Om "multikulturens" idéhistorie i Norge
-
med fatal virkning på dette fra SUF - AKP(ml) i studentenes debattmiljø

oppdatert 22.11..2022 - Lasse Moer

Begynte her med en idéhistorie om "multukultur" i Norge, (som også kunne handle om den fatale EØS-avtalen, med virkning fra AKP) og som i skrivningens gang utfoldet seg til å bli mere et indirekte resultat av en sekterisk, voldsforherligende gruppe utopister som fikk makt i studentenes hovedorganisasjoner.

Først noe om multikultur:
For å belyse historien om multikulturens idémessige fremvekst i Norge mener jeg det er viktig å se på hva som foregikk i Arbeiderpartiet på 70-tallet, og videre i Høyre. Norgeshistorien fra 70-tallet er mye om Arbeiderpartiets historie. Hvem kom inn i ledelsen av partiet, og fra hvilke miljøer ble disse rekruttert? - og hovedspørsmålet:

Hvor fra, og hvordan, kom idéen inn i politikken at vi kunne ta til oss et udefinert stort påfyll av "multikultur"?

-

Her kom inn i tid: "fatal virkning fra SUF- AKP(ml) på studentenes debattmiljø"
Noe her først om starten av dette: Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) og senere Sosialistisk Ungdomsforbund (marxist-leninistene) SUF(ml) var forløperne til Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene) AKP(ml) som ble dannet i 1973, med Sigurd Allern som første partileder.

Konsentrerer meg her til saken om Oslo for Det Norske Studentersamfund, selv om dette også er en langt større sak; ut over landets grenser. [23]
Dette mener jeg er undervurdert i betydning; fra et sært miljø (fra særlig en person) på slutten av 60-tallet og frem til 1986; i miljøet rundt det som ble benevnt med "Norges nest viktigste talerstol". Debattmiljøet som var rundt denne, og som det ofte ble referert til av datidens presse, ble utsatt for en "sekterisk gruppe av voldsforherliggende utopister"; Rød Front som var en del av AKP(ml); Arbeidernes Kommunistparti - marxistleninistene. Denne sekteriske gruppe, som dyrket noen av historiens verste ideologiske massemordere som Stalin, Mao og Pol Pot, ødela debattmiljøet i det Norske Studentersamfund! [20]

Den hovedansvarlige for "sekten AKP", hans hovedmedhjelper og noen sentrale som sviktet fatalt i sin forståelse av sitt rolleansvar.
I denne nekrologen for Tron Øgrim (1947-2007) (ikke lenger i åpent arkiv i Klassekampen - selfølgelig...) av hans venn gjennom mange år; Pål Steigan, faller brikkene på plass: At dette var et fatalt "to-spann" i Norgeshistorien.

Et spørsmål som trenger seg på i ettertid: Hva gjorde hans foreldre for sin sønn i dette, som ser ut til å ha vært "ressursterke" ellers? Viktige spørsmål om dette er også om rektorene ved Universitetet i Oslo [22] på den tiden Rød Front fikk tråkke på universitetets verdigrunnlag: Hvorfor grep de ikke inn og fikk stoppet/korrigert dem? Hvorfor hadde de ikke en større forståelse av sitt rolleansvar i dette; større omtanke for de ansatte som stod midt oppe i dette - og ikke minst; studentene på den tiden?

Her gjelder vel Edmund Burkes (1729-1797) innsiktsfulle ord:

“The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing.”

-

Det hører med til historien at AKP kunne tapt valget i 1974 i Studentersamfunnet i "Fei dem ut"-kampanjen fra de som tok opp kampen mot dem der. De tapte da Olav Versto (1950-2011), senere politisk redaktør i VG, skiftet side fra SV til Rød Front i avstemningen . Dermed ble det ikke et skifte før i 1986, der motstemmer vant med totalt 75 stemmer, som viste at debattmiljøet lå i ruiner! I en kontrafaktisk historieforståelse ble derfor Olav Versto en av de store (indirekte) ødeleggere i Norge! VG kommer dårlig ut av dette - også i innvandringsdebatten der de tillater ordet "fremmedfrykt" brukt mot kritiske stemmer som første avis i Norge (under her om dette).

