Idéhistorien om den innvandringsdrevne store og uoversiktlige endring av Norge

Lasse Moer - 28.7.2026 - epost@lassemoer.no

Den "mulikulturelle innvandringen" til Norge startet hovedsakllig på begynnelsen av 70-tallet da innvandrere kom fra en landsby i Pakistan som var blitt overbefolket i forhold til hva de skulle leve av; begrenset til jordbruksarealet. En i landsbyen fikk gjennomslag for at utvandring til Europa var "løsningen".

Så utviklet dette seg, enkelt sagt; fra toleranse for ulike kulurer til "kulturrelativisme"; med "ingen kultur som "bedre" enn en annen", og "norsk kultur"; med det verdisyn som den er tuftet på og har vært sentral for å bygge landet, ble av (for) mange ikke lenger betraktet som spesielt viktig for landets fremtid.

Mere av innvandringshistorien for Norge i [13] og [14]; underst i "Referanser og litteratur".

Hele Europa, med unntak av de tidligere kommunistiske landene, er nå preget av den samme utvikling. De kommunistiske har hatt en annen utviklig, der innvandringen; bl.a. med meget lavere velferdsytelser, har gjort at de ikke har vært aktuelle som immigrasjonsland.

Valgkampen for Stortingsvalget 2025 ble dessverre for lite opplysende for landet; da temaet "innvandring og integrering" så ut til i stor grad å ha blitt holdt utenfor den offentlige debatt, som så altfor mange ganger tidligere i politiske valg i Norge. Det var ikke nok belyst som politiske alternativer i partienes valgprogrammer, unntatt for FrP som lenge har hatt dette som en "vinnersak".

Jeg fikk tidligere opplyst fra Senterpartiets nestleder (den gang jeg var medlem i partiet) at hun hadde blitt enig med partileder Trygve Slagsvold Vedum og holde temaet utenfor valgkampen den gang; da dette temaet var på "FrPs banehalvdel" og for det mest bare de ville tjene på å få dette frem i valgkampen -

-

Det er problematisk lite kunnskap om denne store og uoversiktlige endring av Norge, og jeg ønsker her å belyse flere sider av hvordan dette kunne skje.

Dette til innsikt for også gode løsninger fremover - og er de rette til å "løse dette"; de som i stor grad har skapt problemene?

Hvordan kom idéen inn i Norge om at landet kunne ta opp i seg en stadig større; innvandringsdrevet "multikultur"?

Jeg har spesielt sett på akademias rolle i dette, der jeg som tidligere ansatt ved Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet har observert bidraget fra akademia som en sentral premiss-leverandør for "kvalitetssikring" av innvandring og integrering; til politikere, media og ikke minst; de som betaler for deres arbeidsplass; innbyggerne i Norge -

Jeg tar også opp et "symptomatisk" dokument som ser ut til å ha hatt en stor (og "underforsket") innvirknig på hva som skjedde senere; Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge" [2], der tittelen ser ut til å være misvisende for innholdet.

.

Jeg skrev et innlegg i Aftenposten i 2005:  Oslopolitikere – våkn opp! I sammenheng med dette er to forunderlig lite kjente, artikler å finne på NRK-nyheter: 25% av barn som begynte i 1. klasse i Oslo i 2019 kunne ikke nok norsk til å begynne i 1. klasse – og ble til denne «FrP-sak» i 2025. Utdanniningsnytt hadde også en (FrP-)sak om dette.

Virkningene av dette, på kort og lang sikt, er dramatiske både for barna selv, lærerne og de andre som står midt oppe i dette – og for Oslo – og derfra Norge! Hvordan er fordelingen av de 25% mellom øst og vest i Oslo?

Dette ser ut som en betydelig årsak til at "kriminelle gjenger"; hovedsaklig i Oslo øst/sør, har den rekrutteringen de har!

Jeg har kontaktet Utdanningsetaten i Oslo og flere bystyrepolitikere i Høyre om dette, men de har blitt berolget av gode resultater med Nasjonale prøver for 5 klasse. De har ikke nok kunnskap om disse prøvene! "Nasjonale prøver for 5. trinn i Norge inkluderer tester i lesing, regning og engelsk. Alle elever på 5. trinn skal delta, med unntak av de som har rett til spesialundervisning eller særskilt norskopplæring, som kan få fritak"

Jeg prøvde å få dialog med Utdanningsforbundet om dette, men de skrev i svaret til meg at det er en politisk sak som de ikke befatter seg med - et meget ynkelig svar!

