Alvoret innhenter oss
Mennesket er slikt satt sammen...,
at helsen ofte blir et problem på slutten
av sin tid. Da kommer det
gjerne for noen en livsepoke med tilbakeskue og kanskje
et dramatisk skifte av perspektiv. Det er sunt for alle at dette alvoret inntreffer før
denne periode av livet.
Vi tror gjerne at de kvaliteter som vårt land har
tilkjempet vil gå videre nærmest av seg selv - men er vi i ferd med å etterlate oss noe som begynner å ligne
på et konkursbo
til de kommende slekter; økologisk og på andre måter?
Komponisten Wolfgang Amadeus Mozart i samarbeid med tekstskriveren
og teaterdirektøren Emanuel
Schikaneder skapte mesterverk-operaen Tryllefløyten. Regissøren
George Lucas laget den storslagne filmserien Starwars. 2 kunstverk -
som har paralleller.
Det som i Tryllefløyten
fikk betegnelsen "Nattens rike" er i filmserien Star Wars
blitt til "The dark force". Dette kan beskrives som krefter
virkende i det indre menneske og nærmest en del av oss
selv - virksomme i etterkant av våre frie valg - til også dårlige konsekvenser.
Dermed virker de over i vår
ytre verden - og hva symboliserer fuglene som Nattens dronning vil ha fanget inn?... En mulig tolkning er ideer som kan utfordre det som binder oss.
Det er etter min erfaring nødvendig at man først prøver å få innsikt i det som virker motsatt det skyggefulle i vår tilværelse - som å ikke
gå ut i en hengemyr for å studere den nærmere!
Vi er ansvarlig i våre valg. Vi kan velge
Den gode mulighet, og det er når vi bruker alt i oss selv for
dette, vi virkelig kan bevege oss for en bedre verden. Vi må bruke
Den Gode Vilje! (og kanskje overvinne en "viljepropp").
Men ofte kan det være uoversiktlig hva som er, og holder på å skje
i en større sammenheng. Derfor, - dette som går inn
i flere løsningsplan i det jeg går over i et mere
spesifikt (vanskelig i denne tid å snakke åpent om ?) tema:
Det
""nye flerkulturelle" Norge og Europa har snart passert sin naive oppfatning av
seg selv. Politikere, og deres velgere, forskere og media må konstatere at dette
ble mye mer komplisert enn man kunne tro (i flokk...). Denne store forandring av
vårt
land, som ble innført, og i stor grad ser ut til å være holdt utenfor belysende
demokratiske prosesser, vil gjøre vår hverdag langt mindre
forutsigbar fremover. Oslo har
38% (2009) minoritetspråklige
i grunnskolen. Dette er
meget høyt tall, også i europeisk
sammenheng (København har 30% (08)). En meget kompliserende
faktor i dette er da islam som ser ut til å ha en raskt voksende
tilhengerskare i Oslo, og andre byer i Vest-Europa nå. Spørsmålet
er om hvilken utvikling islam og dens tilhengere tar videre.
Jeg
har brukt en del tid på islam siden jeg begynte å lese
i Koranen fra midten av 90-tallet. Hovedinntrykket er at dette er en lovreligion, og ikke en erkjennelsesreligion som
den kristne (skal være). - men mystikernes islam er forbausende likt kristne mystikeres tenkning om foreningen med Gud) . Koranen har gamle tiders repektløshet og voldstanker mot ikke-muslimer. Dette er ikke så enkelt å tolke seg over i mer fredelig forståelse av teksten. I gamle testamente er det jo myteskaperne... som blir sammenblandet med profetenes forståelse som skal ha mye av skylden for voldsomhetene tillagt Gud. Søk på "myter " i nettbibelen og du finner intet der mytene er (stort sett...) - men i brevene til Paulus derimot, står det interessante ord. Ble Paulus' kritiske blikk på jødiske myter ikke fulgt opp senere i kirkehistorien?
Jesus
er med i Koranen, men mangler en del innhold: Her finner du ikke hans lignelser. Hans dype
solidaritet med de foraktede utgruppene; spedalske. samaritanerne osv., som var en provoserende radikal
måte å være
på for mange den gang, er ikke der. Korsfestelsen blir utført
på en "stand-in".
Dette kan nok forstås
ut fra påvirkning fra de såkalte "gnostiske sekter"
som var i området
dengang. Disse hadde en del spesielle historier, som bare "dukket
opp" uten å være
med i opptegnelser bakover i tid, bla. om Jesu barne- og ungdomstid.
