|
Lasse Moer Tenk deg - at vi har et kart for vår livsvandring slik den ideelt kunne være for oss; et kart som har en angivelse av retning for å nå et mål til beste for oss i stor sammenheng og merket der det det vil være spesielt viktig at vi har den fulle oppmerksomhet på veivalg som ligger foran oss. Et slikt kart kan sies å være i lagt symbolsk i et rutet gulv i en av verdens eldste kirker: «Den hellige gravs kirke», også kalt «Oppstandelseskirken», i Jerusalem. Denne kirke har en særlig spennende og betydningsfull historie innen kristenheten: Historien forteller oss at det var den romerske keiser Konstantins (272-337) kristne mor; Helena (247-330) hadde en hovedrolle i å få denne kirken bygget. Hun hadde fått en oppgave av sin sønn, som også var blitt kristen, å få bygget kirker på steder knyttet til Jesu liv. Så skjer det at den siste perserkongen; Khosrow II (570-628) før islam "overtok" det gamle Iran; drar på plyndringstokt til Jerusalem i 614 og river kirken. Deretter følger en videre historie av gjenoppbygging i år 630 da keiser Heraclius (575-641) fikk den gjenoppbygget. Så kom Jerusalem under muslimsk styre i 638, men den kristne menigheten, med byens helligdommer, ble beskyttet under det styret. Under et opprør i 966 brant kirkens tak og dører, og sto som en ruin frem til 1009 da "den gale (og onde) kalif" al-Hakim lot den rive ned til grunnen. Historien om gjenoppbygningen begynner så i 1118 da en gruppe på ni franske munker skulle beskytte pilegrimene som reiste til Jerusalem, og ble senere til en ridder- og munkeorden; Tempelridder-ordenen. Ordenen hadde et spesielt forhold til denne kirken, som ser ut til å være utgangspunkt for deres runde kirkebygninger senere. Det vi skal se nærmere på er det rutede gulvet på et sentralt sted i kirken; foran det som er alteret, som her er "oppstandelsens sted" - som et sted i en kirke som "forbinder Himmel og jord":
Det er å legge merke til at det er lagt i en diagonal form på rutene, som jeg har utledet en symbolikk for, og som er avhengig av at gulvet er lagt i et slikt diagonalt mønster.
Her er et bilde av et rutet gulv der jeg har lagt punkter i rødt på en linje i retning fra vest til øst. Alteret er plassert mot geografisk øst i de fleste kirker. Symbolsk representerer alteret et hellig rom; et kontaktpunkt mellom det fysiske og åndelige riket; som et sted hvor Himmel og jord møtes. Det hvite rutene, slik jeg ser det, ligger som veier mot et symbolsk Øst; i en utviklings- og skapelsesvei for mennesket - mot der solen står opp; som en utstrømning fra Lysets Kilde.Vi befinner oss på forskjellige steder i livet på dette symbolske gulv, og ser ikke i det virkelige liv retninger så enkelt som å betrakte det her. I retning Øst er vår vandrings vei for en fullførelsen av menneskets skapelse i foreningen med Gud. Middelalderteologen og filosofen Thomas Aquinas (1225-1274) mente at mennesket er skapt delvis; resten av skapelsen; en «indre skapelse», må menneskets selv velge å være i mottagelighet for gjennom sine livsvalg - ledet av en Høyere Styrelse.For vandring i retning Øst kan man ha med seg "et arbeidsspørsmål"; fra Salmenes bok 8; som kan være med på å gjøre "åndelige ståsteder" til "åndelige gåsteder"...: Hva er et menneske?I sammenheng med dette store spørsmålet har Cherokee-urfolket i Nord-Amerika denne visdomsfortelling (ulvenes virke ved sorte og hvite ruter): Kampen mellom de to ulver i mennesketEn bestefar fortalte barnebarnet: For å bevege seg i retning Øst fra en hvit rute til en annen hvit rute må man over punkter der rutene møtes i hjørnene. Disse punktene kan sies å ha en symbolikk som er avgjørende for at kartet; gulvet skal omhandle livets utfordringer på en mangesidig og dypere måte. Det er her man kommer i valgsituasjoner. Slike situasjoner oppstår i hele livets gang. Resultatet av våre valg gir en rekkefølge av årsak til virkning, som igjen kan gi nye årsaker og virkninger, og slik fortsette til en rekke av gode eller mindre gode resultater. Dette kan lignes med porter på vår livsvandring. Vi kommer til en port, og ser ikke hva som er bak denne. På porten kan det stå - ikke alltid tydelig: ”En gylden mulighet til å lære noe nytt!” - Lære noe nytt ved å ha en letende og lærenysgjerrig livsinnstilling. Vi må velge å bruke våre evner, og vår bedømmelse av rett og galt i en større sammenheng, og med oss har vi menneskets "indre hjelpere"; fornuften, inspirasjonen og samvittigheten. Punktene - portene kan sies å være knyttet til prøvelser og fristelser: To sorte ruter på hver side kan være bilder på fristelser, og punktene på linje i retning fremover i et diagonalt lagt gulv, kan symboliserer prøvelser. Dette kan vise forskjellen på prøvelser og fristelser; i en "oppgave" vi er kommet til på vår livsvandring. I prøvelsen kan vi fristes til å heller velge «lettvinte løsninger» - og i enkleste fall (som ofte kan skje); «velge å ikke velge». Det spesielle i dette er også at det i to tusener av år i kristendommen har vært et problem i den mest sentrale tekst; Herrens Bønn i tema «fristelse»: En såkalt «konkordant» (ord-for-ord-) oversettelse av den greske grunnteksten i Evangeliet etter Matteus; i den 6. av de 7 delbønnene, er slik i 