Ødeleggelsen av studentenes debattmiljø kan ha medført en betydelig svekkelse av den motivering, skolering og "filtrering" av politikere fra akademia inn i ledelsen av Ap og de andre partiene, og trolig er konsekvensene merkbare også i en større del av befolkningen, særlig for de som var unge på den tiden. Kunne en "akademisk elite" kommet inn i toppen av AP og andre partier til Stortinget "såpass greit"..., hvis det som ble betegnet som "landets nest viktigste talerstol" ha vært beholdt?

Hvor ble det av de gode talerne fra Ap? Hadde de talt for mye til sine egne? - og for en større konsekvensutledning: Kunne Ap ha gitt et mer betydelig bidrag til tenkning i den sosialdemokratiske del av Europa, med et klarere analytisk blikk på ideene om multikultur, hvis ikke AKP hadde ødelagt debattmiljøet i Studentersamfunnet - og langt utover det etterpå? -

Arbeiderpartiet fikk, slik jeg ser det; uoversiktlige, store saker å ta stilling til etter Trygve Bratteli. Innvandring og EU ble meget vanskelige saker for dem - og velgerne! [6-7] EØS-avtalen ble noe annet enn mange hadde tenkt seg. Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ? Har avtalen en grunnlovsstridig karakter som er blitt tydeligere nå? Hadde fullt EU-medlemskap vært mindre grunnlovsstridig? Etter 2 "nei" mener jeg det var klart ulogisk med en EØS-avtale; som et tilnærmet medlemsskap uten medbestemmelse. Dette kunne vært debattert i et oppegående studentmiljø!

Det var merkelig at Jonas Gahr Støre, som var Gro Harlem Brundtlands konsulent i dette, ikke klarte å se det ulogiske, og alvorlige underskuddet av demokrati ved prosessen for en EØS-avtale! Hvorfor var ikke en handelsavtale et alternativ?

EØS-avtalen ser ut til å ha blitt fatal for Stortinget som et sted for gode diskusjoner om det som vedrører landets "ve og vel" - Det ble mer og mer et "sandpåstrøingsorgan"? [16]

Dette ser ut til å komme frem når EU-ble utvidet til Øst-Europa: Den arbeidsinnvandring som var aktuell på tiden de "fire friheter" ble formulert, var en annen enn da EØS-avtalen åpnet for østeuropeiske arbeidsinnvandrere til Norge i 2004. Hva denne arbeidinnvandring har gjort med håndverksyrkene i landet, og spesielt Oslo, er et eget kapittel for seg. Det er mange av Aps "kjernevelgere" som dette har berørt. Hvor er en smule selvkritikk i Ap og LO i dette - og i Stortinget?

-

Tilbake til det som [25] sosiolog og forfatter Halvor Fosli skriver om som "Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid" Jeg er klar over at en slik alarmerende tittel kan virke mot sin hensikt for interesse - men en alarmknapp er til for å brukes! - særlig når de som i sin "forskningsmessige og akademiske tyngde" ellers kunne trykke på knappen, ikke har sett det som sin oppgave!

Her vil jeg ta utgangspunkt i 2 tekstkilder, fra perioder med to regjeringer; med først Trygve Bratteli (1910-1984) og senere Odvar Nordli (1927-2018), som statsministere [4]. Den første kilde er en artikkel i Arbeiderbladet (nå Dagsavisen ) fra 3. juni 1971 som refererer uttalelser av daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli, med overskrift; "Komité blir nedsatt for å se på fremmedarbeidernes forhold».

Den andre kilde er fra 1979-80; Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" [2], også knyttet til Odvar Nordli, som da var blitt statsminister. Arne Nilsen (1924-2020) var i 1978-79 arbeids- og kommunalminister [4] i regjeringen, med departementet som hadde dette ansvarsområdet. Inger Louise Valle (1921-2006) var den andre i minister i 1979-80. Senere ble dette ansvarsområdet overført til Justisdepartementet, og ligger i dag under flere departementer.

