Lao Tze - skrev "Tao Te Ching" (Veien) og kan se ut til å ha forbindelse med det som var navnet på "bevegelsen" som ble kalt "Veien", med følgere av Jesu lære etter hans død (som dessverre ble til "kristendom"!)
Fjodor Dostojevskij (1821-1881) Knut Hamsun kalte de store russiske romanene for "litterære katedraler".
Geir Kjetsaa (1937-2008) var et menneske som gjorde meg stolt av å arbeide for Universitetet i Oslo.
- Opptak fra 1998, i St.Dominikus kirke i Oslo, "2 foredrag: Dostojevskij og vår tid" og senere: "Tolstoj og Dostojevskij"
Den dype tenker og mere til; biskop Erik Varden har et storarted nettsted: Coram fratribus intellexi (!)
Gamle, større vanskeligheter i Bibelen som er ført inn i vår tid - Det gamle testamentet (GT) om jødenes historie er preget av jødenes historieforteller-tradisjon med de metoder for gjengivelse av de gamle historier som var vanlige den gang. Dette som et utgangspunkt for lesningen .
Det var 3 hovedgrener av åndelighet i Israel: fariseere, saddukeere og de jeg synes er de spesielt interessante; esseerne. Sistnevnte er vanskelig å få øye på i GT. Det kan være mulig å se spor av (?) dem i NT. Den jødiske hstorieskiver Philo (ca. 20 f.Kr.– ca.50) ("Filon" på norsk) er regnet som hovedkilde for kunnskap om esserene.
- For Det nye testamentet (NT): Begynte det allerede her i Fadervår med vanskeligheter?
Skriftene i NT er fra skrevne kopier, av igjen kopier, fra orginaltekstene. Disse kopiene ble skrevet på ark laget av papyrus, og takket være den tørre sanden i Egypt ble de mer eller mindre bevart for oss i ettertid. Den romerske keiser Diokletian (243-313) satte i gang en forfølgelse av de kristne i 303 og fikk en stor mengde skrifter brent. Det kan ha hatt betydning for at vi i dag ikke har de eldste mulige utgaver av skriftene.
Avskriftene kan også kan si noe om ideologiske og teologiske grep som ble tatt gjennom de som skrev nye kopier, og som kan se ut til å ha fått konsekvenser for bl.a. kvinnens stilling i kristendommen. En bok som jeg anbefaler, som har viktige bidrag til oppklaring i dette, av den anerkjente teologen Bart D. Ehrman: "Jesus feilsitert - slik forandret de Bibelen" Boken er ikke lenger i salg, men tilgjengelig fra bibliotek.
Her har jeg lagt ut kopi av noe fra boken Håper det er greit for Bart og forlaget, Vigmostad & Bjørke som kjøpte forlaget Tun Forlag, som kjøpte det opprinnelige; PAPP Forlag AS. Forøvrig har Vigmostad & Bjørke vært underlig passive både i forhold til boken og hva de har i hyllene (helt tomt i 2020) ellers av forfattteren i sin bokhandel Akademika (de kjøpte forøvrig hele Akamika-kjeden i 2014).
Her er en samling av noen av reaksjonene på denne boken. En del av kritikken var at dette var gammelt nytt; allerede en del av grunnfagspensum i teologi (må undersøkes). Hvorfor er det da ikke kommet ut tydeligere før? Det slår jo tilbake på de som laget dette grunnfagstudiet!
Her er et foredrag ved lanseringen på norsk som forfatteren holdt på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Menighetsfakultetet avslo talemulighet.
En god støttespiller for dette, som har kontakter i det islamske Oslo, leste opp bønnen i den mest avanserte (...) utgave i en moské for ungdommene der. Det gikk bedre enn forventet! Kanskje den kan være en bønn, også som bro mellom de tre beslektede religioner for en større sammenheng?
Thecla (30 - før 100) var kvinne og apostel i Tyrkia! Hun møtte Paulus og fikk undervisning av han, og ble selv en underviser. Dette er beskrevet i sterke historier om det som skjedde i hennes liv, i en del av "Paulus og Teklas gjerninger" i tekster utenom Bibelen.
Junia (Johanna) (første århundre) - også apostel og kan se ut til å ha også vært en disippel (hvis man tenker at det var kvinner som kunne kalles det - og det mener nå jeg) som her i Lukas 8.3, som i følge Paulus i Romerbrevet 16,7 (ble "Junia" i 2011-oversettelsen) ble benevnt i eldste kopier av grunnteksten som "blant de fremste av apostlene" sammen med sin mann Andronikos, som også var apostel´(Bibelselskapet er forøvrig ikke helt "i mål" der i 2011-oversettelsen da hun bare "hadde et godt navn blant apostlene") : "Hils Andronikos og Junia, mine landsmenn, som har sittet i fengsel sammen med meg. De har et godt navn blant apostlene og kom til tro på Kristus før meg."
