Om Aftenpostens problematiske historie
Lasse Moer - oppdatert 25.4.2021

Aftenposten som riksdekkende avis, med sine mange kvaliteter, har hatt en uvurderlig betydning for å bygge Norge, og spesielt Oslo, etter krigen!

Under krigen ble avisen også "okkupert", og har en mørk historie der. Den ble (merkelig) bra og fort restituert, og ble igjen en viktig kilde til å forstå "Hvem Hva Hvor", som er navnet på deres årbok, helt fra 1935.

Men så synes jeg det kom vel mye "venstreside", med manglendei poltisk balanse - i ledere, reportasjer, kronikker og debattinnlegg.

Det var bl.a. en mer og mer besynderlig beskrivelse av hva som skjedde i det "flerkulturelle Norge " - og ellers om dette i Vest-Europa. Her er et eksempel på dette i den legendarisk besynderlige artikkel om Det Europeiske fatwarådet (den lengre, i A-magasinet har mye mer besynderlighet i seg), som ble ledet av fundamentalisten Yusuf al-Qaradawi som bl.a. mener at Holocaust var en "himmelsk straff" fra Allah. Hva er heller straffen/konsekvensen for Europa? - for å ha mistet så mange fremragende innen vitenskap, kunstnere og gode tenkere ellers?) Han har også har en voldelig lære som straff mot homofile. Han ble betegnet som moderat av Aftenposten! I debatten om hijab i politiet synes jeg Aftenposten var på feil side igjen.

Det er også om den selektive journalistikk; det de ikke vil informere om, som de såkalte "grooming"-sakene i England, med Telford-saken nå sist i år med over 1000 voldtatte og drepte jenter/barn, som verste eksempel! Aftenposten hadde bare en mindre artikkel om dette, kun på sine digitale sider. Skrevet mer om dette temaet i "En del av multikulturens idémessige utgangspunkt i Norge".

Aftenposten var "fellesarena" av aviser i Norge. Forfallet i vår tid begynte, i følge en fotograf som hadde sett utviklingen, når Tinius Nagell-Erichsen (1934-2007) tillot det tidligere AKP-medlem Olav Martin Mugaas komme inn i ledelsen i 1994 og senere ble  administrerende direktør i 1996 - 2007.

Det tidligere AKP-medlem Hilde  Haugsgjerd ble sjefredaktør i 2009 og  frem til  2013. Ansatt av styret der tilsynelatende ? gode Per Egil Hegge satt som representant for de ansatte.

Dette er om:
 “The only thing necessary for the triumph of evil is for good men to do nothing Edmund Burke (1761-1821)

AKP var noe mer enn en "politisk ungdomssvilfarelse"! AKPerne var de som bl.a. ødela landets "nest viktigste talerstol"; talerstolen for Studentersamfunnet i Oslo! Det er alvorlig i sine konsekvenser! - Hvordan gikk det med den viktigste talerstolen? - og har det en sammenheng med hvordan det gikk med den nest viktigste? Har Hilde, eller andre mulige, skrevet noe om det?

Næringlivssidene som før var en viktig del av avisen, kom i bakgrunnen. Dette er meget beklagelig, for kunnskap om dette er viktig for hva vi skal leve av i dette landet når oljealderen tar slutt. Hvor er f.eks. artikler om det verdensledende, norske firma på konvertering av plast til olje; Quantafuel, som kan bety meget for plast-havet-katastrofen og bygger nå et stort anlegg i Danmark.

Hvor er artikler, og stoff ellers om åndelighet i historisk og idémessig utvikling og de gode kommuniserende "andakter"? Forsvant det også med de tidligere AKPerne?

-

Tar med noen flere merkeligheter videre her:

1.8.2018 Aftenposten i dag har en kommentar under rubrikken "Kultur - netthat" av Knut Olav Åmås, direktør i Stiftelsen Fritt Ord: "Deler av offentligheten er blitt en slagmark. Jeg er redd vi bare har sett begynnelsen." Her er den på nett.

Det meste kan jeg være enig i, men så skriver han: "Det finnes betydelig motstand mot at samfunnet blir endret på måtene man ser - eller mener å se. En betydelig del av befolkningen ønsker rett og slett ikke slike endringer. Så lenge den frykten og motstanden finnes, vil hatutslag også eksistere."

Det kan finnes endringer som ikke er bare gode i et samfunn, og som du må anstrenge deg for å forstå, både i historisk sammenheng, og i nåværende og fremskrevne konsekvenser. Først må du forstå at du ikke forstår - nok av dette meget komplekse temaet. Har du lest nok fra ulike kilder? Har du snakket med noen utenfor din meningskrets?

En slik endring er formulert i spørsmålet:


Hvor fra, og hvordan, kom idéen inn i politikken at vi kunne ta til oss et udefinert stort påfyll av multikultur?


Her har jeg skrevet noe om det: Om multikulturens idé-historie i Norge

Jeg fikk forøvrig inn en artikkel i aftennummeret (som var der den gang) 15.12.2005 med et mere og mer aktuelt tema, på en hel side, der redaksjonen fant en god tittel og et bilde til; "Oslopolitikere våkn opp!"


29.8.2019 Aftenposten skriver i dag på lederplass noen oppsiktsvekkende ord med tittel: "Det er lov å ville legalisere hasj" og går ellers langt i å promotere en legalisering, i forbindelse med at Unge Venstre har det som en sak for valget nå 9. september. Det ville være fort gjort for redaktøren av Aftenposten å finne denne artikkel fra Forskning.no: "Dette skjer hvis du røyker hasj ofte; - Ungdom som røyker hasj ofte risikerer å få varige hjerneskader og droppe ut av skolen, viser en ny studie."

En selsom episode utspillte seg når en lærer prøvde å stoppe "Legalize it"- kampanjen til Unge Venstre ved en skole. Det meget selsomme var at NRK ga plass til regjeringen, med kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner, og statsminister Erna Solberg bak det hele, som fikk gjort om dette til en kamp for ytringsfrihet. Skadevirkningene av hasjbruk, spesielt på unge hjerner ifølge forskningen, var et ikke-tema hos de her nevnte parter i dette!

Så noe postivt for nåtidens Aftenposten!
- Avisen har fått en talestol og fellesarena for unge; Si;D. Det peker fremover for en Aftenposten i økt betydning, selv om det her er også synes å være en del "politisk korrekte" innlegg fra de unge.

- Enkelte journalister har vist gode takter i de siste årene (særlig i avstand i tid før presidentvalget i USA...)

- De har også ellers en magasintradisjon de har fulgt opp fra A-magsinet.

Noe annet, men tilhørende for hele saken:
Hvor ble det av Institutt for presseforskning ved Universitetet i Oslo som var institutt ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, når det flytttet ut av Eilert Sundts hus i 1987, med særlig tilknytting til Institutt for statsvitenskap? Vi har vel hatt, og har behov for et tydelig; eget institutt. Nå ligger det under Humanistisk fakultet og der under Institutt for medier og kommunikasjon.

-

Det var det jeg ville skrive om denne avisen som har betydd så mye som en "fellesarena" for Oslo og i større sammenheng - og fellesarenaer trenger vi! virkelig nå, fortsatt for hvordan det går med verden og Norge - og spesielt Oslo som ser ut til å ha meget komplekse utfordringer fremover.

Denne avisen, som jeg hadde første sommerjobb i den gang for å levere som 12-åring, har tilsynelatende et udekket behov for også å se tilbake på gamle tiders kvalitet. Håper de kan se det - og kan gjøre noe med det - for denne mulige fellesarena fremover.