Jesus - mannen og hans lære

Lasse Moer


Hans lære er en "opplevende erkjennelseslære" for det som het "Veien", som var navnet på "bevegelsen" før den gikk over til å kalles "kristendom" - og har de som " tror" på han, med å "gå gjennom den trange port", en større sak med seg selv enn de er klar over? Brevet til Hebreerne (Hebr 12;14) sier det slik "Streb etter fred med alle, og etter helliggjørelse, for uten den skal ingen se Herren"

Med gode valg og impulser til åndelig utvikling, gikk han og displene for Det store reformoppdrag på Veien for dette.

Hans Vei var i begynnelsen å reformere jødedommen - som ble utvidet - og så ble han og Den Himmelske Lære, som han utviklet med sin gode vilje i den Vei han gikk, på hans Himmelfartsdag; i "metafysisk lovmessighet", til Jakobsstigen.

Jesus har to bud (Mark 12; 28-34) (og merk at han der også ta med Den jødiske trosbekjennelse; "Shema") som "hele loven og profetene hviler på". Hans lære finnes videre i bl.a. i lignelsene og mer direkte i Matt 5-7. Den gyldne regel er kjent - Den er med på å gjøre kristendom til en "erkjennelsesvei".

Det kommer frem i bøkene Galilee in the Late Second Temple and Mishnaic Periods at det blant håndverkere i Galilea; det område Nasaret var en del av, var et håndverksmiljø med spesielt gode åndelige kunnskaper. Når de "sto fast" i noe der i det gamle Israel ble håndverkerne i Galilea kontaktet! Det kunne være meget gode impulser der for menneskelig og åndelig utvikling i det miljøet.

Han skal ha vært spesielt dyktig i sitt tidlige yrke; "en kunstner i sitt fag" ser han ut til å ha vært, der han var spesielt kjent for sine landbruksredskaper (derav mange metaforer rundt "åkere" fra han?) i tre. Dette i følge en kunnskap som først gikk muntlig, lokalt i Galilea, og nok ikke ble fortalt evangelieforfatterne som også var på vesentlige avstand geografisk. En god lærevei i sitt yrke var en nødvendig del av Veien for han.

Det er sannsynlig (også med spesielle detaljer i skriftene som f.eks. i (Mark 12.14 )) at han kan ha hatt kontakt med det åndelige samfunn; esseerne, og deres forvandlingslære. De er ikke er nevnt direkte i Bibelen, men den jødiske filosof Philo fra Alexandria (20 f.Kr -50 e.Kr.) og den jødiske historieskriveren Josephus (37-ca.100) skrev en del om de. De kan ha vært etterfølgere etter Profetlauget som profeten Amos refererer til, og som Moses kan ha grunnlagt. Døperen Johannes er også en som har vært i kontakt med disse? De fleste av Dødehavsrullene er antagelig skrevet av eseere. Mer om dette i programmene på NRK: Dødehavsrullene og Hvem skrev Bibelen?

Uenighet i forståelse av Jesu natur; begynte kort tid etter de første apostlenes virke. "Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen uten Faderen og Sønnen" skrev Ireneus av Lyon (125-203). Det hadde vært et godt ordvalg å la det hele hvile i -

Historikeren Jesse Lyman Hurlbut sier i boken The Story of the Christian Church: (oversatt): «Vi kaller den siste tiden i det første århundret, fra år 68 til 100 for «Skyggenes tidsalder», delvis fordi forfølgelsens mørke omhyllet menigheten, men enda mer fordi denne tidsperioden er den vi vet minst om hva angår menigheten. Apostelgjerningenes rettledning eller historiske fortelling når ikke så langt ut i tid og kan derfor ikke informere oss, og ingen annen forfatter har kunnet fylle inn det historiske hullet fra denne tiden" - «Fra om lag 50 år etter Paulus’ død, henger det et slør over menighetens liv, et slør vi strever med å se bak, og når det til sist dras til side, omkring år 120. er det de første kirkefedrenes skrifter vi finner, og menigheten de beskriver er i mange henseende der svært forskjellig fra menigheten på Peter og Paulus’ tid."

Et viktigste bidrag var å utforme en "universalbønn"; Fadervår (navnet på bønnen er ikke overlevert/funnet skriftlig i ettertid), også i tanke på at bønner kunne lett bli for lange på den tiden; som et stort problem som han så spesielt. Bønnen er hovedsaklig satt sammen av deler fra en stor jødisk bønnerikdom. Han forsto at det var en livslang lærevei med stadig nye utfordringer i "Må viljen din skje på jorden slik som i Himmelen." (min oversettelse) helt til det siste i "Ikke min vilje, men din".

Dessverre ble noe i bønnen meget krevende å finne ut av: Fadervår og Den 6. Bønnens Mysterium for mer om dette.