-

Med en "årsakspyramide" kan en rekkefølge av "makthiarkier" settes opp fra toppen: Forskningsinstitusjoner innen samfunnsvitenskap - medier og politikere - velgere.

Den øverste, som eldste av disse er Institutt for samfunnsforskning (ISF). Et av deres forskningsarbeider er Integreringsbarometeret, på årlig oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Forskningsmetodene for dette "barometeret" stiller jeg meg en del kritisk til. Har resultatene fått "alarmklokker til å ringe" tidligere? Hva med også undersøkelser med bare bidrag fra spesifikke yrkegrupper; som lærere og helsearbeidere ?

Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo regnes som det tyngste fagmiljøet i Norge I filmen Det samfunnsvitenskapelige fakultet i 50 år på tid 9;27 er "1987 Flyktningstilstrømming til Norge" spesielt interessant. Professor Henry Valen (1924-2007), dekan ved fakultetet i 2 perioder, kan dessverre den gang sees som representativ i sine uttalelser.

Dette nedlatende TV-programmet fra 1989 om norsk kultur viser også en holdning i den tid "eliten" skulle "oppdra folket": "Finnes det en særnorsk kultur og er innvandringen til Norge av negativ art? Dette er spørsmål vi vil få besvart i utstillingen "Er nordmenn norske?"

Fakultet har som "valgspråk"; "Våg å vite" - men har de våget nok å vite?... Det kan se ut til at en stor del av dem kan ha ant at de kunne bli mer kritiske til innvandringspoltikken hvis de skaffet seg mer kunnskap i dette - og så lot de være - i "karrierekomfort"?

Nevnes skal fra fakultetet; som et unntak fra et altfor stort antall passive forskere og/eller "politisk korrekte" i dette, er professor Sigurd Skirbekk ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. Han har vært den meget viktige; modige stemme fra fakultetet, som dessverre etter hvert ble langt på vei "overdøvet" av professor Thomas Hylland Eriksen (1962-2024) ved Sosialantropologisk institutt.

Samfunnsforskere ved fakultet ser ut til å bære preg et preg av å leve i en "vestkantboble" i forståelse av hva som er av "multikulturelle utfordringer" i andre deler av byen og landet ellers. Mest tydelig mener jeg dette kom frem med foran nevnte Hylland Eriksen. Han ble utnevnt til til professor i alder av 33 år, og det var i følge en professor som har intern kunnskap om ansettelsen der på fakultetet; fordi instituttet ville ha en "fjær i hatten" med en så ung professor. Det var nok der det ble slik det ble for mye posisjon for han. I forbindelse med hans bortgang ble det besynderlig å se forskjellen på hyllesten han fikk fra "sine egne" og de som hadde erfart at han også hadde bidratt negativt i innvandringsdebatten, bl.a. med det meningsmotstandere opplevde som trakassering. Fra fagmiljøet er det også kommet frem at han ødela antropologi med sin mangel på interesse for å forske dypt og grundig nok.

Skirbekk er forøvrig siste professor "utnevnt av Kongen i statsråd". Etter det ser det ut til at professor-tittelen ble en del mer lavthengende... - med utnevelser for også "lang å tro tjeneste"... og fordi man ønsket seg noen unge professorer!

Merk at redaktør Erik Bolstad for Store norske leksikon har et forklaringsproblem i dette: En ganske så ukritisk artikkel om sistnevnte, men ingen artikkel om Skirbekk, selv om han der er oppført med 38 artikler og som fagkonulent for 25! Jeg har skrevet til leksikonet en rekke ganger, over 4 år, for å få inn en artikkel om han - og like mange ganger har de lovet å få skrevet en artikkel.

Erik Bolstad var tidligere ansatt i NRK der han bl.a. arbeidet med et veiledningshefte: "Svartelista – en gjennomgang av ulike begreper medier bruker om innvandrere og flerkultur". I 2015 som Flekuturell ordliste"

Merk at historien om den tidligere "vokteren av pressen/media"; Institutt for presseforskning" ikke er tatt med i 50års-jubileums-filmen for fakultet og heller ikke i jubilleumsboken!

Historien om Instituttet er ellers meget lite synlig på nettet med søkeprogrammer, men ved direkte søk i Nasjonabibliotekets arkiv er det mer å finne. Det ble opprettet i 1958 der en hedersmann innen pressen; Rolv Werner Erichsen (1898-1988) hadde en sentral rolle.