Det er i denne stortingsmeldingen jeg synes det store idémessige skiftet i politikken kom, for aksept og "planlegging" av "det multikulturelle Norge"; en endring av landet næmest som ved naturlover, gitt også av tolkning av lovverk for internasjonale forpliktelser i FN-sammenheng.

Innlegget i Arbeiderbladet ser ut til å ha klarere blikk på hva som da ble oppfattet, både av høyre- og venstresiden, som problematiske sider med kulturforskjeller mellom de første innvandrerne som hadde kommet på den tid, og innbyggere med "norsk" kulturbakgrunn. Tar med et utdrag: "- Nå går forøvrig tendensen i den retning at vi får inn fremmedarbeidere fra strøk i verden som i høyeste grad vanskeliggjør en riktig tilpasning for alle. Så lenge vi får tilførsel fra de nordiske land og fra øvrige europeiske stater byr dette ikke på store problemer sosialt sett. Disse arbeiderne har lettere for å gli inn i det norske samfunnssystem. Grupper som derimot kommer f.eks. fra Pakistan møter her et samfunn som er totalt annerledes enn de er vant til. Også dette må den nye komiteen vie stor oppmerksomhet, sier statsråd Nordli. Han vil personlig gjøre det som er mulig for en krontrollert arbeidsformidling av pakistanere som vil til Norge." Komitéen som skulle arbeide videre med dette er forøvrig ukjent i ettertid.

Så kommer innvandringsstoppen i 1975, men den ble utformet med en del smutthull, og bremset derfor ikke innvandringen som Nordli hadde innvendinger mot. Misbruk av asylinstituttet og "familiegjenforening"; som ofte var et ord for å hente en blivende ektefelle fra "hjemlandet", økte antallet videre av innvandrere.

Kunnskap om problematiske sider ved innvandringen i første del av 70-tallet ser ut til å kommet i bakgrunnen i Stortingsmelding 74 (1979-80). Jeg synes også det er verdt å merke seg Landsorganisasjonens (LO) syn på temaet, som er ført inn i vedleggsdelen; det ser ut til å være mere i forståelsen av temaet, som var i Ap/LO på begynnelsen av 70-tallet.

Kapittel 14 "Holdningsskapende arbeid" synes jeg har en del spesielt innhold verdt å se nærmere på!: Tar med noe her (med mine understrekninger):

"mye som tyder på at de mer spontane reaksjoner (på kulturforskjellene som kommer frem i innvandringen)* skyldes uvitenhet, feilinformasjon og misforståelser (* min tilføyelse)

"Ofte bygger diskriminering på følelser og angst for ukjente og fremmede ting, samt behovet for å ha "syndebukker " i nedgangstider da det er kamp om knappe resssurser f.eks. innen boligsktoren. Det er derfor viktig å finne metoder for å trenge gjennom psykiske og følelsesmessige barrier for å nå frem med saklig informasjon og kunnskap." - og hvilke metoder er dette...?

"De sentrale myndigheter og de poltisk ansvarlige må til enhver tid påvirke massemedia som fjernsyn og radio til å drive opplysning og holdningsskapende virksomhet."

"Bruken av rasistbegrepet i forbindelse med en persons vrangforestillinger kan lett føre til knebling av debatten." En med kritisk tenkning om innvandring kunne altså risikere å få stempel av å lide av noe med en diagnose fra psykiatrien; vrangforestillinger, med støtte i denne stortingsmeldingen!

I stortingsmeldingen står også at innvandrergruppene skulle informeres om assimileringsrisikoen ved fulldagsopphold i vanlige norske barnehager (kap. 9 "Opplæring")

Stortingsmeldingen synes å beskrive en måte å få "et nytt kart til å stemme med et nytt terreng". Dette skal også skje ved å påvirke befolkningen til å være mer positive til de kulturelle- og andre utfordringer som innvandringen bringer med seg. Tittelen på stortingsmeldingen; "Om innvandrere i Norge" synes å være en lite dekkende beskrivelse av innholdet.

