Deg - som er!

Må navnet ditt være hellig.

Må riket ditt komme.

Må viljen din skje på jorden

slik som i Himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød,

og tilgi oss vår skyld,

slik også vi tilgir våre skyldnere.

Led oss ut av fristelse

til frihet fra det onde.

For Riket er ditt,

og kraften

og skjønnheten

inn i evigheten.

 


Til den søkende

Dette er et resultat av et arbeide med utgangspunkt i en løsning for oversettelse av 6. Bønnens meget problematiske greske grunntekst til ord som har en dyp mening, og som satte dette arbeid i gang. Henviser til link underst om dette.

I forståelse med Det Norske Bibelselskap har jeg brukt oversettelsen av Fadervår fra 2011-oversettelsen som 4. og 5. Bønnen.

.

Jesus ga bønnen muntlig på arameisk, og den er bevart i tidligste (funnede) skriftlige utgave i Matteus 6:9-13 og i Lukas 11:2-4

Gud er beskrevet av Jesus som i et skapelig og åndelig foreldreforhold; sagt av han som Far, og den i tiltale opphøyede; Faderen. I en verden der fedre kan synes å være de som oftere forlater sine barn, kan det virke riktig å ha Gud også som Moderen; med en spesiell omsorg for sine barn. "Deg" skal dekke dette "foreldreforhold" fra Faderen og Moderen i ett, som et nærhetsord til Gud. Jesus sa forøvrig; "Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet" (Joh 4:24).

"Deg" er til den nære Gud, som er "nærmere oss enn vår egen pust"

For de som synes dette tiltaleleddet i bønnen har for stor avstand til offisielle utgaver, kan Bibelselskapets 1978/85- eller 2011-oversettelse settes inn der. Anbefaler uansett å bruke tid på dette. Ordene kan endre seg i tid i hvordan de blir sett, i sammenheng med hvordan de ble slik de ble.

"som er" er ord med navnet Gud brukte på seg selv; "Jeg er"; "Jahve" på hebraisk, gitt oss fra fortellingen om den brennende tornebusk der Gud taler til Moses i 2 Mos 3:14.

3,14 er forholdet mellom omkretsen og diameteren (bredden) for en sirkel. Sirkelen kan sees som symbol på Guds egenskaper; uten begynnelse og ende, og omslutter sitt skaperverk med en altomfattende kjærlighet.

3 bønneledd begynner med "må" for å ivareta den spesielle imperativform (bydeform) av verbet på gresk som ikke finnes på norsk. Det er en oppfordring og et ønske i dette. Jeg synes "la det skje" i den offisielle oversettelse ikke har et så tydelig ønske i seg som "må de skje". Det er også en tydeligere tosidighet, som den greske grunnteksten også dekker, i "må det skje". Dette kan virke til en større tanke for vår del til at "noe kan skje". Det kan være spesielt synlig i 3. Bønnen, der vi ber om at Guds vilje skal skje på jorden. Guds vilje på jorden skjer også gjennom at vår vilje blir mest mulig en vilje i forståelse og respekt for skaperverket. I en "la det skje"-form kan det bli en mer passiv tilnærming til våre valg som en Guds vilje i dette.

Allmektighet er Guds makt. Det som er å ta til seg, er at vi har likevel vår frihet til å gå vår vei. Det kan være vanskelig å forstå sammenhengen i dette. Vi har vår frihet til å velge fordi Gud har all makt.

"frihet fra det onde" har en største betydning sagt av Jesus om menneskets mulige forvandling i "født på ny-mysteriet" i Joh 3:3. Det er "blinde som blir seende-mysteriet" med det Jesus talte om å "først ta ut bjelken i ditt eget øye" (Matt 7:3-5). Det er om å bli ledet ut av fristelse; til menneskets videre skapelse i forening med Gud -

Gud er Lysets kilde.
Den Hellige Ånd er Lyset i Jesus og hans Lære,
til forening av Himmel og jord.


Lovprisningsdelen til slutt kan være en mulig oversettelse av grunnteksten [1]. Lovprisningen i Fadervår er først sett i et skrift angivelig fra rundt 100-tallet; "De tolv apostlers lære", kalt "Didacheen" [2].

Oversettelsen frem til 1873 i Norge; "kraften", er ført tilbake.

Det også brukte frem til 1873; "herligheten" [1] er her som "skjønnheten". Tyskland bruker forøvrig "die Kraft und die Herrlichkeit" her.

"Skjønnhet" rommer en skjønnhet i Guds egenskaper i både herlighet og kjærlighet, og denne underfulle skjønnhet blir også vist oss i det synlige og ellers dypt lovmessige i skaperverket. Det synes jeg kan gi en bedre utgangsdel av bønnen - hele bønnen i en forening av teologi, filosofi og poesi.

.

- En bønn til forening med vårt indre - våre medmennesker - og vår Skaper -

.

 

Bønnen kan være en indre vandring

Vandringen begynner med å la sinnet komme til ro, og med inngangsordene være i mottagelighet for nærhet til Gud. En sakte nok vandring inne i ordene fra hvert bønneledd - En vandring til et klarere blikk på dagene som var - og for veien videre.


 

-

Gud er utenfor "bevis", for vår nødvendige frihet til å velge.
Det er opp til oss å ta sjansen til å banke på døren,
og med bønnen løftes i Det Himmelske i oss - og bli en seende
for den underfulle Guds skjønnhet på jorden.


 

 

-

 
   


Web Analytics Made Easy -
StatCounter