Hva som hadde gjort at hun kom i fengsel for sin "trosaktivitet" sammen med sin mann har vi dessverre ikke noe om, men vi kan anta at det var av en provoserende, spesielt viktig betydning for romerne.
Det var aldeles i overkant for teologene at en en kvinne kunne ha vært en apostel, og var dessuten blant de fremste av dem! - og da i noe mørke øyeblikk tok "teologer" på 1800-tallet opp dette igjen [3 Kilder til kunnskap]: Junia led den skjebne å få navnet endret til mannsnavnet "Junias - med en logisk brist; ingen mann het Junias der på den tid...
Det kan forøvrig se ut som det var Martin Luther (1483-1546) i sin oversettelse av Bibelen i 1522, som først valgte et mannsnavn; "Junian" der i en Bibel.
-
Historikeren Jesse Lyman Hurlbut sier i boken The Story of the Christian Church s. 33 (oversatt på norsk her): «Fra om lag 50 år etter Paulus’ død, henger det et slør over menighetens liv, et slør vi strever med å se bak, og når det til sist dras til side, omkring år 120 er det de første kirkefedrenes skrifter vi finner, og menigheten de beskriver er i mange henseender svært forskjellig fra menigheten på Peter og Paulus’ tid."
Det er her skriftene kan ha begynt å bli endret (tilleggsbrev i Pauli navn?), og kanskje ble Johannesevangeliet for vanskelig å forholde seg til for noen i maktposisjon? I bunnen av dette; det som kan ha vært en del av "årsakenes årsak"; ser det ut til at de bare hadde 6. Bønnen i Fadervår slik; "Led oss ikke inn i fristelse", som kan hatt dårlig virkning for tenkningen om både Gud og mennesket. Mer om dette på egen side.
-
Justin fra Caeserea (100-165) Forfatter og martyr med bakgrunn i utdannelse innen retorikk, poesi og historie
!Tertullian (ca.160 - 220) var av de "fire store kirkefedrene" (hvor ble det av mødrene...?) og kom fra byen Karthago i Nord-Afrika. Hans skrift mot kvinners bekledning, kan ha svekket kvinnens stilling i kristendommen.
I tråd med dette: Han var typisk nok... negativ til at Thecla hadde undervist og døpt!
Hans skrift mot jødene kan ha satt i gang en kjedereasjon av jødehat, med bl.a. synagoger som ble brent: Jødene hadde etter hvert gjort den verste av alle "tenkelige" forbrytelser; de hadde "drept Gud"... Romerene var det visst ikke så nøye med i dette...men de stilte da opp en hel del likevel med sitt drapsvåpen no.1. Jødene hadde forøvrig steining som henrettelsesmetode for blafemi etter sin lov, der lovene ble dessverre i sin tid en forlengelse av de 10 bud
Hans skrift mot modalistene kan dessverre ha hatt en utilsiktet dårlig innvirkning på den teologiske forståelse av forholdet mellom Gud og Jesus.
Han var første som skrev teologiske skrifter på latin, og det kan ha flyttet mye av definisjonsmakten innen teologien til Roma for den vestlige kirke. Tenkning på andre språk kom i bakgrunnen, selv om det var en fordel av å ha det teologiske arbeidet på et fellesspråk. I Østkirken, med hovedsete i Konstantinopel var det gresk og ellers ikke-latinsk som ble brukt. I Norge måtte vi lide oss gjennom urimelig lange, latinske messer i mange år, der folk ikke skjønte stort av hva som ble sagt.
Romertallene, koplet til dette, vanskeliggjorde matematisk- og ellers utvikling av vitenskapelig tenkning, og kan ha medvirket til et dårligere "tenkemiljø" generelt i Europa. Romertallene ble brukt urimelig lenge i Europa etter at islamsk kultur hadde fått de indiske tall, der særlig 0-tallet var en revolusjon.
Jeg kom på sporet av han når jeg lette etter hvem som først kvasiforklarte den uforståelige teologien i grunnteksten i 6. Bønnen i Fadervår.
Origenes (185-254) var tidligere en mer omstridt, men er i ferd med å bli "restaurert".