Mange spørsmål kan stilles til dette: De fleste vil reagere på beskrivelse av metoder, som er uvanlige i demokratisk sammenheng, for å påvirke befolkningen til noe det er antatt vanskelig å få de til å akseptere. Den eldre del av befolkningen er spesielt nevnt i dokumentet som antatt vanskelige å få til å akseptere innvandringen, med de kulturforskjeller som da hadde kommet til syne, og man måtte derfor legge mer vekt på påvirkning av barn.

En gjennomgang av sakspapirene i departementets arkiv kunne ikke støtte en ofte brukt "sannhet" på nettet om denne stortingsmeldingen; at det var Gro Harlem Brundtland som skrev meldingen eller deler av den. Det var dessverre vanskelig å finne ut hvem som skrev utkastet, selv om noen saksbehandlere (som fremdeles husker?...) ellers kom frem av papirene.

Gro Harlem Brundtlands eventuelle rolle i dette er også tatt opp av Faktisk.no, som rettet en henvendelse til Gro, via hennes rådgiver Jon Mørland. De fikk ikke svar, selv etter flere purringer, og forskerens konklusjon kan være for å ta opp igjen av vedkommende? - Eller en våken journalist/historieskriver...Det er forøvrig, i følge departementets arkivavdelig, bare jeg som har sett på saksbehandlingen der, og det synes jeg også er en merkelighet ved denne stortingsmeldingen.

I konklusjonsdelen står det:
"Regjeringen mener derfor at det så langt en kan se framover bare unntaksvis vil være rom for innvandring utover den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til." Det er her i "den familie- og flyktninginnvandring vi har forpliktet oss til" det kunne vært stilt noen spørsmål. Her ser det ut til at smutthullet i innvandringsstoppen fra 1975 er permanent etablert. Tolkning og problematisering av internasjonale forpliktelser - konvensjoner ser forøvrig ut til å ha blitt et lite diskutert tema videre i den offentlige debatt.

Hva skjedde med Arbeiderpartiet i tiden mellom innlegget i Arbeiderbladet i 1971 og stortingsmeldingen?
Jeg synes det var viktig at Odvar Nordli kunne ha fått noen spørsmål om dette, da han så ut til å ha forandret mening om en del sider ved kulturforskjellenes betydning for integrering og innvandring. Jeg prøvde å få en samtale med han i hans nest siste leveår om hva som skjedde med dette mot slutten av 70-tallet, men han sa at han "var ikke i form til samtale".. Det var synd han ikke ble intervjuet av en journalist/forsker i tide om akkurat dette. Han måtte gå av i 1981 pga. betydelige helseproblemer, som igjen frembrakte betydelige søvnproblemer. Dette kan ha redusert hans evne til å mestre en meget krevende stilling, i en tid da "multikulturelle ideer" krevde en kritisk og analytisk vurderingsevne.

Ap synes etterhvert å komme til en ganske lik forståelse av dette som de andre sosialdemokratiske partier i Europa. Sverige er spesielt å nevne, som en betydelig bidragsgiver til "forståelse" av dette for Ap og de andre partiene, med det som ser ut i ettertid av å ha vært unntak av FrP, som hadde det som en betydelig del av partiprogrammet.

-

Fra Nasjonalbibliotekets arkiv søkte jeg opp disse sammenstilte resultater:

 



Ordet ser ut til å ha blitt først misbrukt politisk i Norge i 1972; fra "ja-siden" mot "nei-siden" i forbindelse med EU-debatten.

Inge Lønning (1938-2013), professor i teologi, er der i søkeresultatet (når jeg endret visning til et nærmere syn på de enkelte årene) en av de første som ser ut til å bruke ordet i avisene i forbindelse med innvandring. I et innlegg i VG 28.12.1977 skrev han med tittel: "La fremmedfrykten fare, Ola!".