- og hvor ble det av Instituttet? Det "forsvant" i 1989 til HF/Institutt for medier og kommunikasjon (da til slutt som "Institutt for massemedier"). Symptomatisk...: - og der ble Sigurd Allern, sentral marxist-leninist på 70-tallet; som i 1973 ble første leder i AKP(med tillegg "(m-l)" dengang); professor i journalistikk ved instituttet i 2002 (tross (altfor få) kritiske stemmer)!

Det som skjedde med Instituttet kan se ut til være en viktig "årsakenes årsak" for "multikultur-utviklingen" og annen "utvikling" i Norge!

En forutsetning for et sterkt demokrati er velfungerende presse/media!

Med stiftelsen av Fremskrittpartiet i 1977; som etter hvert gjorde innvandring til en av sine mest profilerte saker, ble innvandringstemaet mer synlig i media og debatten. Da kom også etter hvert stemplingen av "innvandringskritisk" som en "ytre-høyre-sak", som det kan se ut til at også NRK har misbrukt og fremdeles misbruker.

Å stemple kritikk og engasjement i tema "innvandring" til en ytre-høyre-sak har virket banaliserende for debatten!

FrP fikk stor motbør og har blitt (og blir) anklaget for feil menneskesyn og rasistiske holdninger. Et mer sosialdemokratisk parti kunne nok hatt en større påvirkning i dette saksfeltet, men det har sett ut som det ikke har "passet" for andre partier å ha annet enn et "tilbakelent engasjement" for dette.

-

Norgeshistorien om 70-tallet er mye om Arbeiderpartiets historie: Hvem kom inn i ledelsen, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert?

I den sammenheng tar jeg med to tekstkilder, fra perioder med to Ap-regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere. [4]

Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser fra daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold».

Den andre kilde er stortingsmeldingen fra 1979-80; 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" , også knyttet til Odvar Nordli, som da hadde blitt statsminister. Det er i denne stortingsmeldingen det store idémessige skiftet i politikken kom, for "aksept og planlegging" av "det multikulturelle Norge"; en endring av landet som måtte skje - nærmest som ved naturlover; ved tolkning av lovverket for internasjonale forpliktelser i FN-sammenheng.

Innlegget i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med norsk og ellers europeisk kulturbakgrunn.

Tar med et utdrag:

"Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en kontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge."

- og komitéen som skulle arbeide videre med dette - hva oppnådde de?...

“The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing” (ukjent (ofte tillagt Edmund Burke (1729-1797))

Arbeiderpartiet fikk store problemstillinger å ta stilling til etter Trygve Brattelis år som statsminister: Innvandring og EU-medlemskap var viktige saker.

"Innvandringsstoppen" for arbeidsinnvandring kom i 1975, men den betød også et økende problem med "smutthull" for misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening" som ofte var et ord for å hente ektefelle fra hjemlandet. Den ble ofte referert til i ettertid som en fremdeles gjeldene "problemløser" langt ut på 80-90-tallet. Dermed ble den mere som en "sovepute" - og de "streetsmarte" kom i økende antall!

EØS-avtalen ble etter hvert noe annet enn det mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ i en folkeavsteming om EØS-avtale, slik Sveits gjorde det i 1992? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere med årene? Etter "nei" i folkeavstemning i 1972 og 1994 var det ulogisk/udemokratisk med en EØS-avtale; som et tilnærmet medlemsskap uten medbestemmelse - og dette kunne nok vært nærmere belyst; i et oppegående Studentersamfund!

Ble Stortinget mer og mer et "sandpåstrøingsorgan" som en følge av EØS-avtalen? EØS-avtalen kan se ut til å ha blitt fatal for Stortinget, som et viktigste tenke- og debattsted for landets fremtid.

Dette ser ut til å komme frem når EU-ble utvidet til Øst-Europa: Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere i 2004. Selv om denne har hatt sine fordeler er det grunn til å spørre om hva denne arbeidsinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo. Det er mange av Aps kjernevelgere som dette har berørt. Hvor er en mer synlig selvkritikk i Ap og LO for dette? - i den sammenheng også samvirket mellom dem.

Så tilbake til Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge":

Kunnskap om problematiske sider ved innvandring/integrering i første del av 70-tallet ser ut til å kommet i bakgrunnen i stortingsmeldingen:

Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" har en del spesielt innhold (med mine understrekninger):

- "mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner skyldes uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser

- "Ofte bygger diskriminering på følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha "syndebukker " i nedgangstider da det er kamp om knappe resssurser f.eks. innen boligsktoren. Det er derfor viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrier for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap." - og hvilke metoder er dette?

- "De sentrale myndigheter og de politisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet."