Evangeliet etter Johannes beskriver Jesus med betydelige forskjeller i forhold til i de 3 tidligere skrevne; såkalte "synoptiske evangeliene": Det ser forøvrig ut til at det kan ha vært flere forfattere av dette evangeliet, fra et eget, lokalt miljø innen kristenheten på den tid.

Evangeliet har spesielle utfordringer for den teologiske-og-ellers-tenkningen, og tar med:

- Jesus som preeksistent (var der før universet ble skapt) .

- Tvetydig nær å være Gud med bl.a. de 7 "Jeg er"-utsagn (som hadde en meget spesiell betydnig fra gammel tid i Israel).

- De lange samtalene Jesus hadde i spesielt dette evangeliet har et logisk forklaringsproblem ved at det ble skrevet en del år senere enn de andre evangeliene.

- Beretningen om Lasarus som var død i 3 dager, og ble vekket opp fra de døde av Jesus, finnes bare i dette evangeliet. Det burde vært en sterk nok hendelse for de andre evangelieforfatterne (og mer enn det!).

Hvordan skal vi forholde oss til dette?

-

"Messias" - Mirakelet i musikkhistorien! - Fra Stefan Zweigs: "Evige øyeblikk; Georg Friedrich Händels oppstandelse 21. august 1741" - om tilblivelsen av oratoriet Messias


Noen kilder/opplysninger

Skriftene i NT er fra skrevne kopier, av kopier fra orginaltekstene. Disse kopiene ble skrevet på ark laget av papyrus, og takket være den tørre sanden i Egypt ble de mer eller mindre bevart for oss i ettertid. Den romerske keiser Diokletian (243-313) satte i gang en forfølgelse av de kristne i 303 og fikk en stor mengde skrifter brent. Det kan ha hatt betydning for at vi i dag ikke har de eldste mulige utgaver av skriftene.

Avskriftene kan også kan si noe om ideologiske og teologiske grep som ble tatt gjennom de som skrev nye kopier, og som kan se ut til å ha fått konsekvenser for bl.a. kvinnens frie stilling i urkristendommen og hvem Jesus var og er (den såkalte "kristologien")

- Koiné-gresk; mellom moderne gresk og gammelgresk, er det skriftlige grunnspråket i NT (og noe arameisk; som i Mark 15,34).

- Det er også en mulighet for at Evangeliet etter Matteus opprinnelig ble skrevet på hebraisk eller arameisk.

- BibleGateway.com - Bibelen på mange språk

- Nett-Bibelen fra Det Norske Bibelseskap

- Artikkel om Jesus i Store norske leksikon (faglig forankret, i motsetning til Wikipedias artikler)

- Geir Kjetsaa, professor Universitetet i Oslo (1937-2008): "Dostojevskij og vår tid" og "Dostojevskij og Tolstoj"

- "Junia: The First Woman Apostl" - Eldon Jay Epp, professor - ( Fortress Press, 2005)

- "Jesus feilsitert - slik forandret de Bibelen" - Bart D. Ehrman, professor i religionsvitenskap ved University of North Carolina, oversatt av Tor Egge (Papp Forlag 2006) - (Vigmostad & Bjørke kjøpte forlaget Tun Forlag, som kjøpte det opprinnelige; PAPP Forlag i 2007) -Opprinnelig tittel "Misquoting Jesus: The Story Behind Who Changed the Bible and Why" (" Whose Word Is It?" i UK utgave) HarperCollins - 2005 - og pga. de spesielle omstendigheter rundt salget av boken og kvaliteteten av den, tok jeg meg den frihet til å legge en kopi til lesning her.

- ”La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.” - Kan en analyse av ordet ”thelēma” i Matteusevangeliet kaste lys over forståelsen av Fadervårs tredje bønn?" Sveinar Medhaugs spesialavhandling ved MF-vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn 2010

- Årstein Justnes, professor Universitetet i Agder, Hallvard Hagelia, professor, Ansgar Høgskole og Tor Vegge, professor, Universitetet i Agder (redaktører): "Ny Bibel, nye perspektiver - Grunntekster, oversetttelse og teologi" (Portal Forlag 2013)

- Morten Beckmann, førsteamunuensis ved Universitetet i Agder : "Jesus i oversettelse - Kristologiske tekster i Bibelselskapets oversettelser 1959–2011" En bokutgave av hans doktorgradsarbeide, for en større gruppe lesere, med tillegg, også for gratis lesning. Cappelen Damm 2019.

- "The New Testament: A Historical Introduction to the Early Christian Writings" ( 7th Edition ) - Bart D. Ehrman, professor University of North Carolina, Chapel Hill (Oxford University Press 2019)