Jeg har sett en del på hvilken sammenheng dette ordet stod i senere, og slik det er brukt der i 1977 har det også vært mye brukt senere; til å båssette og utdefinere kritiske, ofte mer folkelige stemmer i innvandringsdebatten.

Det er fra september 1987 dette ordet ser ut til brukes mye mer i norske aviser. FrP hadde en stor fremgang ved valget og det ble i avisene i stor grad forklart som et resultat at de hadde klart å skape en fremmedfrykt i deler av befolkningen. Noe rett var det kanskje i dette; da med et falskt brev som Carl I Hagen dessverre brukte i valgkampen. Uansett ser det ut til å ha vært en mer mangelfull bevissthet rundt innvandring/integrering i andre partier på den tiden.

Etter hvert har ordet "mangfold", erstattet bruk av ordet "multikultur" og "flerkultur". Det startet med et sammensatt begrep som f.eks. "etnisk- og kulturelt mangfold" og så ble det bare "mangfold". Det ble forøvrig introdusert til Stortinget i St. meld. 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet" [3]. "Mangfold, brukt alene som det udelt positive ord for å beskrive resultatet av den store endringen av samfunnet, kan virke som et banaliserende ord brukt for et komplekst tema.

Et annet ord er det særnorske "dugnad" som er "funnet opp" i Norge! Dette ordet ser ut til å ha blitt blitt brukt, problematisk utover sin opprinnelige mening, som f.eks.i dette brevet til landets kommuner; "Flere flyktningbarn trenger et hjem". En del kommuner hadde da avslått å bosette disse flyktningene, ut fra en vurdering de hadde gjort av ressursgrunnlaget i kommunen. Her ble "dugnad" brukt som et sterkt pressende ord; mot deres vurdering av grunnlaget for å gi en god nok behandling av flyktningene. Det problematiske med også "økonomiske flyktniger" som en vesentlig del av flykningestrømmen til Europa er også en del av dette. Flyktninger som har kvittet seg med sine pass og papirer underveis fremstår ikke akkurat troverdige som med krav på asyl! - Menneskesmugling ble en lønnsom forretningside for noen! - mer lønnsom enn narkotikasmugling...

-

Den store multikulturelle endringen av Norge er ikke noe som "går til av seg selv", selv om noen tror det. Hvor er f.eks. Oslo om 10 år? De såkalte "groomingsakene" i England, med Telford-saken som den siste, med over 1000 voldtatte- og med også drepte jenter og foreldre (!), er et eksempel på norske medias selektive nyhetsformidling. Norske media kan se ut til å ha unnlatt å skrive om dette ut i fra en slags "poltisk korrekt seleksjon" av nyheter! De som peker seg spesielt positivt ut i søk om dette, er forøvrig Human Rights Service, med flere artikler som f.eks. denne.

Et importert kvinnesyn ble i forferdelig stor målestokk til de nedrige handlinger i England her en artikkel i Independed. Grooming-saker er forøvrig også rapportert i Nederland, og senest i Finland (ikke dekket i NRK/norske aviser).

Det er et problem også for oss at med innvandringen kom et kvinnesyn som ikke er forenelig med det verdigrunlag vi har utviklet i Norge. Det er i noen deler av befolkningen med innvandringsbakgrunn en inndeling av befolkningen i "rene" og "urene (vantro)" som er en del av dette; i en tilhørende fundamentalistisk utgave av islam.

Toleranse uten nok kunnskap er noe vesentlig av problemet her. Det er ikke alltid slik at mere kunnskap gir mer toleranse, slik den ofte har vært påstått som argument i diskusjoner om "innvanding". Det er også verdt å merke seg at det er en forenkling av debatten med ordet "innvandringskritisk" brukt generelt som et negativt begrep. Det er få som er kritisk til all innvandring. Det er innvandringen som daværende kommunal- og arbeidsminister Odvar Nordli var kritisk til på første del av 70-tallet, som er det vesentlige med bruk av "innvandringskritisk"- ordet i denne sammenheng. Jeg synes det er viktig å klargjøre dette - Og rydde opp i retorikken i dette temaet er en viktig oppgave!