Et eksempel på det, som før nevnt; kan være det at ble laget et veiledningshefte i NRK i 1999; "Svartelista – en gjennomgang av ulike begreper medier bruker om innvandrere og flerkultur".

Internt dokumentarprosjekt i NRK om "upolitisk korrekthet" i forholdet til islam - med underlig resultat...

- Med ordene "Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med en persons vrangforestillinger kan lett føre til knebling av debatten." blir dette meget stemplende! En med kritisk tenkning om innvandring kunne altså risikere å få vite at man lider av noe med diagnose fra psykiatrien, med støtte fra denne stortingsmeldingen.

I stortingsmeldingen; kap. 9 "Opplæring", er det også problematisk innhold; som f.eks.at innvandrere bør informeres om risikoen for assimilering i norske barnehager!

Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "terrenget til å stemme med et nytt kart". Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være mer positive til kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes derfor å være en lite dekkende beskrivelse av innholdet.

Mange spørsmål kan stilles til denne stortingsmeldingen!
De fleste vil reagere på beskrivelse av metoder, som er uvanlige i demokratisk sammenheng, for å påvirke befolkningen til noe det er antatt vanskelig å få de til å akseptere. Den eldre del av befolkningen er spesielt nevnt i dokumentet som antatt vanskelige å få til å akseptere innvandringen, med de kulturforskjeller som da hadde kommet til syne, og man måtte derfor legge mer vekt på påvirkning av barn.

I konklusjonsdelen står det:
"Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til." Det er her i "den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til" det kunne vært stilt noen spørsmål. Her ser det ut til at smutthullet i innvandringsstoppen fra 1975 er permanent etablert. Tolkning og problematisering av internasjonale forpliktelser - konvensjoner ser ut til å ha blitt et for lite diskutert tema videre i den offentlige debatt.

En gjennomgang av sakspapirene i departementets arkiv kunne ikke støtte en ofte fremført teori om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev grunnteksten for deler av den, men navn på den (de) som skrev utgangspunktet til teksten kom ikke frem bare saksbehandlere etterpå.

Det er forøvrig, i følge departementets arkivavdelig, bare jeg som har sett på saksbehandlingen, og det er også en merkelighet ved denne stortingsmeldingen, som er betegnet av samfunnsforskere som et skifte i "multikultur-tenkningen" i Norge.

Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer. De tok da dette til en forsker ved UiO som mente (på det jeg synes var diskutabelt grunnlag) å kunne avkrefte at Gro hadde noe med dette å gjøre.

Betegnelsen "vrangforestillinger" i stortingsmeldigen; brukt på "innvandringskritiske", gjør det etter min mening ikke mindre sannsynlig at Gro kunne hatt noe med teksten å gjøre.

Det ser ut som forskeren ikke forstod det problematiske med Stortingsmeldingen. De for lite forklarende ord med "Denne meldingen bidro som kort sagt til å etablere innvandringsstoppen som en permanent regulering i Norge" mener jeg synliggjør dette.

Det kan forøvrig se ut som Faktisk.no har tatt på seg en del av de oppgaver som det tidligere nevnte; Instituttet for presseforskning hadde!

idégrunnlaget for Stortingsmelding 74 (1979-80) ser ut til å ha skapt uoversiktlige, store problemer i ettertid. Den er problematisk i måten den legger føringer på i politikken i dette saksfeltet. Dette er ideer som er en vesentlig del av en indre, ideenes Norgeshistorie, og som har resultert i en meget stor endring av landet; i demografiske, kulturelle og også vel dokumenterte; økonomiske konsekvenser. Fremskrivninger av disse konsekvenser burde tenne varsellamper hos både forskere, politikere, media - og ikke minst; velgerne!

Det rette forskningsmiljø kan ta dette videre med et "undersøkende oppdrag" for ideenes påvirkning på Norgeshistorien, med stortingsmeldingen som et sentralt dokument fra en avgjørende tid for hvor vi er i dag: Hvem skrev den, og hvor kom disse ideene fra? Det er et viktig forskningsprosjekt om "det indre av Norges historie"!

-

Hva skjedde med Arbeiderpartiet i tiden mellom innlegget i Arbeiderbladet i 1971 og stortingsmeldingen?
Jeg synes det var viktig at Odvar Nordli kunne ha fått noen spørsmål om dette, da han så ut til å ha forandret mening om en del sider ved kulturforskjellenes betydning for innvandring og integrering. Jeg prøvde å få en samtale med han i hans nest siste leveår om hva som skjedde med dette, men han sa at han "var ikke i form til det". Det var synd han ikke ble nok utfordret i tide om akkurat dette. Han måtte gå av i 1981 pga. betydelig helseproblemer (innbefattet et lite omtalt alkoholproblem). Dette kan ha redusert hans evne til å mestre en meget krevende stilling, i en tid da "multikulturelle ideer" fra mange kanter krevde nok vurderingsevner.

