i dette vært til stor verdi for å se hva som skjer og har skjedd med mange av landets aviser og ellers nettmedia. Instituttet kunne f.eks. sett nærmere på eierskapet i norske aviser:

Amedia (fra deres nettside): "Amedia AS eies av Amediastiftelsen, som er opprettet av Sparebankstiftelsen DNB for å eie selskapet. 22. februar 2016 inngikk Sparebankstiftelsen DNB en avtale med de tidligere eierne, LO, Telenor og Fritt Ord, om å overta virksomheten." I dette er det Avishuset Norge AS som er lite synlige på nettet som er DNBs forkledde eiere i Amedia i det hele: Fra Wikipedia: I februar 2016 ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe Amedia for 1,4 milliarder kroner. Den nyopprettede Amediastiftelsen overtok aksjene og opprettet eierselskapet Avishuset Norge AS."

Hvordan gikk det med mediabedriftene da Sparebankstiftelsen DNB ble eier?

De 16 etasjer som bygges nå i Sandvika satte meg på sporet av dette når jeg lette etter kritiske artikler i Nasjonalbibiotekets nettarkiv i den DNB-eide lokalavisen for Asker og Bærum; Budstikka.

3. oktober 2024 i Debatten på NRK var forøvrig DNBs kommunikasjonsledelse der i "Rentefest i bankene".

NRK har et stort kunnskapsformidlende ansvar. Et eksempel på hvordan dette blir ivaretatt kan være om Libanons hurtige demografiske endring fra 70-tallet. Har du blitt opplyst fra NRK om hva som skjedde med dette i Libanon? - Noen kunne vel få "feil tanker" om hva som kan skje av slike endringer andre steder...

-

 

Tabell over befolkningsutviklingen i land i Midtøsten (kilde: FNs befolkningsstatistikk)

 

I Sør-Amerikas skoger er det et urfolk som får så mange barn de forstår det er naturgrunnlag for. I den pakistanske landsbyen innvandrerne kom fra i 1971, var det lite av slik tenkning - som mange andre steder med "fødselsoverskudd" - og derfor må dette arbeides med på flere plan samtidig:

Stortingsvalget 2025 ble et valg for de unges krevende situasjon og fremtid - "Medieslaget" om sannheten om hvor vi er kommet og hvor vi skal (og historien bak dette) ser ut til å hardne til!

- og alvoret i dette; for "the good men (and women)" who did nothing - er i ferd med å innhente dem -


Litteratur

1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken"

2 - Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge"

3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet"

Flere stortingsmeldinger om temaet; "innvandring", "multikultur", er ikke med her, for å begrense dette i omfang. Jeg regner de som er tatt med som sentrale.

4 - Norges statsministre

5 - Kommunal- og (kombinerte) ministre

6 - Artikkel i Store norske leksikon om EØS

7 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)

8 - Sigurd Neergaard Skirbekk, professor em. (siste professor utnevnt av kongen i statsråd) Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

9 - Evelin G. Lindner: Humiliation and Coping in War Fragments of a Case-Study in Somalia 1998 En film jeg var med på å produsere, som kan motvirke det ensidige, problematiske bilde fra media man kan få av somaliere

10 - Arbeiderpartiet: "Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80"

11- Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk, (red): "Gode formål- Gale følger - Kritisk lys på norsk innvandingspolitikk" - Cappelen 2003

12 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: "Norsk innvandringshistorie" - PAX forlag 2003

13 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

14 - Wikipediaartikkel: "nnvandringsstoppen av 1975"

15 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

16 - "Det norske paradoks"- Boken går nærmere inn på hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret - Universitetsforlaget 2017

17 - Aftenposten 26.8.2010: Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde: "Drøm fra Disneyland" Kent mistet jobben sin etter Breivik-massakren pga. denne artikkelen!

18. Fra bokserien om Universitetet i Oslos 200års jubileumshistorie: Bind 9, del 6; "Studentminner": "Studenter og politikk 1945-2011

19 - Paul Collier prof. University of Oxford: "Exodus - How migration is changing our world" Universitetet i Oslo/Det samfunnsvitenskapelige fakultet 2015

20 - Sigurd Skirbekk, professor em.: "Tre stadier for folkelige reaksjoner i innvandringsdebatten" - Aftenposten 20.12 201

21 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: "Det internasjonale gjennombruddet" - Dreyers forlag 2017

22 - Douglas Murray, journalist, skribent: "Europas underlige død - innvandring -identitet - islam " (oversettelse) Document forlag 2018 - Foredrag av forfatteren om bokens tema i 2018

23 - Halvor Fosli, sosiolog, forfatter: "Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid" - Document forlag 2020

24 - Aftenposten 5.7.2023: "Familien gir opp nærskolen i Groruddalen. – Kulturforskjellene er skumle og sårende" - Får leserne noe om hva som skjer med barna på "koranskolene"? Har ikke lest om det i Aftenposten - og skolekorpsene er vel "verdens beste" tidsbruk for barn (og "voksne"...) - til integrering!

25 - Aftenposten 19.8. 2025. Anders Magnus: "Innvandring er ikke forenlig med en velferdsstat"

 

 
Det er kultur som skaper slikt, som forvitrer fordi "the good men and women did nothing".