Hildegard av Bingen (1098-1179) - Et lysende renessansemenneske på forskudd! Kort foredrag om Hildegard i NRK-Mytekalenderen:
(håper det er passe greit for NRK):
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) Et usedvanlig menneske i sin åndelighet og idéutvikling, kombinert i sin store arbeidsomhet
.Lars Skrefsrud (1840- 1910) Også han en fantastisk livsutvikling, som startet med lovbrudd og fengsel og fortsatte med dyp åndelighet.
Han ble en fremragende språkforsker og ga det indiske folket; Santalene, et skriftspråk som en del av sin misjonvirksomhet. Han skrev forøvrig en omfattende bok mot misnøyen fra noen innen misjonen som hadde innvendinger mot hans medlemskap i Den norske frimurerorden.
Dette er Det kristne frimurersystemet, slik det var i utgangspunktet - i et læresystem for menneskets mulige, meget store indre utvikling, med hovedtanken i læren samlet i første paragraf i Lovboken. Man lærer forøvrig i Ordenen at ikke alle medlemmer blir frimurere - i ordets dype mening.
Ordenen benytter en læreform som har med opplevelsesbasert læring, med et pedagogisk viktig moment i å ikke vite hva som skjer på forhånd - slik det kan skje ellers i livet...
Noe av idégrunnlaget til frimureriet (det nordiske, ink. Island og Nord-Tyskland; "Svenske system" er i en utvidet forståelse inn i Det nye testamentet) finnes i operaen av komponisten Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791 - og tekstforfatteren Emanuel Schikaneder(1751-1812) Tryllefløyten. Noen innspillinger jeg synes er av de bedre er denne fra Paris operaen i 2001 og denne i regi av Ingmar Bergman (1918-2007) fra 1974 - DVD og Blu-ray finnes av denne.
Den opplevelse det er å være med på et møte kan forøvrig bare være forståelig for den som er der. Det jeg likevel vil skrive her, er at jeg der har funnet en spesielt vakker og alvorsfylt ramme til en opplevende forståelse av menneskets store utviklingsmulighet i en høyere sammenheng.
Hvis man har interesse for dette og ikke kjenner noen frimurere som kan være faddere, finnes det nettskjema for kontakt på Ordenens sider.
Ordenen oppfordrer sine medlemmer til å gå til jevnlige gudstjenester i kirke/forsamling for å være med i en større del av et fellesskap.
- og en gang kommer vel kvinnene med... men foreløpig er det slik det er - også i en parallel i klostere. Mariaordenen kan være et alternativ for kvinner.
-
Å leva det er å elska er Anders Vassbotns (1868-1944) poetiske mesterverk - med en "oppskrift på livet" - som ofte synges i begravelser... Det spesielle med dette er at han ble presset til å lage en overtydelig "gudsversjon" når den skulle inn i "Nynorsk salmebok for kyrkja og heim og møte", utgitt i 1925. I siste del: "å leva, det er som havet å spegla ein himmel av. " ble det endret til: "å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av." Han aksepterte forandringen med et "hjertesukk", i følge hans datter, som fortalte dette senere. Han mente jo at "himmel" også var en "høyere himmel" her, men han hadde mesterlig skjønt noe om overtydelighet! Det hører også med til saken at Human-Etisk Forbund bruker orginalteksten i sine begravelsesseremonier. Jeg har snakket med dem om dette, uten at jeg ble noe særlig klokere om hva de tenker med "himmelen" der.
Det var nok på tide at Den norske kirke forsto (som har en del forståelse i seg ellers) mer om dette når siste salmebok ble til. Her er Teksten i orginalutgave.
Forøvrig ble salmenummeret der i siste utgave av salmeboken for Den norske kirke i ganske spesiell symbolsk betydning - say no more...
Nordlyskatedralen i Alta er etter min mening et storarted eksempel på spennende ny kirkearkitektur i Norge.
Helgerud kirke er en moderne kirke fra 1982. Orgelets/organistens plassering nede i kirkerommet er spesielt positivt, og kombinert med den særegne, gode akustikk er dette også et flott konsertlokale - og som i alle kirker: et hellig rom for byggende tanker i retning innover - utover - oppover.
Vår herre, etter hva vi kan forstå,
han vil det stores vekst frem av det små.
Han skaper ånden som en liten gnist,
som kan bli en ånde-sol til sist,
med stadig klarere og større lue
og stadig likere ham selv å skue.
Personlighedens vekst i gjennem prøvelse,
ved hjertets lutring og ved viljens øvelse,
så felles lykke blir fra plikt til trang,
- det er fra trinn til trinn den skolegang,
som løfter dem, der er av ånde-ætt
til himmelsk myndighet og borgerrett.