Ap og de andre partiene (med unntak av FrP) synes etter hvert å komme til en ganske lik oppfattelse av dette som en nærmest uungåelig endring av samfunnet, innbefattet et uklart, begrenset handlingsrom.

Om retorikk brukt om innvandring - integrering

Fra Nasjonalbibliotekets nettarkiv søkte jeg på ordet "fremmedfrykt" og satte tallene for hvert år sammen slik:

Ordet ser ut til å ha blitt først misbrukt politisk i Norge i 1972; fra "ja-siden" mot "nei-siden" i forbindelse med EU-debatten. Det kan ha skapt en følelsesmessig motreaksjon for mer "nei-tenkning" den gang!

Daværende professor Inge Lønning (1938-2013); rektor ved Universitetet i Oslo 1985–1992, er nærmere betraktet i søkeresultatet den første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring. I VG 28.12.1977 skrev han: "La fremmedfrykten fare, Ola!". Dette var i forbindelse med en debatt i programserien "På sparket" 22. desember.
Dette programmet ligger dessverre ikke ute i NRKs nettarkiv. Dettte er meget beklagelig; for å kunne se eventuelll "fremmedfrykt" i de meninger som kom opp den gang. Andre programmer i denne debatt-serien, der tema også var innvandring, synes jeg forøvrig ikke har "fremmedfrykt" i seg, som f.eks. dette.

Jeg har sett på hvilken sammenheng dette ordet var brukt i senere; og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt i ettertid; til å båssette og utdefinere kritiske, ofte mer folkelige stemmer i innvandringsdebatten. De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med stemplende ord mot seg. Det at også akademikere, som ellers ikke "slipper unna" med udokumenterte påstander, har kunnet "synse" i dette - kan alene være verdt et forskningsprosjekt!

Det er fra september 1987 dette ordet ser ut til brukes meget mer i norske aviser. FrP hadde en stor fremgang ved valget, og det ble i pressen i stor grad forklart som et resultat at de hadde klart å skape en fremmedfrykt i deler av befolkningen.

Bruk av ordet "fremmedfrykt" ser ut til å ha bidratt til unyansert ordbruk i tema "innvandring" i Norge - og vi trenger sterkt et nyansert språk i dette tema!

Fra statistikken har jeg sett på hvem som bruker ordet i hyppighet og i hvilke saker. En som også peker seg ut med bruk av dette ordet, foruten tidligere nevnte Inge Lønning, er Kjell Magne Bondevik. Han var medstifter av "Oslosenteret for fred og menneskerettigheter" i 2006; som har "Fred gjennom dialog" som en intensjon. Hans første regjering; Bondevik1-regjeringen, der KrF gikk til valg for bl.a. "å myke opp asylreglene", opphevet visumplikten for somaliere. - og mange av de som kom etterpå har nok hatt andre tifeller av flyktningebehov enn de jeg var med å produsere en film om [9]

Etter hvert har ordet "mangfold" erstattet bruk av ordene "multikultur" og "flerkultur" - som har blitt "brukt opp"... Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold", og så ble det bare til "mangfold". Det ble introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3].

"Mangfold" - brukt for å beskrive et "udiskutabelt positivt resultatet" av den store innvandringsdrevne endringen av Norge, er et manipulerende ord for et komplekst tema: Det er "få som er så lite smarte at de er i mot "mangfold""...

 

Her er ordet brukt i aviser i statistikk fra Nasjonalbiblioteket. Det når en topp i 2008 - som var mangfoldsåret...

- og så tid for poesi; om det aktuelle... mangfoldet:

Mangfoldsentusiastene snakker så ofte de kan 
om det fortreffelige mangfoldet

- og om mange nok snakker ordet «mangfold" ofte nok; 
så blir det enda mere mangfold?

- men det mangfoldsentusiastene slettes ikke liker
er at noen snakker om mangfoldige problemer med mangfoldet!

Et annet ord er det særnorske ordet "dugnad". Dette ordet ser ut til å ha blitt blitt utover dets mening i tema "flyktninger og integrering", som f.eks. i dette brevet til landets kommuner; "Flere flyktningbarn trenger et hjem". En del kommuner hadde da avslått å bosette disse flyktningene, ut fra en vurdering de hadde gjort av mulighetene i kommunen. Her ble "dugnad" brukt som pressende ord; mot kommunenes vurdering av egne ressurser for å gi flyktnigene en god nok behandling.

