Et livets vandringskart i et sort- og hvitrutet kirkegulv 

Lasse Moer

Tenk deg - at vi har et kart for vår livsvandring slik den ideelt kunne være for oss - et kart som hadde en angivelse av retning for å nå et mål til beste for oss i stor sammenheng, og informasjon om der det vil være spesielt viktig at vi har den fulle oppmerksomhet på de veivalg som ligger foran oss for å nå det mål kartet viser oss.

Et slikt kart kan sies å være i lagt symbolsk i et rutet gulv i en av verdens eldste kirker: «Den hellige gravs kirke», også kalt «Oppstandelseskirken», i Jerusalem. Denne kirke har en særlig spennende og betydningsfull historie innen kristenheten: Historien forteller oss at det var den romerske keiser Konstantins (272-337) kristne mor; Helena (247-330), som hadde en hovedrolle i å få denne kirken bygget. Hun hadde fått en oppgave av sin sønn å få bygget kirker på steder som var knyttet til Jesu liv.

Så skjer det at den siste perserkongen før islam overtok det gamle Iran, drar på plyndringstokt til Jerusalem og ødelegger kirken.

Så følger en videre historie av gjenoppbygging i år 630 da keiser Heraclius (575-641) fikk gjenoppbygget kirken. Deretter kom Jerusalem under muslimsk styre, men den kristne menigheten og deres helligdommer ble beskyttet under det tidlige styret. 

Under et opprør i 966 brant kirkens tak og dører, og sto som en ruin frem til 1009 hvor da den «gale» kalifen Al-Hakim (985-1021) lot den rive ned til grunnen.

Historien om gjenoppbygningen begynner i 1118 da en gruppe på ni franske munker og riddere skulle beskytte pilegrimene som reiste til Jerusalem, og ble senere til en munkeorden; Tempelridderordenen. De hadde et spesielt forhold til denne kirken, som ser ut til å være utgangspunkt for deres runde kirkebygninger senere.

Det vi skal se nærmere på er det rutede gulvet på et sentralt sted i kirken; foran det som er inngangen til selve graven - oppstandelsens sentrum:

Foto: Neil Bakker

Det er å legge merke til at det er lagt i en diagonal form på rutene, som jeg har utledet en symbolikk i, og som er helt avhengig av at gulvet er lagt i et slikt diagonalt mønster.

Det er også verdt å merke seg at et diagonalt sort- og hvitrutet gulv også kan sees i en rekke katedraler i Europa, og ellers i flere eldre kirker.

Her er et bilde av et rutet gulv der jeg har lagt punkter i rødt på en linje i retning fra vest til øst:

For å bevege seg i retning øst fra en hvit rute til en annen hvit rute må man over punkter der rutene møtes i hjørnene. Disse punktene kan sies å ha en symbolikk som er avgjørende for at kartet som jeg begynte med her; gulvet - skal omhandle livets utfordringer på en mangesidig og dypere måte.

Det er her man kommer i valgsituasjoner. Slike situasjoner oppstår i hele livets gang. Resultatet av våre valg gir en rekkefølge av årsak til virkning, som igjen kan gi nye årsaker og virkninger, og slik fortsette til en rekke av gode eller mindre gode resultater.

Dette kan lignes med porter på vår livsvandring. Vi kommer til en port, og ser ikke hva som er bak denne. På porten kan det stå - ikke alltid tydelig..: ”En gylden mulighet til å lære noe nytt!” - Lære noe nytt ved å ha en «lærenysgjerrig livsinnstilling». Vi må velge å bruke våre evner, og vår bedømmelse av rett og galt i en større sammenheng - og med oss har vi menneskets «indre hjelpere»; fornuften - inspirasjonen og samvittigheten.

Det hvite rutene, slik jeg ser det, ligger som veier mot et symbolsk Øst, der solen står opp - som en utstrømning fra Lysets kilde, i en utviklings- og skapelsesvei for mennesket.