Muhammed ser ut til å ha
hatt
en del kontakt med personer tilknyttet disse sektene. Jesus ble gjort
til en profet i Koranen, men uten særlig innhold! At Muhammeds profetiske mulige utvikling begynte da en kristen munk fortalte han at det var engelen Gabriel som hadde gitt han hans første åpenbaring er spesielt.
Muhammed hadde en utvikling (som man kan se når Koranen ordnes
kronologisk) der han så ut til å ha
flyttet
en del personlige grenser over tid , som f.eks. når han tok, eller lot ta, livet av sine
motstandere. En annen handling vi i dag, og
mennesker også dengang, ikke synes noe om: Han giftet seg med
sin fostersønns
fraskilte kone, der han også hadde
en finger med i spillet for skilsmissen. Han fikk åpenbaring (33.37 i
Koranen) som kunne forsvare dette og redde han ut av denne moralske knipe.
Med
sine 11 koner fikk han ingen sønner som vokste opp! Det ser
ut til at ønske om å få en sønn ble
viktig for han, utifra antallet koner og veien inn i ekteskap.. Etter hans død
ble det derfor en splittelse i hva som skulle gi bakgrunnen til å velge øverste
leder etter Muhammed (kvinner var den gang ikke egnet til slikt..?). Dette
resulterte i sunni - og sjiaislam; og dette kan tenkes å bety
noe for islams politiske styrke senere, når islam nesten tok over Europa i angrepskriger. Koranen, Hadithene (fortellinger
om hva Muhammed sa og gjorde) og den offisielle islamske biografi,
skrevet av Ibn Ishaq, som ble utgitt 150 år
etter hans død gir mer informasjon
Da den såkallte Hanbal-skolen (etter Ibn Hanbal, død 855) forbød tolkning av Koranen, og dermed diskvalifserte fornuft i religiøs forståelse, begynte en nedgang i Islam.
Al- Ghazali (1058- 1111) kan ha virket negativt på tenkningen da han mente at Gud forandret naturlovene slik at det ikke var noe poeng å lete etter en fast lovmessighet i naturen.
Tertullian (ca.160 - 220) Hans
skrift mot kvinners bekledning, kan ha svekket kvinnens stilling i kristendommen. I tråd med dette: Han var typisk nok... negativ til at Tekla hadde undervist og døpt! Hans skrift mot jødene kan ha satt i gang en kjedereasjon av jødehat, med bl.a. synagoger som ble brent.
Hans skrift mot
modalistene kan ha hatt dårlig til innvirkning på den teologiske forståelse av forholdet mellom Gud og Jesus, et forhold som kan sies å gå utover ordenes grenser og ellers bare bør omtales i poesien...
Han var første som skrev teologiske skrifter på latin, og det kan ha flyttet mye av definisjonsmakten innen teologien til Roma (der også rometallene la sin dempning i lang tid på naturvitenskapelig tenkning). Tenkning på andre språk kom i bakgrunnen, selv om det var en fordel av å ha det teologiske arbeidet på et fellesspråk. I Norge måtte vi lide oss gjennom urimelig lange, latinske messer i mange år, der vanlige... folk ikke skjønte hva som ble sagt.
Kristendommen skiftet navn fra "Veien" til "kristendom" i
de første århundrene etter de urkristne samfunn. Veien
er et symbolrikt ord, og hadde vel vært fint å bruke
i dag, men hvis den gamle Vei var en annen utgave av Jesu lære
enn den som ble presset inn i en kirkelig maktstruktur på 3-400-tallet,
er det vel riktig at vi kaller det kristendom. " Veien", slik jeg forstår den, som
en utvikling av mennesket basert på en "opplevende
erkjennelseslære". Den
støtte
derfor, forståelig nok, på uoversiklige vanskeligheter når denne skulle
skrives ned.
De første evangeliene med gresk grunntekst, som er de eldste
skriftlige vi kjenner, er etter mange forskeres mening; Markusevangeliet, som er mer en beretning
om hva Jesus gjorde enn han sa,og et evangelum der Jesus tydelig er bare (ikke så lite det...) menneske. Et utsagnsevangelium, som også kunne bare vært muntlige kilder) det såkalt "Q-evangeliet" (fra tysk:
Quelle=kilde ) med
Jesu visdomsord i utsagnsform ,var sannsynligvis også der. Forskerene regner med at det var "Q"evangeliet", som
man ikke har funnet, men bare beregnet seg frem til, som det hentes
innhold fra i de sammenfallende delene av Matteus- og Lukasevangeliet.
