Deg - som er
Må navnet ditt være hellig.
Må riket ditt komme.
Må viljen din skje på jorden
slik som i Himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik vi kan tilgi våre skyldnere.
Led oss ut av fristelse til friheten fra det onde.
For Riket er ditt
og Lyset og Skjønnheten i evigheten.

 

 

Til søkende

Dette er et resultat av et arbeide med utgangspunkt i en løsning for oversettelse av 6. Bønnen i Herrens Bønn, som har en meget problematisk gresk grunntekst der. Min nettside med mere om Fadervår og 6. Bønnen

Jesus ga oss bønnen på arameisk, og den er bevart i tidligste (funnede) skriftlige utgaver i Evangeliet etter Matteus; Matt 6:9-13 og en kortere/annen utgave i Evangeliet etter Lukas; Luk 11:2-4.

-

Tiltaleleddet går utover grunnteksten, men har slik jeg ser det, betydningen av den mulig innbefattet, og har de viktige ordene "som er".

Gud er beskrevet av Jesus som i "foreldreforhold" til sine "barn"; sagt av han som Far, og den opphøyede; Faderen. I en verden der fedre kan synes å være de som oftere forlater sine barn, kan det virke riktig å ha Gud også som Moderen; med en spesiell omsorg for sine barn. "Deg" skal dekke dette forhold fra Faderen og Moderen i ett, som et nærhetsord til Gud. Jesus sa forøvrig "Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet" (Joh 4:24)

"Deg" er til Den nære Gud, som er "nærmere oss enn oss selv". "Deg" har stor "D" som et ord for det hellige og finnes bare her. Det rommer både "deg" og Den opphøyede bortenfor all fatteevne. "Deg" har et stort rom i seg, som vi kan komme inn i - være i - i tanker utover ordenes grenser - for et stadig nærere og større gudsbilde.

"som er" kan sies å ha sammenheng med "navnet" Gud brukte på seg selv; "Jeg er" på hebraisk: "Jahve", "Jehova" (og flere da vokaler ikke ble skrevet på hebraisk på den tiden), gitt oss fra fortellingen om den brennende tornebusk der Gud taler til Moses i 2 Mos 3:14. " Navnet skulle kun sies i "Det aller helligste" i tempelet. "som er " er der til å lede søkende til dette i mennesket som et tempel.

3,14 er forholdet mellom omkretsen og diameteren (bredden) for en sirkel. Sirkelen kan sees som symbol på Guds egenskaper; uten begynnelse og ende og omslutter sitt skaperverk med en altomfattende kjærlighet.

-

3 bønneledd begynner med "må" for å ivareta den spesielle imperativform (bydeform) av verbet på gresk som ikke finnes lenger på norsk. Det er en oppfordring og et ønske i dette. Jeg synes "la det skje"-formen i Bibelselskapets oversettelse ikke har et så tydelig ønske i seg som "må det skje". Det er også en tydeligere tosidighet, som den greske grunnteksten også dekker, i "må det skje". Dette kan virke til en større tanke for vår del til at "noe kan skje". Det kan være spesielt synlig i 3. bønnen, der vi ber om at Guds vilje skal skje på jorden. Guds vilje på jorden skjer også gjennom at vår vilje blir mest mulig en vilje i forståelse og respekt for skaperverket. I en "la-det-skje"-form kan det bli en mer passiv tilnærming til valg (eller mangel på valg) som en Guds vilje i dette.

Gud er allmektig - og vi har frihet til å velge. Det kan være vanskelig å forstå sammenheng i dette. Vi har frihet til å velge fordi Gud er allmektig - og det gode må velges i frihet til å velge for å være det gode.

"Led oss ut av fristelse" for Den trefoldige vei i renselse - opplysning - forening.

"Friheten fra det onde" har i seg ord fra Det gamle Egypt: "Kjenn deg selv - og du skal kjenne Gud og universet". Jesu ord ble; (Matt 7:3) "Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror."

"Friheten fra det onde" har en høyeste betydning med menneskets store forvandlende mulighet i Den Himmelske Lære - En høyeste betydning i målet for Veien; mot det Teresa av Ávila skrev som "Den Indre Borgen" - og med tankene fra Teresa til det norske folkeeventyret "Den syvende far i huset"(?)

I ordene i 6/7. Bønnen; "Led oss ut av fristelse til friheten fra det onde!" er det en Forvandlingens Vei med virke fra å gå i ordene. Dette kan symboliseres med en parallell i sommerfuglens utviklingsstadier; til en ny skjønnhet med også ny bevegelsesfrihet: Fra et bakkeplan som larve, til et nytt og større utsyn i et fly-rom som sommerfugl, via en forvandling i en kokong som av forskere blir betegnet som en "dødslignende prosess".

.

Lovprisningsleddet er lagt til i ettertid og kan tidligst sees i et skrift angivelig fra rundt 100-tallet; "De tolv apostlers lære", også kalt "Didacheen", med bønnen ellers fra Evangeliet etter Matteus.

I Tyskland brukes "die Kraft und die Herrlichkeit" i dette leddet. "Kraften" og "Herligheten" var ordene i norske oversettelser frem til 1873.

"Kraften" er her "Lyset", og "herligheten" er her "Skjønnheten" - Skjønnheten i det synlige og lovmessige i skaperverket - Skjønnheten i himmelske ord - Skjønnheten i Guds Herlighet og Kjærlighet.

-

Bønnen som en indre vandring

Vandringen begynner med å la sinnet komme til ro og med inngangsordene være i mottagelighet for nærhet til Gud. En sakte nok vandring inne i ordene fra hvert bønneledd - til et klarere blikk for "Må viljen din skje på jorden slik som i Himmelen" - for et klarere blikk på dagene som var - og veien videre. En vandring til forening med vårt indre - våre medmennesker - Gud -


-



 

 

Utskrift av Bønnen - Noen kilder for kunnskap - Lasse Moer - 14.3.2024

 
     


Web Analytics Made Easy -
StatCounter