Middelalderteologen og filosofen Thomas Aquinas (1225-1274) mente at mennesket er skapt delvis; resten av skapelsen; en «indre skapelse», må menneskets selv velge å være i mottagelighet for gjennom sine livsvalg ledet av en Høyere Styrelse.

Vi befinner oss på forskjellige steder i livet på dette symbolske gulv, og ser ikke i det virkelige liv retninger så enkelt som å betrakte det her. I Øst, som også alteret er plassert i kirker, er vår vandrings mål. Det er fullførelsen av menneskets skapelse i foreningen med Gud.

Punktene – portene kan sies å være knyttet til prøvelser og fristelser: To sorte ruter på hver side kan være bilde på fristelser, og punktene på linje i retning fremover i et diagonalt lagt gulv, kan symboliserer prøvelser. Dette kan vise forskjellen på prøvelser og fristelser; f.eks. ved prøvelsen i en oppgave som ligger foran oss, der vi må velge å bruke vår vilje og evner. I denne prøvelsen kan vi fristes til å heller velge «lettvinte løsninger» - og i enkleste fall; «velge å ikke velge».

Det spesielle i dette er også at det i to tusener av år i kristendommen har vært et problem i den mest sentrale tekst; Fadervår - Herrens bønn i tema «fristelse»: En såkalt «konkordant» (ord-for-ord-) oversettelse av den greske grunnteksten i Evangeliet etter Matteus; i den 6. av de 7 delbønnene, er slik i 1978/85-oversettelsen fra Bibelselskapet: «Led oss ikke inn i fristelse», og slik har ordene vært, i alle verdens Bibler, fra første Bibel på 300-tallet.

Dette har vært «elefanten i teologiens rom» i to tusener av år! For det første: «Led oss ikke», der det store poenget med et forhold til Gud kan sies å være i ordene «Led oss»! – og det andre: Et «rollebytte» mellom Gud og Fristeren; der det er Fristeren som prøver å lede oss inn i fristelse (selvfølgelig), er også en del av dette.

2011-oversettelsen fra Bibelselskapet; «Og la oss ikke komme i fristelse» synes jeg er bedre, men er, etter min mening, mulig å kunne forbedres til å kunne bli gode ord i flere deler av det vi kan forstå i tema «fristelse».

Henviser videre til kronikk om den for lite synlige «elefanten»... og utover det: «Led oss ut av fristelse i en fristelsens tid - om løsningen på et langvarig tekstproblem»: Fadervår og den 6. Bønnens mysterium

Fra en sort rute kan man bevege seg gjennom et punkt mot en ny sort rute mot Vesten (ikke fra sort til sort mot Østen). Det kan symbolisere det å velge en moralsk grenseforskyvning: Noe som så dårlig ut tidligere for oss, kan bli «normalisert», og dette er det ekstra farlige for mennesket: Dette er om det å stegvis flytte "gamle grensestener"; individuelt og kollektivt. Kong Salomo sa det slik for 3000 år siden: "Flytt ikke gamle grensesteiner som fedrene dine har reist.” (Ordspr 22;28)

Meget kan sies om mennesket som noe helt spesielt i skaperverket. Noe av det som i hovedsak kan sies ut i fra Bibelens ord er at Gud har lagt inn en storhet i mennesket; vår frihet til å velge - og med det ansvar denne frihet innebærer!

Menneskets frihet til å velge kan sies å være et besværlig tankeproblem: Hvorfor er vi skapt slik da det bare ser ut til å volde oss problemer? Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) formulerte et svar i en av sine romaner: "Bare det er godt som springer ut av vårt frie valg mellom det gode og det onde". Da må vi akseptere at vi også har frihet til å velge noe som er noe annet enn det gode.

En innsikt for våre livsvalg kan finnes symbolsk i et rutet gulv i det som regnes som kristenhetens viktigste kirke, og er også der i Europas katedraler.