De som gjerne ville diskutere innvandringen ble, og blir, ofte møtt med stemplende ord mot seg. Det at også akademikerne, som ellers ikke slipper unna udokumenterte påstander, slapp unna med slike påstander i dette er underlig, og sikkert verdt et forskningsprosjekt alene!

Det kan absolutt være berikende med ikke-vestlig innvandring, men det har sammenheng med demografien i dette; antallet som skal tilpasse seg en tidligere befolkning, kvalifikasjoner for vårt arbeidsmarked og evne og vilje til å passe inn i et verdigrunnlag som har vist seg å være dugelig i vårt land for vår nasjonsbygging.

Demografien er at vi skulle vært omtrent 4,3 millioner innbyggere med grunnmlag av den norskkulturelle befolkning og er nå 5,3 millioner. I Oslo er er dette mer tydelig enn utover i "landet". Her er SSBs statistikk for Norge; "Landbakgrunn for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Norge. 2021 "-

Oslo kan få et flertall av innbyggere uten norsk kulturbakgrunn i løpet av noen tiår. Noen større Europeiske byer har allerede fått en slik demografisk utvikling, og erfaringene er at utfordringene vokser videre, og nye kommer til. Her er befolkningsfremskrivninger for hele Norge fra SSB, inkludert innvandringsdelen av denne. For de enkelte kommunene kommer den separat som angitt med dato i denne.

Det er ikke bare ikke-vestlig innvandring som kan være i konflikt med vårt verdigrunnlag. Det er f.eks. også innvandring fra Polen som har vist seg verdimessig å være problematisk ved deres mangel på forståelse for verdien av ideelt drevet arbeid på fritiden. Dette er de ikke vant med fra Polen og det kan ta tid å få integrert dem i dette.

-

Stortingsmelding 74 (1979-80): "Om innvandrere i Norge" ser ut til for det første å ha en lite opplysende tittel om innholdet. Det er også hovedsakelig problematisk i måtene den legger føringer på i politikken i dette saksfeltet. Dette er ideer som er en vesentlig del av en indre, ideenes Norgeshistorie, og som har resultert i en stor endring av Norge; i demografiske, kulturelle og også vel dokumenterte, økonomiske konsekvenser. Fremskrivniger av disse konsekvenser burde tenne varsellamper hos både forskere, politikere, media - og dermed ikke minst velgerne! Disse konsekvenser ser ut til å ha vært for lite vektlagt til å ha kommet frem i en alternativ, balansert innvandringspolitikk i partienes valgprogram, både i kommune- og stortingsvalg.

Det er avgjørende at media, politikere og forskningsmijøene tar sin del av dette med et større alvor - og bak politikken er det stemmegivere som deg og meg. Jeg mener at den politiske deltagelse fra landets innbyggere må høynes vesentlig for at dette skal gå bedre for alle parter. De to store, sammenhengene utfordringene tenker jeg er derfor rekrutteringen til politikken og i sammenheng hvordan Stortinget fungerer. Her blir dette belyst: "Frokost med Bernt": "Stortinget - Ingen makt i denne sal?" Parlamentariske undersøkelser av Stortingets makt: Hva slags personer trenger vi på Stortinget? - Hvordan kan parlamentet styrke sin makt?" [9].

Jeg mener det også kan være grunn til å granske tidligere statsminister Kåre Willochs (1928-2021) kunnskaper og (manglende) tilhørende handlinger i dette.

Jeg håper at et rette forskningsmiljø, eller en våken journalist/historieskriver vil ta dette videre. Jeg mener at de gjenlevende saksbehandlerne og andre rundt denne stortingsmeldingen kan kontaktes for å finne ut hvor disse ideene kom fra; for denne viktig dokumentasjon av norgeshistorien! - selv om Faktisk.no og andre slappe "tenkere" ikke ser det som noe stort poeng...

