Jesus - mannen og hans lære

Lasse Moer - oppdatert 3.2.2022

Ikke så enkelt å skrive noe her... - Åndelig lærer og meget mer - med et spesialoppdrag...
Han ble lærer for en kraftfull, "opplevende erkjennelseslære" - og til slutt, ble han og Den Himmelske Lære som han utviklet med sitt liv og gjerninger, på hans oppstandelse til sin "Himmelfartsdag"; i også "underfull metafysisk sammenheng", til Jakobsstigen

Jesus har to bud som "hele loven og profetene hviler på". Hans lære finnes bl.a. i lignelsene og mer direkte i Matt 5-7. Den gyldne regel er kjent - Den er med på å gjøre kristendom til en "opplevende forståelsesreligion", og ikke en lovreligion som jødedom og islam.

Det kommer frem i bøkene Galilee in the Late Second Temple and Mishnaic Periods at det blant håndverkere i Galilea; det område Nasaret var en del av, var et håndverksmiljø med spesielt gode åndelige kunnskaper. Når de sto fast i åndelige spørsmål der i det gamle Israel ble håndverkerne i Galilea kontaktet! Det kunne være meget gode impulser der for menneskelig og åndelig utvikling i det miljøet.

Han skal ha vært spesielt dyktig i sitt tidlige yrke; "en kunstner i sitt fag" ser han ut til å ha vært, der han var spesielt kjent for sine landbruksredskaper i tre. Dette i følge en kunnskap som gikk muntlig i Galilea, og kanskje ikke ble fortalt evangelieforfatterne? - En stor utviklingsvei i sitt yrke tenker jeg ga et utgangspunkt for den videre vei for han.

Han kan ha hatt kontakt med de jødiske esseerne, som det ikke er skrevet om i Bibelen, men som bl.a. den jødiske historieskriveren Josefus (37-ca.100) skrev om. De kan ha vært en etterfølger etter Profetlauget som profeten Amos refererer til, og som Moses kan ha grunnlagt. Døperen Johannes er også en som har vært i kontakt med disse? De fleste av Dødehavsrullene er antagelig skrevet av eseere. Mer om dette i programmene på NRK: Dødehavsrullene og Hvem skrev Bibelen?

Uenighet i forståelse av Jesu natur; begynte kort tid etter de første apostlenes virke. "Forholdet mellom Faderen og Sønnen kjenner ingen uten Faderen og Sønnen" skrev Ireneus av Lyon (125-203). Det hadde vel vært godt ordvalg å la det hele hvile i -

Det helt viktige - det som ikke kunne rammes inn av ordenes beskrivelse: Menneskets store, forvandlende mulighet beskrevet av Jesus som "født på ny" i bl.a. Joh 3:3, som vakkert kan symboliseres med en parallell i sommerfuglens utviklingsstadier - til en helt ny skjønnhet med en også ny bevegelsesfrihet. Fra et to-dimensjonalt bakkeplan som larve, til et nytt og større utsyn over størrre landskap i et 3-dimensjonalt fly-rom som sommerfugl, via en forvandling i en kokong som av forskere blir betegnet som "en dødslignende pause".

Historikeren Jesse Lyman Hurlbut sier i boken The Story of the Christian Church: (oversatt): «Vi kaller den siste tiden i det første århundret, fra år 68 til 100 for «Skyggenes tidsalder», delvis fordi forfølgelsens mørke omhyllet menigheten, men enda mer fordi denne tidsperioden er den vi vet minst om hva angår menigheten. Apostelgjerningenes rettledning eller historiske fortelling når ikke så langt ut i tid og kan derfor ikke informere oss, og ingen annen forfatter har kunnet fylle inn det historiske hullet fra denne tiden" - «Fra om lag 50 år etter Paulus’ død, henger det et slør over menighetens liv, et slør vi strever med å se bak, og når det til sist dras til side, omkring år 120. er det de første kirkefedrenes skrifter vi finner, og menigheten de beskriver er i mange henseende der svært forskjellig fra menigheten på Peter og Paulus’ tid." Det er her skriftene kan ha begynt å bli endret (og tilleggsbrev i Pauli navn?), og kanskje ble Johannesevangeliet for vanskelig å forholde seg til for noen i maktposisjon?

i første del av Evangeliet etter Johannes; i "Johannesprologen, er forholdet mellom Gud og Jesus beskrevet i avslutnigen av denne; i Joh 1,18. Det kan se det ut som noen i det teologiske miljøet i Alexandria på rundt 200-tallet hadde laget en endring der, kanskje ved en misforståelse. Endringen dukket forøvrig opp i 1978/85-oversttelsen fra Bibelselskapet, med grunnlag i nye funn av 2 eldste funnede papyrus-kopier. Her en min nettside om dette.

 

For å være i Den Himmelske Lære fant jeg noen ord:

Vi kan se Veien, hvis vi går den.

 

Noen kilder/opplysninger - 2 (for Fadervår-arbeidet)

Skriftene i NT er fra skrevne kopier, av kopier fra orginaltekstene. Disse kopiene ble skrevet på ark laget av papyrus, og takket være den tørre sanden i Egypt ble de mer eller mindre bevart for oss i ettertid. Den romerske keiser Diokletian (243-313) satte i gang en forfølgelse av de kristne i 303 og fikk en stor mengde skrifter brent. Det kan ha hatt betydning for at vi i dag ikke har de eldste mulige utgaver av skriftene.

Avskriftene kan også kan si noe om ideologiske og teologiske grep som ble tatt gjennom de som skrev nye kopier, og som kan se ut til å ha fått konsekvenser for bl.a. kvinnens stilling i kristendommen og Jesu stilling til Gud.

- Koiné-gresk; mellom moderne gresk og gammelgresk, er det skriftlige grunnspråket i NT (og noe arameisk; som i Mark 15,34).

- Det er også en mulighet for at Evangeliet etter Matteus opprinnelig ble skrevet på arameisk. Det kan sies å være tydelig i en av saligprisningene der det meningsløse... "fattige i ånden" ser ut til å være "ydmyke" på arameisk.

- BibleGateway.com - Bibelen på mange språk

- Nett-Bibelen fra Det Norske Bibelseskap

- Bart D. Ehrman, professor i religionsvitenskap ved University of North Carolina : "Jesus feilsitert - slik forandret de Bibelen" (Papp forlag 2006.) Boken er ikke lenger i salg, men tilgjengelig fra biblioteker. Et kapittel i boken

- D.C. Smith, professor em.: "Jesus - The Jew No One Knows" (2011)

- Christian August Bugge, dr. theol: "Jesu Hoved-Parabler (lignelser)"- Kjøbenhavn: Gyldendalske, 1901

- Årstein Justnes, professor Universitetet i Agder, Hallvard Hagelia, professor, Ansgar Høgskole og Tor Vegge, professor, Universitetet i Agder (redaktører): "Ny Bibel, nye perspektiver - Grunntekster, oversetttelse og teologi" (Portal Forlag 2013)

- Morten Beckmann, førsteamunuensis ved Universitetet i Agder : "Jesus i oversettelse - Kristologiske tekster i Bibelselskapets oversettelser 1959–2011" En bokutgave av hans doktorgradsarbeide, for en større gruppe lesere, med tillegg, også for gratis lesning. Cappelen Damm 2019.
Et innlegg i Vårt Land (papir og i Verdidebatt) 2020 fra han: Har Bibelselskapet en agenda?

- Mere om Jesu lære symbolsk vist med sommerfuglens utviklingsstadier