1978/85-oversettelsen fra Det Norske Bibelselskap: Led oss ikke inn i fristelse, og slik har ordene vært i alle verdens Bibler, fra første Bibel på 300-tallet. Dette ser ut til å ha vært «elefanten i teologiens rom» i to tusener av år, og kan ha blitt en betydelig "årsakenes årsak" til mangefull tenkning om hvorfor et menneske tenker som det tenker - for hvorfor det gjør som det gjør - Om hvordan menneskesinnet virker - og mennesket lar det virke. For det første: «Led oss ikke»: "Det store poenget" med kontakt med Gud kan sies å være i ordene «Led oss» - og det andre: Et «rollebytte» mellom Gud og fristeren; der det er fristeren som prøver å lede oss inn i fristelse (selvfølgelig). Om dette temaet i artikkelen "Herrens Bønn og 6. Bønnens mysterium": https://lassemoer.no/Herrens-Boenn-og-6-Boennens-mysterium.html"Lede" er et kjent ord for oss, og er i likhet med ordet "tro" ikke enkelt å bruke også i åndelig sammenheng:Gud leder oss på en måte som ikke gjør oss passive; på en måte som er til vekst i oss, og kan være på en måte som vi ofte kan se klarere i ettertid.- Gud leder oss i vår mottagelighet med sine underfulle måter -Ordet "tro" kan være et spesielt farlig ord for troen! Dette ordet med bare 3 bokstaver kan dessverre virke for lite i innhold fordi det ofte koples til en begrenset "jordisk" mening av ordet, og dermed medvirke til å holde de ikke-troende på avstand fra Gud. Jeg tenker at "åndelig tro" kan sies å være "tillit og innsikt"- som en innsikt utover menneskets "vanlige evner". Inderne har et eget språk for det åndelige; sanskrit, som gjør dette skillet mer tydelig. Vi har ikke det, og må bruke en del like ord om begreper i to "verdener", og må være bevisst at det kan kan innebære uoversiktlige vanskeligheter. Da Tertullian (ca.160-220) i Karthago; en oldtidsby i Nord-Afrika, innførte latin i kristendommen; som "latinens far", skjedde det fatalt: Latin var romernes administrasjonsspråk, og ikke minst; maktspråk! Da skjedde det motsatte i den åndelige tenkningen i forhold til indernes bruk av sanskrit; tenkerommet krympet! Han skrev foruten kvinne- og jødefientlige skrifter; den første "kvasi-forklaring" av "Led oss ikke inn i fristelse" og "forseglet" problemet; med de "lærdes" videre "forklaringer" i 1800 år! Tertullian ble senere, og fortsatt inn i vår tid; betegnet som "den første store teolog" og "den første kirkefader"... Legger til at urkristendommen; som het "Veien", ble en stor frihet for kvinnene! - og hvordan gikk det med denne friheten?2011- (og videre til 2024) oversettelsen fra Bibelselskapet; Og la oss ikke komme i fristelse» synes jeg er bedre, men er fremdeles mulig å kunne forbedres til godt virkende ord i flere deler av det vi kan forstå i tema «fristelse»: - og Led oss ut av fristelse (til frihet fra det onde.) - kan vel holde i "dybden og bredden og høyden" - Fra en sort rute kan man bevege seg gjennom et punkt mot en ny sort rute mot Vest (ikke fra sort til sort mot Øst). Det kan symbolisere det å velge en moralsk grenseforskyvning: Noe som så dårlig ut tidligere for oss, kan bli «normalisert» - og dette er det ekstra farlige for mennesket! Dette er om det å stegvis flytte "gamle grensestener"; individuelt og kollektivt. Kong Salomo sa det slik for 3000 år siden: (Ordspr 22;28) Flytt ikke gamle grensesteiner som fedrene dine har reist.Meget kan sies om mennesket som noe helt spesielt av det som lever på jorden. Noe av det som i hovedsak kan sies er at det er "lagt inn en storhet" i mennesket; vår frihet til å velge - med de rammer gitt oss for vår frihet. Menneskets frihet til å velge kan likevel sies å være et besværlig tankeproblem: Hvorfor er vi slik da det bare ser ut til å volde oss problemer? Den russiske forfatteren Fjodor Dostojevskij (1821-1881) formulerte et svar i romanen "Brødrene Karamasov": Bare det er godt som springer ut av vårt frie valg mellom det gode og det onde!- og derfor må vi også akseptere at vi også har frihet til å velge noe som er annet enn det gode. Ord for veien mot Øst fra samme roman: Den vei jeg har funnet er kjærlighetens vei. Dere skal elske Guds skapning, både hele Guds verden og hvert lille sandkorn, hvert lille blad, hver solstråle skal dere elske - elsk dyrene, elsk plantene, elsk hver ting. For hvis du elsker hver ting, skal du få komme til Guds mysterium i tingene. Og har du først kommet til dette mysterium, vil du mer og mer lære det å kjenne. Og til slutt vil ditt sinn åpne seg for en altomfattende erkjennelse av kjærligheten og dens styrke.Hvis ordet "snill" og "klok" settes sammen til "snillklok"; er det å være snill på en klok måte og klok på en snill måte - Det motsatte av "dumsnill"! Med en "snillklok væremåte" vil det snille og kloke forsterke hverandre! Å gå en kjærlighetens lærevei er derfor "å utvikle snillklokhet"; hver for oss og sammen - og dette med å gå en lærevei ved å verdsette vår tid; i en letende, lærenysgjerrig, alvorlig og glad livsinnstilling. Forfatteren Jens Bjørneboe (1920-1976) har ord for vandringens mål:
Det gamle sort- og hvitrutede gulv kan sees som et kart til en dypere innsikt for valg på den vei som ligger foran oss. For de korte og lengre livets valg; som stadig utfordrer oss, laget jeg dette ordtak:
|