 

-


De særlig synlige; Oslos "utfordringer" (her trengs vel et nytt ord mellom "utfordring og "umulig"...) med innvandring/integrering ser ut til å vokse videre. - Gro, Jens og Jonas - og andre poltikere - mediaansatte - og særlig de innenfor samfunnsvitenskapelig akademia - Har dere noe å tilføye om dette?

-

En vesentlig del av Norges-historien kan skrives med et nytt blikk, med hjelp av "årsaksforskning" - også om muligheten for at politikere som ellers ikke ville kommet inn på Stortinget, kom inn på Stortinget - og som ikke hadde nok mot og evne til å skaffe seg kunnskap til å stå for noe "mot strømmen" i innvandringsdebatten - og i noe etter min mening også meget alvorlig i sine konsekvenser: "DAB-radio-saken"

-

 

Skriv gjerne en kommentar/spørsmål i Gjesteboken! (felles for alle sidene mine, så spesifiser hvilken side det gjelder)

-


Referanser og kunnskapskilder

1 - Stortingsmelding 39 (1973-74) "Om innvandringspolitikken"

2 - Stortingsmelding 74 (1979-80) "Om innvandrere i Norge"

3 - Stortingsmelding 49 (2003-2004) "Mangfold gjennom inkludering og deltakelse - Ansvar og frihet"

Flere stortingsmeldinger om temaet; "innvandring", "multikultur", er ikke med her, for å begrense dette i omfang. Jeg regner de som er tatt med som sentrale.

4 - Norges statsministre

5 - Kommunal- og (kombinerte) ministre

6 - Artikkel i Store norske leksikon om EØS

7 - Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)

-

8 - Arbeiderpartiet: "Beretning om Det norske Arbeiderparti 1979-80"

9 - Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet: Video- og lydopptak fra forelesninger og arrangementer (Opptakene kronologisk tilbake til 1960) innbefattet forelesning UiO 2015: Paul Collier, professor University of Oxford "Exodus - How migration is changing our world"

10- Ottar Brox, Tore Lindbekk og Sigurd Skirbekk, (red): "GODE FORMÅL GALE FØLGER - Kritisk lys på norsk innvandingspolitikk" - Cappelen 2003

11 - Norsk Innvandringshistorie i 3 bind av Knut Kjeldstadli, professor em. UiO: "Norsk innvandringshistorie" - PAX forlag 2003

12 - Sigurd N. Skirbekk, professor em. sosiologi UiO: "Motforestillinger - Femti påstander møter motargumenter" - Forlaget Historie & Kultur 2012

13 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

14 - Artikkel i "Gnist - Marxistisk tidsskrift utgis av partiet Rødt"."Innvandring og nye utfordringar" - 2014

15 - Knut Kjeldstadli, professor em. UiO og Grete Brochmann, professor UiO: "Innvandringen til Norge 900-2010" - PAX forlag 2014

16 - "Det norske paradoks"- Det norske paradoks tar for seg hvilken betydning Norges EU-tilknytning har for folkestyret - Universitetsforlaget 2017

17 - Artikkel i Store norske leksikon om Karl Marx

18 - Væpna revolusjon! Radioserie i 3 deler om AKP - NRK 2022

19 - Liste over formenn i Det Norske Studentersamfund

20 - Artikkel i Universitas 2003 "Landets forskjelligste talerstol"

21 - Wikipedia: "Rød Front i Det Norske Studentersamfund"

22 - Lokalhistoriewiki:"Universitetet i Oslo"

23 - I TV2: Diktaturets ofre overlevde Pol Pots folkemord i Kambodsja. De var ofre for et diktatur som ble hyllet av partiet AKP

24 - Terje Tvedt professor UIB og UiO: "Det internasjonale gjennombruddet" - Dreyers forlag 2017

25 - Halvor Fosli, sosiolog, forfatter "Mot nasjonalt sammenbrudd. Norge i masseinnvandringens tid" - Document forlag 2020

26 - Videre samtaler med sentrale; som f.eks han som ledet "frokosten" på Universitetet i Oslo.