To båssettende ord som som kan hindre en konstruktiv kritikk av innvandring/integrerings-poltikken er "høyreekstrem og "islamofobi!

Statistikk; tilsvarende for "Fremmedfrykt", for bruk av ordene "høyreekstrem" og for "islamofobi"

C-REX - Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet , ble opprettet i 2016 etter initiativ fra daværende statsminister Erna Solberg. Spøsmålet er om senteret har gjort det mer vanskelig å komme med meget nødvendig og legitim kritikk av innvandringspoltikken og islam. De "islamofobe" er alltid "høyreekstreme"?... - og hvem forsker på de "venstreekstreme"? [29]

Det problematiske med "flyktninger" og "asylsøkere" er også at det har vist seg at de altfor ofte bare har vært innvandrere med motiv for bedre velferd, uten et spesielt beskyttelsebehov. "Flyktninger" som har kvittet seg med sine pass og papirer ved grensen til Norge fremstår vel ikke troverdige nok som asylsøkere - Menneskesmugling ble en lukrativ "forretningsidé", også med deres "prefabrikerte flyktningehistorier" som har vært en del av "forretningen".

I tema "integrering/innvandring" gjelder det å ha et "varmt hjerte" - og et "kaldt hode"...

-

Grooming-sakene" i England, med Telford-saken som den siste; med over 1000 misbrukte mindreårige jenter fra sårbare oppvekstvilkår er ekstreme eksempler på nedvurderende, importerte syn på kvinner/jenter. I denne saken også drap på jenter og foreldre! En opplysende dokumentar: "Grooming Gangs: Britain's Shame - The full documentary.

Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser). Norske media kan se ut til å ha mangelfult dekket dette ut i fra en slags "poltisk korrekt" seleksjon av stoff. De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne. NRK ser ut til å ha hatt altfor lite kunnskap om dette, men ser nå ut til (på overtid!) å ta det på alvor; som i Dagsrevyen 21; 16. juni 2025.

Det er et stort problem at det med innvandringen også kom et importert kvinnesyn til Norge som ikke er forenelig med det verdisyn vi har i landet; for kvinners rettigheter og ellers status. Det er i deler av befolkningen med en såkalt "konservativ" bakgrunn innen islam; også en inndeling av befolkningen i "rene" og "urene"; som en problematisk del av dette.

Toleranse med nok kunnskap er den nødvedige betingelse i dette. Det er ikke alltid slik at mer kunnskap gir mer toleranse, slik det har vært påstått som argument i debatter om innvandring og integrering. Kunnskapsløs toleranse er et stort problem på mange områder!

Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er den innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av ordet "innvandringskritisk" i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette - Å rydde opp i retorikken i dette temaet er en viktig oppgave! - og hvor har akademia vært med sin del av ryddearbeidet?

-

Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen (fremdeles!) ser ut til å mene dette. Hvor er Oslo om 5-10 år? Oslo kan se ut til å få et flertall av innbyggere uten norsk kulturbakgrunn innen 2032. Noen større europeiske byer har allerede hatt en slik demografisk utvikling, og erfaringene er at "utfordringene" vokser videre - og nye kommer til! Her er befolkningsfremskrivninger for hele Norge fra SSB, inkludert innvandringsdelen av denne. For de enkelte kommunene kommer den separat som angitt med dato i denne.

I i Norge skulle det vært omtrent 4,2 millioner innbyggere med grunnlag fra den norskkulturelle befolkning, og er nå 5,4 millioner, og spesielt I Oslo er denne økning mer tydelig. Her er SSBs statistikk for Norge; "Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge - 2024".

Det kan absolutt være berikende med ikke-vestlig innvandring, men det har sammenheng med demografien i dette; antallet som skal tilpasse seg den opprinnelige befolkning og kvalifikasjoner for vårt arbeidsmarked og evne og vilje til å passe inn i et verdigrunnlag som har vist seg å være dugelig for nasjonsbygging på flere plan.

Det er ikke bare ikke-vestlig innvandring med "klankulturer" som kan være i konflikt med vårt verdigrunnlag. Det er f.eks. også innvandring fra Polen som har vist seg å være problematisk ved deres mangel på forståelse for verdien av ideelt arbeid på fritiden. Dette er de ikke vant med fra Polen og det kan ta tid å få integrert dem i dette. Nå drar forøvrig mange polske arbeidere i byggevnæringen tilbake, da Norge nå går dårlig for byggevirksomhet - og tilsvarende bra i Polen - og det passer vel meget dårlig for Norge!