Fra Jesu arameiske tale til gresk skriftspråk gikk det kanskje
ikke så lett:
Den sentrale bønnen i kristendom; Fadervår,
fikk en underlig del i oversettelsen fra muntlig (?) arameisk til den
greske grunnteksten der det er skrevet i norske oversettelsen "Led
oss ikke inn i fristelse" (1930
og 1978/85-oversettelsen av Bibelselskapet (2005-versjonen har en
annen tekst, men jeg synes heller ikke den er teologisk uangripelig...)
Dette er en teologi som er i motsetning til hele resten av Bibelen.
Denne
delen av Fadervår kan dessverre ha vært med på, i
uant stor grad, og forstyrret en bevissthetsutvikling i kristenheten,
når det gjelder den nødvendige
dype selvinnsikt i denne delen av vår virkelighet - det nødvendige i å mestre en styring av impulser som griper inn mot vår vilje.
Er vi fremdeles rammet av andres valg i en "teologisk fristelse"... til en annen Jesus; som Gud selv - og en annen Jesus enn han som opptrer som "Guds tjener" i skrifter fra 1oo-talllet? Det hadde konsekvenser for hans lære, som kom i bakgrunnen..
Tertullian (ca.160 - 220) ser ut til å være en sentral person i dette. Hans
skrift mot kvinners bekledning, kan ha svekket kvinnens stilling i kristendommen. Hans skrift mot jødene kan ha satt i gang en kjedereasjon av jødehat, med bl.a. synagoger som ble brent. Hans skrift mot
modalistene kan ha hatt dårlig til innvirkning på den teologiske forståelse av forholdet mellom Gud og Jesus, et forhold som kan sies å gå utover ordenes grenser og ellers bare bør omtales i poesien...
Han var første som skrev teologiske skrifter på latin, og det kan ha flyttet mye av definisjonsmakten innen teologien til Roma. Tenkning på andre språk kom i bakgrunnen, selv om det var en fordel av å ha det teologiske arbeidet på et fellesspråk. I Norge måtte vi lide oss gjennom urimelig lange, latinske messer i mange år, der vanlige... folk ikke skjønte hva som ble sagt.
En
annen viktig begrensning for utviklingen i Europa, var at romernes
tallsystem, er fatalt lite brukelig til matematiske beregninger (man
tydde til et brettsystem når man skulle gjøre matematiske
beregninger). Tallsystemet fulgte med i historien, og den kristne kulturenes historie. Det sørgelige er at matematikk
ble i en tidlig periode sett på med
en dyp mistro hos store deler av kristenheten.
Dette medvirket igjen til en mangel på vitenskapelig
og kritisk, fornuftig tenkning innen kristendommen. Etter min mening må dette tas
med som en av årsakene til at kristenheten
gikk inn i sin "1000-års natt." Her er
en bok som tar opp denne skjebnesvangre, første perioden av
kristendommens historie. Denne underholdende film om 1 og 0-tallet gir
innsikt om
tallenes bidrag til våre
kulturers utvikling.
For islamske samfunn, som Irak, som fikk det indiske
tallsystem med først tallene 1-9, og så det revolusjonerende,
igjen indiske; 0-tallet senere, ble situasjonen for matematikk og annen
vitenskap en helt annen.
For Iran ble det en dårlige utvikling av den gamle sterke Zarathustra-religionen,
med kongene på 200-300 tallet som ser ut til å ha hatt mindre åndelig innsikt og motarbeidet kristendom (og Zarathustras åpenbaringer). Det ble en dårligere utvikling for at kristendom kunne få en
større innflytelse fra denne religionen. Det er særlig innsikt og respekt for
de fine balanser i skaperverket, som også er å finne i den
gamle indianervisdom, som vi trenger meget mer
av i dag.
Jeg mener at Zarathustra kan tas inn i rekken av de før-kristne
profeter! Han profeterte også om
en frelsende lærer som skulle komme. De tre vise menn i juleevangeliet kan ha vært tenkt som prester i Zarathustrareligionen. Deres stjernekunnskaper (hva nå det kunne være...). kan tyde på det. Iran kunne blitt et meget
sterkt område av kristenheten! De har templer der en dyp symbolsk
"evig" flamme har en sentral plass, akkurat som i det gamle
tempelet til jødene. Religionen er forøvrig å finne lokalt
i Iran i dag, og i byen Mumbai (tidligere kjent som Bombay) i India.