-

Det er avgjørende at forskningsmijøene som skulle hatt "alarmknappene" for den meget store, innvandringsdrevne endring av samfunnet, tar sitt rolleansvar i dette mer på alvor!

Rektor- og dekanvalg ved universiteter er viktig del av dette. Dette er meget vesentlige stillinger i Norge! Utnevning av valgkomite - blir en "første årsak"- og er den eneste kandidaten "valgt" i et dekanvalg egnet til å være leder for valgkomiteen for et rektorvalg?

Studentene; med stemmerett til dekan- og rektorvalget: Hva mener de om valgene? - som noe vesentlig for deres fremtid! Jeg gjorde en undersøkelse om det våren 2023 på min arbeidsplass ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet /Universitetet i Oslo; om studentenes kunnskaper om det forstående dekanvalget den høsten, for de neste 4 år:

I pauser før forelesninger (mitt arbeid innebar ikke forelesninger)fikk jeg av foreleser holde en kort orientering om valget, for så å spørre om de visste at de hadde stemmerett (svare med håndsopprekking). Det var omtrent - ingen!

Jeg ønsket også få kunskap om de vitenskapelige ansattes innsikt om viktigheten av dekanvalget. Det var heller ikke særlig oppløftende fra dessverre (for) mange nok: "Som administrator i 4 år? - passer nok ikke for meg"

Det har vært en slik "bedriftskultur" i ved fler valg op rad; med bare en kandidat til dekan"valget" ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hvis samfunnsforskere ikke forstår verdien av et reelt valg for en så viktig stilling, har de (og fakultetsledelsen) et stort forklaringsproblem!

-

Den politiske deltagelse fra landets innbyggere må høynes vesentlig for at dette skal gå bedre for alle parter. De to store, sammenhengene utfordringene tenker jeg er derfor rekrutteringen til politikken - og i sammenheng; hvordan Stortinget fungerer.

Her blir dette belyst på Universitet i Oslo: "Frokost med Bernt» 7. okt. 2010: Sverdrups ekko. Parlamentariske undersøkingar av Stortingets makt. Ingen makt i denne sal? Hva slags personer trenger vi på Stortinget? Hvordan kan parlamentet styrke sin makt?

Vi trenger gode fellearenaer for samtalen rundt dette. Det tidligere nevnte Institutt for presseforskning kunne ha vært til stor verdi for å se hva som skjer og har skjedd med mange av landets aviser. Instituttet kunne f.eks. sett nærmere på eierskap i avisene:

(Fra deres nettside): "Amedia AS eies av Amediastiftelsen, som er opprettet av Sparebankstiftelsen DNB for å eie selskapet. 22. februar 2016 inngikk Sparebankstiftelsen DNB en avtale med de tidligere eierne, LO, Telenor og Fritt Ord, om å overta virksomheten." I dette er det Avishuset Norge AS som er lite synlige på nettet som kan synes som DNBs forkledde eiere i Amedia i det hele: Fra Wikipedia: I februar 2016 ble det kjent at Sparebankstiftelsen DNB hadde inngått en avtale om å kjøpe Amedia for 1,4 milliarder kroner. Den nyopprettede Amediastiftelsen overtok aksjene og opprettet eierselskapet Avishuset Norge AS."

Dette ser ut til å være et stort demokratisk problem!

NRK har et stort kunnskaps-formidlende ansvar. Et eksempel på hvordan dette blir ivaretatt kan være om Libanons hurtige demografiske endring fra 70-tallet. Har du blitt opplyst fra NRK om hva som skjedde med dette i Libanon? - Noen kunne vel få "feil tanker" om hva som kan skje av slike endringer andre steder..

I Sør-Amerikas skoger er det et urfolk som får så mange barn de forstår det er naturgrunnlag for. I den pakistanske landsbyen innvandrerne kom fra i 1971, var det lite av slik tenkning - som mange andre steder med "fødselsoverskudd" - og derfor må dette arbeides med på flere plan samtidig.

Vi er oppe i en krevnde situasjon i Norge (og Europa!) med den store og uoversiktlige innvandringsdrevne endring av landet. Dette pålegger oss et stort ansvar i de samfunnsroller vi er i på arbeidsplasser og ellers; for barnas og ungdommens situasjon og for deres fremtid - og historiene om hvordan og hvorfor må fortelles for å bevare og videreutvikle et land som er bygget på hardt tilkjempede og umistelige verdier -

Et ubehagelig spørsmål; som har med "hvorfor det har gått som det har gått":

Hva skjedde med tenkevnen i Europa, spesielt på universitetene, etter drapet på 6 millioner jøder?