Det er viktig: at man må skille mellom forholdet til
islam som kan være mangslungent og utfordrende.., og forholdet
til muslimer, noe som gjør
det hele også utfordrende, og i håp at dette ikke er blitt for negativt om islam, islam som har hjulpet meg til å forstå dypereliggende problemer inn i vår tid. Så kan den "egenllige Jesus" og hans lære mer og mer bli ført tilbake.
I
dag er kristendommen synlighet presset av ønsket om det "sekulære
samfunn". Det at mange av dens tilhengeres mangler engasjement
og vilje til å sette seg inn i hva de tror på, virker også i
samme retning.
Med åndelighet er det slik at man risikerer å bli et dårligere menneske, enn om man ikke befatter seg med det, hvis man ikke tar det på alvor! Derfor skal man befatte seg med det - og ta det på alvor - et engasjert alvor som balanseres mot fundamentalisme, der fornuft og samvittighet får være med. Så får man bruke alle sine evner til å se dypere inn i alvoret,, som gir gleden - for jo før man oppdager at alvor og glede ikke er motsetninger, men gir vekselvirkning - jo bedre er det for - mye!
-
Hva
kommer ut av dette? Hva blir det nye Europa som ser ut til å gå inn
i en mer utfordrende...
tid med en stor demografisk endring (vi trenger et nytt ord her, plassert i mellom "unulig" og "utfordrende"). Hva er
sannheten; i historisk, teologisk og politisk sammenheng?
Er dette
også et
resultat av drapet på 6 millioner jøder som bodde i Europa?
Vi har ikke hatt noen særlige idéer om de langsiktige virkningene
av dette! At disse jødene forsvant var et enormt tap i mange
dimensjonerg for utviklingen av Europa. Vi fikk ikke det store stor
bidraget fra denne folkegruppen som før. Vi fikk et Europa
med dårligere
tenkeevne! Jødene
er kjent for sin kvalitetsoppdragelse av barn; en oppdragelse til konstruktiv
kritisk tenkning. Den flerkulturelle utvikling og annen "utvikling" hadde
nok i stor grad vært gjenstand for en problematisert analyse
hvis de gode tenkerne og deres mulige etterkommere hadde vært
i blant oss.
Og så tilbake til det flerkulturelle - Er
jeg så i mot "det flerkulturelle samfunn"? - Problemet
er at dette flerkulturelt-ordet ikke er et entydig begrep. Flerkulturelt
kan være veldig mye. Det kan romme i en dårlig utgave; et klanstyrt patriarkalsk
parallellsamfunn og det bedre; et samfunn der ulikheter i en passe mengde stimulerer
til vidsyn og toleranse og ellers bedre utvikling i mange dimensjoner. Jeg har skrevet mer om ideútviklingen rundt begrepet multikutur i Norsk sammenheng i et eget notat.
Avslutter dette med å tenke at fremtiden de neste 20 årene ikke er enkel å forutsi, men hvis mange våkner opp, og ser sitt ansvar fra sitt sted, kan vi sammen kunne se klarere. Oslo kan bli meget annerledes! Vi har kanskje en tidslomme nå for å skaffe oss innsikt til vilje for handling, i en problematisk, vanskelig reversibel, utvikling
- og i sum tenker jeg at islam videreutvikles og Jesus "kommer tilbake til seg selv" i kristendommen - og broer kan bygges -
-
Her fikk jeg med en del historie, også om religioners historisk/idémessige utvikling. Mitt (hobby-) forskningsarbeid med en gammel meningsløshet i en tekst om tema "fristelse" har inspirert til forskning i flere fagfelt.
Etterord: Dette er en tekst jeg begynte på for en del år tilbake. Alvoret i forvitringen av barne- og ungdomskulturen, plasten i havet (og på land), menneskeskapte klimaendringer og energikrisen er altfor mye for de stakkars yngre generasjoner!
Vi arver ikke jorden fra våre foreldre men låner den av våre barn
- Alvoret har innhentet oss- også for hver av oss som kan gå ut av sin tid uten sitt eget livets alvor -