-

- og alvoret for "the good men (and women) - who did nothing” - har innhentet dem!

-

I historiefaget er en "kontrafaktisk" måte å forstå historie på regnet som en viktig del av faget. Det betyr å betrakte det som skjedde i en rekkefølge av årsak-virkning og hva som kunne skje hvis det som skjedde ikke skjedde; og hva som alternativt kunne ha skjedd. Det kan trekkes en linje fra den såkalte Lindstrøm-saken og videre til 2 andre "saker": Det Norske Studentersamfund - fatalt ødelagt av marxist-leninistene på 70-tallet - og videre til denne artikkel.

Referanser og litteratur

1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken"

2 - Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge"

3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet"

Flere stortingsmeldinger om temaet; "innvandring", "multikultur", er ikke med her, for å begrense dette i omfang. Jeg regner de som er tatt med som sentrale.

4 - Norges statsministre

5 - Kommunal- og (kombinerte) ministre

6 - Artikkel i Store norske leksikon om EØS

7 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)

8 - Sigurd Neergaard Skirbekk, professor em. (siste professor utnevnt av kongen i statsråd) Universitetet i Oslo - Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi

9 - Evelin G. Lindner: Humiliation and Coping in War Fragments of a Case-Study in Somalia 1998 En film jeg var med på å produsere, som kan motvirke det ensidige, problematiske bilde fra media man kan få av somaliere

10 - Arbeiderpartiet: Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80

11- Sigurd Skirbekk, professor em. UiO: Ideologi, myte og tro ved slutten av et århundre : sosiologisk kulturteori og funksjonsanalys" - Tano Aschehoug 1999

12 - Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk, (red): Gode formål- Gale følger - Kritisk lys på norsk innvandingspolitikk - Cappelen 2003

13 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: Norsk innvandringshistorie - PAX forlag 2003

14 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: Innvandringen til Norge 900-2010 - PAX forlag 2014

15 - Wikipedia-artikkel: Innvandringsstoppen av 1975

16 - Mediaforskning : kommunikasjon og samfunnsansvar : Rapport fra en nordisk konferanse i Oslo 18-21. juni 1973

17 - Det norske paradoks- Boken går nærmere inn på hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret - Universitetsforlaget 2017

18 - Aftenposten 26.8.2010: Kent Andersen og Christian Tybring Gjedde: Drøm fra Disneyland - Kent mistet jobben sin i reklamebransjen etter Breivik-massakren pga. denne artikkel!

19 - Sigurd Skirbekk, professor em.: Tre stadier for folkelige reaksjoner i innvandringsdebatten - Aftenposten 20.12 2016

20 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: Det internasjonale gjennombruddet - Dreyers forlag 2017

21- Paul Collier prof. University of Oxford: Bok 2015: "Exodus: How Migration Is Changing Our World" - Foredrag 2017: Foredrag How migration is changing our world and why we have to regulate it differently

22 - Douglas Murray, journalist, skribent: Europas underlige død - innvandring -identitet - islam (oversettelse) - Document forlag 2018 - Foredrag av forfatteren om bokens tema i 2018

23 - Halvor Fosli, sosiolog: Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid - Document forlag 2020

24 - Aftenposten 5.7.2023: Familien gir opp nærskolen i Groruddalen. – Kulturforskjellene er skumle og sårende - Får leserne noe om hva som skjer med barna på "koranskolene"? Kanskje Aftenposten (og Erna) kunne fulgt opp dette? - og skolekorpsene er vel "verdens beste" tidsbruk for barn (og "voksne"...) - til integrering! - men så viser det seg i statistikk; for lite interesse for dette fra innvandrerne selv

25 - Aftenposten 19.8. 2025: Anders Magnus: Innvandring er ikke forenlig med en velferdsstat

26 - Nettavisen 2.2.2026: Etnisk norske er i mindretall innen 2065

27 - Kjell Erik Eilertsen og Christian Skaug i podcast-samtale: Rundlurt om innvandringen i 20 år - 21.4. 2026

28 - Minerva 3.6.2026: Pål Veiden førsteamanuensis, OsloMet: Hvorfor forsker vi ikke på radikal islam?

29 - HRS 26.6.2026: Grooming: Den største forbrytelsen i Vest-Europa siden 2. verdenskrig

30 - Fra England - Youtube: We Need to Save the Nation